Arbeiderpartiet er om bord, fagforeningene er om bord og ikke minst Industrien er om bord. Nå mangler det bare å få om bord resten av Stortinget og regjeringen

DEL

Leserbrev Rana kan få Norge på skinnene

Når samfunnet stopper er det litt som et tog som sporer av. I de første vognene på toget er det kaos og panikk, men avsporinga rammer oss alle. Nå gjelder det å få toget tilbake på skinnene, og Rana skal være i front.

Rana, Norge og verden har opplevd en real bråstopp etter at koronapandemien slo ut samfunnet. Flere enn 1.500 nye personer og deres familier i Rana opplevde at de sto uten jobb. De hadde ikke trygghet, verken for jobb eller helse.

For å hjelpe bedrifter og arbeidsfolk som ble umiddelbart og direkte rammet – de som satt i de første togvognene –stilte samfunnet opp fort. Det gjaldt frisører, hotellansatte og mange andre i lignende yrker. Hele opposisjonen på Stortinget, ledet av Arbeiderpartiet, tok ansvar. De lyttet til fagforeninger og arbeidsgivere og beordret redningspakker. En førstehjelp som i alle fall ga trygghet mot personlig ruin, midt i all usikkerheten.

Når jeg som klubbleder i en stor produksjonsbedrift har sluppet unna permitteringer, er det lett å puste lettet ut. Lett å tenke vi slapp jo greit unna. Men jeg sitter jo på samme tog, bare noen vogner lengre bak. Spørsmålet man stiller seg var farten lav nok?

Mange økonomer sammenligner tallene vi ser i dag med den store depresjonen på 1930-tallet og kanskje ikke helt uten grunn. Oljeprisen er rekordlav, økonomien svak og arbeidsledigheten høy. Mange mener vi kommer til å endre vaner etter koronarisen, det tror jeg også.

Oljenæringen og leverandørindustrien sitter noen vogner lengre framme, det samme gjør de som produserer deler til biler og fly. Hva gjør vi? Skal vi bare gå bak i restaurantvogna å ta lunsj? Nei, vi skal få toget på skinnene igjen.

29. mai kom Jonas Gahr Støre på besøk til Mo industripark, i nesegrus beundring for det vi får til. AP-lederen mener at Norge skal nok en gang bli en industrinasjon, og jeg kunne ikke vært mer enig.

Her skal Rana og Helgeland ta stor plass. Vi skal bygge ny industri, samtidig som vi skal utvikle det vi har. Vi skal fortsette å produsere stål, silisium og mangan. Men i fremtiden skal vi også produsere batterier, fange CO2 og skape nye produkter. I kommunene rundt Rana skal det produseres varer og tjenester, ferdige batteripakker, ferger og skip elektrifiseres og havmøller vedlikeholdes. Og for å serve det hele skal vi bygge en ny flyplass.

Til dette trengs det nye ranværinger og helgelendinger. De skal vi skaffe oss, ikke fra øykommunene rundt som under jernverksetableringen, men fra Østlandet, Vestlandet og resten av verden.

Arbeiderpartiet er om bord, fagforeningene er om bord og ikke minst Industrien er om bord. Nå mangler det bare å få om bord resten av Stortinget og regjeringen, noen tørre byråkrater i diverse direktorater og statlige selskap. Ja også noen ordførere i diverse nabokommuner.

Dette er min visjon for Helgeland og verden. Den er innen rekkevidde. I Norge har vi tradisjon for å reise oss. Reindustrialisering er en brukt floskel, men samler vi oss i trepartssamarbeidet, slik vi har gjort før, får vi det til. Sånn får vi toget på skinnene igjen.

Lars Yngve Frøysa,
leder for Jernverksklubben på Celsa Armeringsstål

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags