Vil gjøre ranværingene bevisste på sine samiske røtter: – Det er sannsynligvis mange i Rana som har umesamisk blod uten at de vet om det

Katarina Barukk, Marja Mortensson og Fransisca Kappfjell Herbst brenner for samisk kultur og historie. Nå vil de øke folks bevissthet ved hjelp av musikk.

Katarina Barukk, Marja Mortensson og Fransisca Kappfjell Herbst brenner for samisk kultur og historie. Nå vil de øke folks bevissthet ved hjelp av musikk. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I år er det 100 år siden det første samiske landsmøtet fant sted. Det skal markeres over det ganske land, og vi har gode grunner til å markere det i Rana.

DEL

Her er dypere samiske spor enn folk flest er klar over. Marja Mortensson, Katarina Barruk og Fransisca Kappfjell Herbst ser gjerne at ranværingene blir mer bevisste på sine samiske aner.

Bakeribyggfestivalen

I kveld står Mortensson og Barruk på scenen i Bakeribygget for å tale samenes sak i musikalsk form. Med seg har de et band bestående av de renommerte jazzmusikerne Daniel Herskedal (tuba), Espen Berg (piano) og Stian Lundberg (perkusjon).

Musikken er en blanding av egne komposisjoner og tradisjonelle sanger arrangert av musikerne.

– Musikk er en positivt drivkraft som setter tankene i sving, sier Barruk.

– Det som er kult med konseptet er at den tradisjonelle sørsamiske og umesamiske joiken møter jazzmusikernes uttrykk.

Utgangspunktet for konserten er en skolekonsert de har reist rundt med med mål om å formidle samisk historie og kunnskap til barn og unge.

– Det er veldig viktig. Selv om man vet at situasjonen ser ut som den gjør blir man sjokkert over hvor lite samisk det er i skolen. Det er mye kunnskap som finnes, og kunnskap er viktig for å forebygge rasisme, sier Barruk.

Forkjemper for samene

I forkant av konserten vil Fransisca Kappfjell Herbst holde en introduksjon. Hun er en sterk forkjemper for samenes sak og kjempet i front da den samiske skolen i Hattfjelldalen nylig atter en gang måtte slåss for å unngå nedleggelse. Hun synes kampen for samisk språk og identitet er tung.

– Selv om vi roper så er det vanskelig å nå ut, sier hun og trekker fram filmen «Sameblod» som et hårreisende eksempel.

– Den har gått på alle store internasjonale filmfestivaler og vunnet masse priser, men det har ikke stått et ord i norske aviser om den. Det er et typisk tegn. Det samiske selger ikke aviser med mindre det handler om Mikkel Gaup, sier hun oppgitt.

Kappfjell Herbst støtter helhjertet opp om Mortenssons og Barruks musikalske engasjement og gleder seg til konserten.

– For meg betyr det mye å ha musikk på samisk, og det er fint å kunne vise at vi har andre samiske artister enn Mari Boine, sier hun.

Umesamisk område

Ranas samiske historie gjør jentenes konsert ekstra aktuell. Mange vet kanskje ikke at Rana fra gammelt av er en del av et umesamisk område.

– Her bodde det primært samer, men i dag er det ingen ranværingsfamilier som snakker samisk. Det er sannsynligvis mange i Rana som har umesamisk blod uten at de vet om det, sier Kappfjell Herbst.

– Det er fint at man får de umesamiske fram, det er noe som er lite snakket om, sier Mortensson.

– Derfor er det så spesielt og fint å få komme hit og spille umesamisk musikk på et sånt område. Vi håper å forsterke folks bevissthet gjennom musikken.

– Det handler om å se det historiske, fortsetter Mortensson.

– Historiene fins jo fortsatt, stemmene finns fortsatt, alt det gamle ligger her. Det gjelder bare å få det fram i lyset.

Artikkeltags