Årboka er et stort dugnadsprosjekt, og det er mange forfattere som står bak årets utgivelse, slik som i tidligere år

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Vår anmelder tar for seg Årbok fra Helgeland.

DEL

BokanmeldelseNordlandsbanens far, presten, politikeren og folkeminneinnsamleren Ole Tobias Olsen er portrettert i den 46. årgangen av Årbok fra Helgeland. Artikkelen er skrevet av Eivind Bråstad Jensen, og inspirerer til å lese mer om denne foregangsmannen i Nordland, født og oppvokst på Bjellånes.

De tjue artiklene i årets utgave favner vidt, med artikler fra nær og fjern fortid. Her får vi prisverdig løftet fra kioskens historie på Helgeland, vi får innblikk i juletradisjoner, om grende- og gårdskraftverk i elektrisitetens barndom, skytterkonger fra Korgen og Vefsn, og mye mer.

Noen av artiklene tar oss inn i skjulte sider i Helgelands rikholdige historie, som vi sjelden får dypdykk i. En av disse skrevet av Eivind Fagerheim fra Rana, som skriver om David Olaus Jakobsen, født i Korgen og oppvokst i Hattfjelldal og Hemnes, som ble den første Madagaskarmisjonæren fra Helgeland. Man kan la seg imponere over hva idealismen og engasjementet førte til, og hva de var villige til å ofre for å hjelpe mennesker på andre siden av jorda. De lot seg føre av sin tro og overbevisning av hva som var rett og riktig, disse ressurssterke unge, som skaffet seg utdanning og kompetanse som det absolutt var behov for her i det fattige Nordland for snart hundre og femti år siden. Man kan reflektere over hva de kunne tilført her hjemme, om perspektivet var vendt mot vårt eget land, i tida like før de store utvandringene til Amerika.

En annen spennende artikkel, for meg som har levd det meste av mitt liv i byer, er Terje Bodøgaards artikkel «Helgelandskysten – leisystemer og båtbruk». Den gir en god oversikt over hvordan leia fra nord til sør på Helgeland ikke var bare ei lei, men flere. Og hvordan dette utviklet seg gjennom århundrene fra før vikingetida. Sentralt her står den teknologiske utviklingen, hvordan utvikling av båter og skip førte til endringer i valg av lei, og da samtidig hvordan lokalsamfunn langs leiene vokste fram og også forsvant som følge av dette. Det sier mye om betydningen av utviklingen av infrastruktur som følge av både naturlige forutsetninger og av teknologien.

Det er flere gode portretter i årboka, der jeg som nevnt likte det av Ole Tobias Olsen meget godt. Av andre vil jeg også framheve Berit Slåttums portrett av keramiker og kunstner Laila Baadstø, som har hatt stor betydning for arbeidet med å bevare Sjøgata i Mosjøen.

Det er også et omfattende portrett av Bjarne Mørk Eidem, samt portretter av flere andre helgelendinger, som er mer kjent i sine lokalsamfunn.

Årboka er et stort dugnadsprosjekt, og det er mange forfattere som står bak årets utgivelse, slik som i tidligere år. Boka er illustrert med fotografier, kart, tabeller og illustrasjoner. Det er med på å gi ekstra forståelse til de enkelte artiklene.

Årboka er også bredt anlagt, i forhold til tema og geografisk utgangspunkt. Slik blir den også ei årbok for hele Helgeland.

Anmeldelse

Anmeldelse

Ivar Hartviksen

Årbok for Helgeland 2015 46. årgang, med 20 forskjellige artikler

Helgeland Historielag Redaktør: Are Andresen

Det er flere gode portretter i årboka, der jeg som nevnt likte det av Ole Tobias Olsen meget godt

Artikkeltags