To bortkasta år. To år med uforståelige utsettelser. To år med unødvendig venting. To år med et helsepolitisk uverdig spill. To år med neglisjering av fagfolk. To år med bråk og innblanding fra 11 ordførere som har lagt seg opp i et fagfelt de åpenbart ikke har kompetanse på. To år med lokaliseringstull. To år for skrekkslagne kreftpasienter som har stått i en uakseptabel, og til alt overmål unødvendig, lang operasjonskø.

To år etter det famøse vedtaket om over natta å flytte tarmkreftoperasjonene fra Helgelandssykehuset Mo i Rana til Nordlandssykehuset i Bodø, skal slike operasjoner igjen utføres. På Helglandssykehuset i Mo i Rana. Ringen er således slutta når Helse Nord-direktør Cecilie Daae overfor sitt eget styre nå foreslår å tilbakeføre tarmkreftoperasjonene til sykehuset disse operasjonene i utgangspunktet aldri skulle vært flyttet fra.

At hun og styret hennes har gått i ring, har vært rimelig åpenbart. Lenge. De har valgt politikk foran pasienter. Og politikken er slett ikke lagt til side, for Daae foreslår å tilbakeføre tarmkreftkirurgien i to trinn: Først til sykehuset i Mo i Rana og deretter til Sandnessjøen. Denne funksjonen skal altså til hovedsykehuset, koste hva det koste vil, synes det som.

Vi husker alle at operasjonene i Mo i Rana, gjennom det som var en merkverdig kollektiv avstraffelse fordi dødstallene på sykehuset i Sandnessjøen var urovekkende høye, over natta ble fjerna.

I saksutredninga til styret sitt skriver Daae nå at «Helgelendinger bør igjen få dette behandlingstilbudet i sin egen region. Det vil også avlaste spesielt Nordlandssykehuset og bidra til å øke kapasiteten på̊ gastrooperasjoner i Nord-Norge og dermed også̊ bidra til å̊ redusere køen og bedre måloppnåelsen på̊ denne typen operasjoner i hele landsdelen».

Nei du sier ikke det?

Behandlinga av tarmkreftkirurgisaken er fra Helse Nord si side så amatørmessig og skandaløst håndtert at det er til å grine av. Det er det ikke bare opprørte pasienter, berørte pårørende, engasjerte nord-helgelendinger og en skrivefør sjefredaktør i Rana Blad som synes.

Jeg pleier å si at en skal være forsiktig med hva en ønsker seg, for det kan faktisk være at en får det. Slik tilfellet nå viser seg å være med de eksterne ekspertene som Helse Nord fant det nødvendig å innhente.

Jeg antar at det spesialist i generell og gastroenterologisk kirurgi dr.philos. Hans H. Wasmuth anfører om Helgelandssykehuset i Sandnessjøen, ikke egentlig var det Helse Nord-styreleder Renate Larsen var på jakt etter da Helse Nord la ut på enda en utredningsvei tidligere i vår.

For her er det klar tale:

– Samlet sett er det klart at kirurgene ved Sandnessjøen ikke har hatt de nødvendige ferdigheter.

– Mo i Rana har allerede (pr. 2020) leger som har vist at de behersker tykktarmskreft kirurgi.

– Sandnessjøen må tilføres slike, og de kan ikke med noen styrke hevde at de leger som tidligere bedrev kreftkirurgi ved Sandnessjøen fortsatt kan gjøre dette.

Helse Nord har altså ikke noe valg lenger. Skal denne funksjonen tilbake til Helgeland nå, må den legges til Mo i Rana og ikke til Sandnessjøen. Slik sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir foreslo, og styret i Helgelandssykehuset vedtok. Men som Helse Nord-styret overkjørte gjennom ei ytterligere utredning. Som altså har endt med, for dem, en ubeleilig konklusjon. Likevel gir ikke Helse Nord opp å frarøve Helgelandssykehuset Mo i Rana denne funksjonen. For Daae mener at den om to år skal til Sandnessjøen, til et sykehus som altså må tilføres leger for å kunne bedrive kreftkirurgi. Ufattelig!

Skal dette sykehuset, som også hadde et systematisk avvik på dødelighet, belønnes med å få tarmkreftkirurgien permanent? Det kan skje om Helse Nord-styret følger direktørens innstilling om at operasjoner i Mo i Rana bare skal utføres fra september i år og fram til 2024.

Riktignok skal det i forkant av ei flytting til Sandnessjøen gjøres ei vurdering av faglig forsvarlighet, kapasitet og kompetanse. Basert på det vi vet om Helse Nord sin motvilje mot å ta hensyn til vurderinger, hvor Sandnessjøen ikke kommer fordelaktig ut, er det grunn til å frykte at konklusjonen allerede er gitt. Den politiske prestisjen kommer igjen til å bli utslagsgivende i styrerommet.

Nå skal ikke operasjoner utføres i styrerommet. Det som i praksis blir utslagsgivende i 2024, kan verken styremedlemmer eller politikere gjøre noe som helst med. Heldigvis. De bestemmer nemlig ikke hvor fagfolk skal jobbe. Uansett om de henger merkelappen «hovedsykehus» på det ene av to sykehus på Helgeland.

De neste to åra kommer det ikke til å bli utført en eneste tarmkreftoperasjon på «hovedsykehuset», mens fagfolkene i Mo i Rana skrubber inn og inntar operasjonssalene igjen.

De neste to åra kommer de garantert ikke til å kaste bort. I 2024 kan det fort vise seg at tarmkreftkirurgien forblir i Mo i Rana.