På onsdag publiserte Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse for studenter 12 år etter forrige gang den ble gjort.
Undersøkelsen viser at over halvparten av studentene oppgir at de jobber for å ha råd til mat og bolig.
Nærmere halvparten av studentene mener at støtten fra Lånekassen ikke strekker til.
– Deltidsjobb gir nyttig arbeidserfaring, og studenter er viktige bidragsytere i arbeidslivet. Men i dag er mange studenter helt avhengig av å jobbe for å få endene til å møtes. Akademikerne frykter større sosiale forskjeller og at studenter uten hjelp hjemmefra velger å slutte på studiene, sier Akademikernes konstituerte leder Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.
Studiestøtten økte med to prosent
Akademikerne sier at studenter i dag får mer enn halve inntekten sin fra jobb.
Selv om studiestøtten er økt med to prosent fra og med i høst, mener Akademikerne at studiestøtten bør være på 1,5 G, som vil si 167 216 kroner i år.
Studiestøtten for det akademiske året 2022/23 er på 128 887 kroner.
– Studentene ble hardt rammet av koronarestriksjonene, og nå fører skyhøye priser til et enda strammere studentbudsjett, sier Randeberg, og påpeker at undersøkelsen ble utført i november og desember i fjor og prisene har økt siden.
Randeberg mener studiestøtten i dag, ikke er noe man kan leve av og legger til at ikke alle får økonomisk hjelp hjemmefra og derfor er mange studenter avhengig av deltidsjobb.
Forventninger til regjeringen
De hevder det er nærmest umulig for studenter å klare seg uten deltidsjobb eller økonomisk støtte hjemmefra fordi studiestøtten er brukt opp før boutgiftene er betalt. Leieprisen varierer mye, men den har jevnt over ved alle studiesteder økt kraftig den siste tiden.
– Vi forventer at regjeringen som gikk til valg på å utjevne sosiale forskjeller, sørger for at studiestøtten øker slik at alle har reell mulighet å studere – uavhengig av økonomisk bakgrunn.