Ukeslutt
Avinor har aldri hatt til hensikt å la verken bidragsytere eller offentligheten få vite at de pløyde 83 av de 150 privat innsamla flyplass-millionene inn i regnskap så langt tilbake som i 2014.
Det ble kjent da vi i Rana Blad fikk hånd om dokumenter, som var unntatt offentligheten, og på bakgrunn av dette skrev en rekke saker om dette i begynnelsen av juni.
Reaksjonene på sakene våre var sterke. Også fra Avinor si side, som har klaget oss inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Avinor mener Rana Blad fullstendig har misforstått saken, at vi ikke har vært kritisk til valg av kilder, at vi ikke har kontrollert at opplysningene som ble gitt var korrekte, at vi ikke har dekning for vinklinga og titlene på sakene, at de ikke fikk mulighet til å svare for seg i form av samtidig tilsvar, samt at sakene våre om de 83 millionene har fått negative konsekvenser for Avinors ansatte i form av motstand og sterke beskyldninger både på sosiale medier og i lokalsamfunnet, og at vi har bidratt til å svekke omdømmet til Avinor betydelig.
Dette har vi selvsagt svart ut til PFU, og saken skal behandles der 27. september.
Når jeg velger å gjøre det viden kjent at Rana Blad er klaget inn til PFU av Avinor, er det fordi det etter mi oppfatning er en viktig brikke i bildet som nå meget tydelig avtegner seg. Offentlige Avinor liker ikke å få offentlighetens søkelys rettet mot seg.
Avinor fikk et svimlende beløp som ble samla inn på dugnad. En dugnad og ei kronerulling som var til de grader offentlig. En hel by og et omforent næringsliv sto på hodet for å sørge for at hele 150 millioner ble samla inn, og overført til Avinor.
Det ble aldri noen gang i prosessen som ledet fram til at Avinor fikk hånd om disse midlene, kommunisert og offentlig kjent at disse pengene skulle brukes på utgifter som var påløpt mange år tidligere. Det var tydeligvis heller aldri meninga at offentligheten skulle få kjennskap til denne finansieringsmåten, for dokumentene ble altså unntatt offentlighet.
Når Polarsirkelen Lufthavnutvikling og Rana kommune nå forsøker å få informasjon om hvordan Avinor har disponert pengene, som de har fått fra PLU og Rana kommune, nekter altså Avinor å gi innsyn i regnskapene. Det er nesten så en ikke tror det er mulig å være mer arrogant.
Særlig bekymret for omdømmet sitt, kan umulig Avinor være når de svarer at: Vi har en viss forståelse for at det lokale bidraget til flyplassbyggingen kan gi et ønske om innsyn i Avinors regnskaper.
En viss forståelse altså. Dette vitner om ei godt utvikla ovenfra og ned-holdning, for å si det forsiktig.
Og Avinor fortsetter: Selv om det er utvilsomt at bidraget i sin helhet går til å realisere utbyggingen. I forhold til offentleglova og interesseavveiningen etter § 11, er imidlertid ikke spørsmålet hva PLU som avtalepart kan kreve, men om interessene il alle/enhver (offentligheten) tilsier at Avinors detaljerte prosjektregnskaper bør gjøres offentlige. Vår vurdering er at offentlighetens interesser i denne saken ikke veier tyngre enn Avinors behov for å unnta fra innsyn detaljerte regnskaper ifb. med prosjektgjennomføringen.
Avinor vurderer altså at Avinor sine behov veier tyngre enn offentlighetens interesse. Med tanke på at Avinor ønsket å holde hemmelig at de brukte de 83 millionene til å dekke merkostnader de har hatt, er det kanskje ikke rart at Avinor mener Avinor sine behov veier tyngst i denne saken.
Konsernsjef Espen Haaland i Haaland-konsernet, som har bidratt med betydelige beløp i millionspleisen, er sjokkert over at Avinor ikke vil gi innsyn i regnskapene. PLU-styreleder Ole M. Kolstad er på si side skuffet.
De og alle de andre som har bladd opp i denne spesielle spleisen, burde i tillegg til å bli sjokkert og skuffet, bli forbanna. Og kanskje til og med mistenksomme.
Avinor anser prosjektregnskapet som organinterne dokumenter, som Avinor kan unnta fra innsyn. Når dokumenter helt eller delvis kan unntas, skal det vurderes om det likevel bør gis innsyn ut over det Avinor har plikt til å gi etter loven (meirinnsyn, § 11). Innsyn bør gis dersom «omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak». Det gjelder imidlertid ingen plikt til å gi merinnsyn.
Avinor kan altså, men vil ikke. Da får de pent finne seg i at involverte parter og Rana Blad, og dermed offentligheten, stiller spørsmål ved hva pengene fra tidenes spleiselag faktisk er gått til.
Det mistenksomhetens slør som nå kastes over Avinor, kan de i hurtigtogsfart selv kaste av seg. Ved at Avinor/departementet, når innsynsnekten påklages, gir innsyn. Så enkelt, men kanskje likevel så vanskelig.
Når det gjelder å svekke Avinor sitt omdømme, synes det klart at det trenger de ikke å skylde på Rana Blad for. Det klarer de utmerket godt på egen hånd.
Avinor nekter å vise regnskapet som viser hva de har brukt pengene fra Rana på: – Det minste vi kan forlange er at vi får innsyn
Avinor tok over 83 millioner kroner av pengene som er samlet inn av folk og næringsliv i Rana for å dekke opp gammel gjeld: - Et alvorlig tillitsbrudd
Avinor mener de er misforstått og forsikrer: – Pengene vil gå til bygging av ny flyplass
Giverne til flyplassprosjektet er sjokkerte over framgangsmåten til Avinor: – Jeg er helt satt ut
