Den Ukrainske Forening i Rana tok kontakt med lokalpolitiker Alf Helge Straumfors for fem uker siden for å stille spørsmål angående barnehagesituasjonen og skoletilbud som barn til ukrainske flyktninger får i Rana kommune.

Vi la merke til at spørsmålet skapte debatt i kommentarfeltene. Litt senere ble det publisert en artikkel i Rana Blad med en ansatt i Rana kommune der det virket som hun oppfattet spørsmålet fra politikeren som et personlig angrep.

Dessverre fikk verken barn, foresatte eller foreningen anledning til å kommentere saken. Noe vi synes burde vært gitt, spesielt når den ansatte uttrykker seg på vegne av barna i klasserommet om hva de synes om opplæringen. Det hadde også vært fint å informere foresatte om at deres barn ble offentlig tema.

Fem uker senere er det fortsatt uavklart både med barnehage og morsmålsopplæring i Rana kommune, og derfor vil vi stille de samme spørsmålene nok en gang. Vi antar dette igjen vil skape debatt, og derfor kommer vi med dette leserbrevet.

Kampen for barnehageplass er en gammel kvinnekamp

Det er ikke noe nytt at det er vanskelig med barnehageplass, og Den Ukrainske Forening er klar over det. Vi ønsker på ingen måte at ukrainske flyktninger skal «snike i køen» foran andre barn. Samtidig er det naturlig å forvente at når Rana kommune ønsker å ta imot flyktninger i barnehagealder er det tilstrekkelig med barnehageplasser, noe det virker som det ikke er.

Et konkret tilfelle: Et flyktningbarn som har bodd i Mo i Rana siden 5. mai, først på asylmottaket og senere i permanent bolig, har ennå ikke fått barnehageplass. Det aktuelle barnet ble jaget av bomber, revet løs fra sin far og opplevde en traumatisk reise til en trygg plass. Mora er veldig takknemlig for at Norge gir midlertidig beskyttelse.

Barnet har møtt veldig få jevnaldrende det siste halve året på grunn av manglende barnehagetilbud. Dette er stor psykisk påkjenning for barnet ikke å få en arena til å kommunisere med andre barn. Samtidig kan man si at den faglige utvikling som skal foregå i barnehage har stoppet opp siden tilbudet ikke er til stede.

Moren til barnet har fått tilbud om å begynne på språkopplæring, men på grunn av manglende barnehagetilbud har hun tatt barnet med på undervisningen til voksenopplæring. Det er verken bra for barnet eller for kvinnen som ikke får mulig til å konsentrere seg om den viktige språkopplæringen.

Det er vanlig for ukrainske kvinner å delta i yrkeslivet og nødvendig språkkompetanse er en av få hindringer til å delta i yrkeslivet i Norge. Nå har hun fått beskjed om at hun ikke skal fortsette med norskopplæring, og skal i stedet sitte hjemme og passe på barnet på grunn av manglende barnehageplass. Dette ser vi ikke som flyktningene sin kamp for å bli integrert. Det er først og fremst en kvinnekamp om å få lov å delta i arbeidslivet og ikke være hjemmeværende. Det er hun foreløpig tvunget til av Rana kommune.

Språk og identitet henger sammen

Det å få lov å snakke sitt morsmål og få undervisning på morsmålet er et av de grunnleggende pilarer i det demokratiske samfunnet. Forskning viser også at opplæring på morsmål fører til bedre skoleresultater. Men det er dessverre en virkelig at det foregår undervisning på russisk til ukrainske barn, også til dem som har ukrainsk som morsmål.

Vi ønsker ikke å komme i diskusjon om likheter og ulikheter mellom språk i tidligere sovjetrepublikker som ble oppløst for over 30 år siden. Det er forskjell mellom ukrainsk og andre slaviske språk, samtidig ukrainere har ikke store problemer med å forstå polsk eller belarussisk. Men det er forskjell på å forstå språk og hvilket språk det er pedagogisk hensiktsmessig å bruke i opplæringen. Vi tror de fleste i Norge forstår både engelsk og svensk, men fåtallet ville akseptert at undervisningen på skolen foregikk utelukkende på engelsk eller svensk, om norsk ble uønsket.

Når det gjelder ukrainsk språk er saken enda viktigere for ukrainere flest. Det første russiske styresmakter gjør i okkuperte områder er å avvikle ukrainsk undervisning, brenner ukrainske skolebøker og skaffe russiskspråklige lærere fra Russland. Dette er bevis på hvor viktig det er med ukrainsk språk og identitet for vanlige ukrainere. Russisk språk kan ofte assosieres med okkupasjon, plyndringer, voldtekt og Russlands blodige statsoverhode. Spesielt etter 24. februar.

At ukrainske barn i Rana kommune får opplæring på russisk er uforståelig. Vi håper virkelig at skoleledelsen, ansatte i Rana kommune og samfunnet forøvrig har forståelse for at det foregår en blodig krig der russifisering og innføring av russisk språk i Ukraina er et av målene med krigen. Vi stiller oss uforstående til at Rana kommune ikke ønsker å skaffe seg kompetanse på dette området, spesielt sett i lys av antall ukrainske flykninger som kommer både til Norge og Mo i Rana.

Ukrainske flyktninger er ressurs

Dette brevet er utarbeidet på bakgrunn av henvendelse fra flyktninger til vår forening. En av de tingene de ønsker å videreformidle at de er veldig takknemlig for alt de har fått, både i Norge og i Rana.

Samtidig føler de fleste flyktningene seg ukomfortabel med ikke å delta i arbeidslivet og foreløpig få utbetaling kun fra det offentlige. De aller fleste var i fullt arbeid 24. februar 2022 og det er belastende for dem ikke å bidra gjennom arbeid til samfunnet. De ønsker å lære språket raskest mulig, og bidra til det rause og åpne samfunnet som de ble godt mottatt av.

Men barnehageplasser og språkopplæring må være på plass for rask integrering. Vi ber alle beslutningstakere i Rana om å se på ukrainere som en ressurs.

Det verste som kan skje med ukrainske flyktninger er at det dannes gettoer, og vår forening har en visjon om å hjelpe dem å åpne dørene til det norske samfunnet. Om man liker det eller ikke, vil vi fortsette vår kamp gjennom demokratiske kanaler til å løse det som ikke fungerer. Dette fordi vi ønsker det beste for flyktningene og det lokale samfunnet.

Mykyta Konovalov på vegne av Den Ukrainske Forening i Rana.


Les også: