Åpent brev til Hulda Gunnlaugsdottir, om sommerstengte fødeavdelinger på Helgeland

I februar kom nyheten om at fødeavdelingene på Mo og i Sandnessjøen igjen må bytte på å holde stengt i sommer. Dette til tross for at fødeavdelingen på Mo ser ut til å ha forutsetninger for å holde åpent hele sommeren, og dermed gi kortere reisevei til Helgelands fødende, samt styrke den totale fødekapasiteten på Helgeland disse ukene. Etter det siste årets hendelser i organisasjonen har du fått meg til å lure Hulda, på om du har glemt at du i 2020 skrev et avisinnlegg til helgelendingene om dine mål for det Nye Helgelandssykehuset. Et sykehus med «pasienten i fokus». Du ba alle helgelendinger om å «sammen skape Norges beste lokalsykehus»? Et sykehus hvor man skulle jobbe for kvalitet og pasientsikkerhet. Det er vel egentlig ikke avisinnlegget jeg lurer på om du husker, men målene.

Selv om temaet er diskutert opp og ned i mente i media, i fagmiljøene og i befolkningen så nevner jeg likevel flyttingen av tarmkreftkirurgien fra Helgeland til Bodø i 2021. Som du vet var det behov for å utrede resultater etter tarmkreftoperasjoner i Sandnessjøen. I samme slengen ble tarmkreftkirurgien også stengt ned og flyttet fra Mo til Bodø, selv om det ikke fantes noen faglig begrunnelse for denne avgjørelsen.

Mulige årsaker har siden vært mye spekulert i fra alle hold, men du og de fleste andre på Helgeland er såpass godt kjent med denne saken at jeg ikke skal gå nærmere inn på det her. Det er likevel verdt å minne om at denne avgjørelsen ikke overraskende viste seg å gå ut over pasientene (og etter siste tids hendelser også ser ut til å gjøre en god stund fremover…). Det kom som kjent etter hvert frem at det var blitt (og er) for lang ventetid på slike operasjoner ved sykehuset i Bodø, og dermed ble fristene som er vedtatt i anbefalte pakkeforløp for tarmkreft brutt. Pasientene får god medisinsk behandling til slutt, men påkjenningen med å gå rundt med bekymringene disse pasientene og deres familier har hatt, den er på ingen måter en ubetydelig faktor (i tillegg regner jeg med at du vet at fristene i et pakkeforløp også satt av en medisinsk årsak). Det er derfor mildt sagt skuffende at historien nå gjentar seg.

For så kom som nevnt nyheten om sommerstengte fødeavdelinger også dette året, etter at sykehuset tidligere har erklært sine mål om at begge avdelingene skulle holde åpent hele sommeren. Plasstillitsvalgt jordmor i Mo i Rana har vært ute i media og opplyst om at det så langt ikke foreligger noen gode begrunnelser fra deg og ledelsen for å stenge fødeavdelingen på Mo i sommer. De har dekket opp en forsvarlig turnus, og mener de har alle forutsetninger for å kunne gjennomføre dette på en god måte, både for ansatte og pasienter. Ledelsen angir at de er uenige i dette, men dere har visstnok ikke engang møtt de ansatte på fødeavdelingen i deres ønske om samtale rundt dette.

Medisinsk direktør har uttalt i media at sommerstenging på Mo har sammenheng med at man får en mer usikker bemanning resten av året, men hvis dette ikke engang er diskutert med ansatte og tillitsvalgte, så lurer vel ikke bare jeg på om det er hold i det hun sier. Og det gjør igjen at noen, i alle fall jeg, begynner å spekulere i om det kan finnes andre årsaker. Årsaker som dreier seg mer om politiske og strategiske forhold i det Nye Helgelandssykehuset. Men det hadde som du vel vet vært drøyt Hulda, du vil tross alt skape Norges beste lokalsykehus, og da er det pasienten som er i fokus. Men så lenge ledelsen forholder seg tause, ikke vil gå i samtale med fødeavdelingene, og kommer med forklaringer i media som ikke høres plausible ut, så må du forvente at også denne gangen er tilliten lav til at det faktisk er «pasienten» som er viktig for ledelsen i Helgelandssykehuset.

Så kan jeg fortelle deg noe av grunnen til at dette er så viktig for meg. Jeg er nemlig en av de som bor på Mo, og har termin i midten av juli. Det er altså midt i perioden det skal veksles mellom hvilke av de to fødeavdelingene som holder åpent, dermed blir det usikkert til siste stund hvor jeg faktisk skal føde. I mitt forrige svangerskap fikk jeg alvorlige svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, noe som medfører at jeg denne gangen er i et risikosvangerskap. Heldigvis følges jeg opp av dyktige leger og jordmødre her på Mo, men bekymringen for at noe skal oppstå igjen er vanskelig å legge bak seg. Jeg hadde likevel klart å slå meg til ro med at legene og jordmødrene som følger meg opp fremover er kjente for meg, og skal ta seg av meg når jeg skal føde. Fødeavdelingen er kjent og nær, og jeg følte meg godt ivaretatt her forrige gang.

Det har gitt en slags ro i forhold til det som skal skje. Etter nyheten om at avdelingene likevel skal veksle på å holde åpent, så har det vært veldig vanskelig å kontrollere bekymringer og tårer. «Svangerskapshormoner» tenker du kanskje, og ja, det hjelper vel ikke. Men så er det den faktiske situasjonen jeg befinner meg i nå. Jeg er pasienten som skal være i fokus. Det føles ikke slik. Og det er jordmødrene som får jobben med å berolige slike som meg. De sier at fødetilbudet på Helgeland er trygt og godt også sommeren 2022, selv med lengre avstand til fødeavdeling.

Men sånne som meg er ikke alltid så lett å berolige. En norsk studie fra 2017 viste at det er høyere dødelighet for barnet ved uplanlagt fødsel utenfor sykehus, enn ved fødsler i sykehus. Det er likevel fortsatt lav risiko, siden svært få barn i Norge dør etter fødsel, men realiteten er vel at du i dette tilfellet velger å utsette noen barn som fødes på Helgeland (som mitt) for større risiko enn det som ser ut til å være nødvendig? Det kan gå galt her også skjønner du. I 2021 fortalte en jordmor fra Helgeland i NRKs podcastserie «Exit Bygda» om en dramatisk transportfødsel mellom Mosjøen og Sandnessjøen. Barnet ble født uten puls i ambulanse på Helgelandsbrua. Heldigvis gikk det bra den gangen, men er du sikker Hulda, på at det går like bra neste gang?

Til slutt må jeg vel fullføre parallellen mellom stengt tarmkreftkirurgi på Mo og sommerstengt fødeavdeling, hvis den ikke er opplagt; Selv om vi som skal føde i sommer vet at dette sannsynligvis går bra til slutt (som det forhåpentligvis også har gjort med kreftpasientene), så får vi en økt unødvendig medisinsk risiko knyttet til fødselen, og vi preges av unødvendig bekymring. Og det uten at det foreligger faglige begrunnelser for hvorfor det blir slik. Det er neppe i tråd med dine ambisjoner om Norges beste lokalsykehus?

Tina Vollen,
Mo i Rana