For få dager siden ble det kjent at konsulentselskapet Sweco anbefaler fem tomter på Alstenøya for framtidens sykehus, ingen i Leirfjord. Det fikk ordfører Berit Hundåla i Vefsn til å uttale at med et nytt sykehus på Alstenøya kombinert med en eventuell DMS i Mosjøen og en DMS i Brønnøysund, så fryktet hun at Helgeland til slutt ender opp med ett sykehus i Mo i Rana.

Hva tenker du om at tomtene i Tovåsen er vraket som alternativ for det nye sykehuset på Helgeland?

– Jeg har så vidt begynt å lese gjennom rapporten, og for meg ser det ut som det bare ei gjort ei overfladisk vurdering. Det som er viktig ikke bare for Vefsn, men for pasientene på Helgeland og alle de ansatte som skal flytte til et nytt sykehus, er at pendleravstanden må tas hensyn til. Sykehuset vil få funksjoner som pasienter fra hele Helgeland skal dra nytte av, og da tenker jeg at det blir liggende for usentralt om det blir på Alstenøya. Vi vet jo at det er mange som er ansatt ved sykehuset som ikke bor i Alstahaug, og Alstahaug greier ikke rekruttere absolutt alle ansatte når sykehuset blir større enn i dag. Og så står det i rapporten at det blir for vanskelig for pasienter fra Alstahaug å komme seg til sykehus dersom det ligger på fastlandssiden, men herregud, hva med de andre pasientene på Helgeland? De må også over den brua. For meg virker det som om det er tatt noen lettvinte konklusjoner. Og så drar de også fram dette med avstand til flyplass. Jeg tenker det må være til fordel for et sykehus at man har tilgang til to flyplasser. Sandnessjøen og Mosjøen utfyller hverandre i dårlig vær. Ut fra det tenker jeg nesten at noen har bestemt seg for konklusjonen først, og lagt premissene etterpå.

Hvordan skal du og Vefsn jobbe videre med denne saken?

– Hulda Gunnlaugsdottir inviterer til et innspillsmøte med kommunene. Den muligheten skal vi bruke. Jeg ser at ansatte fra begge sykehusene er ute med sine tillitsvalgte om å ta inn flere tomter. Det er noe med at vi som pasienter fortjener et godt sykehustilbud, og hvordan skal vi greie det om sykehuset blir for langt unna?

Hvorfor har du og Vefsn argumentert for å plassere sykehuset på aksen, for så å protestere når sykehuset blir lagt på aksen?

– Da vi i Vefsn gikk inn i et samarbeid med 11 andre kommuner, vi var jo 12 først, sa vi at sykehuset måtte ligge et sted på aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen, men ikke i Mosjøen og ikke i Sandnessjøen. Først ble tomtene i Mosjøen skrotet. Så kom Nyland som eneste alternativ fra Vefsn. Så ble det sagt at det skulle være to sykehus i det nye Helgelandssykehuset, og det ene skulle ligge i Sandnessjøen og omegn. Vi har vært klar på at det er «i omegn» som gjelder for oss. Ikke Sandnessjøen. Vi har fått klare signal fra ansatte i Mosjøen og folk fra kommunene rundt, at de syns det er for langt å kjøre til Mo og Sandnessjøen.

Hvordan kommer samarbeidet mellom de 11 kommunene til å fortone seg framover?

– Vi har to regionråd som har slått seg sammen til ett, og når vi møtes, ordførere og opposisjonsledere, er vi veldig enige om de store sakene. Det syns jeg er flott. Om vi ikke klarer å samarbeide, vil vi ikke få til utvikling. Men jeg skulle gjerne sett at hele Helgeland var samlet i ett regionråd. Kanskje hadde det dempet noen av motsetningene i vår region.

Hva må til for å få et bedre samarbeid?

– Vi må få avklart de store sakene som rir oss nå, og så tror jeg vi må møtes. Vi må få noen felles prosjekt som alle føler at de tar del i.

Det snakkes mye om ranahat, hvilket forhold har du til Rana?

– Jeg har et veldig godt forhold til Rana og jeg har mange gode venner der. I 40 år har jeg drevet som sauebonde og jeg har hatt kontakt med kolleger fra Rana i alle år. Jeg har en fortid fra SV og satt i kommunestyret og fylkestinget for dem i 20 år. I 1987 kom jeg inn i politikken og var med til 2007. Etter det var jeg nestleder i Norges Bondelag og satt i styret der i sju år. Hovedårsaken til at jeg bytta parti var rovdyrsaken. Det var håpløst å få gjennomslag for det i mitt parti, men jeg har hatt mange gode samtaler med Inge Myrvoll (tidligere ordfører i Rana, SV). Selv om jeg skiftet parti hadde jeg kontakt med han helt til han døde.

I 2015 tok Hundåla steget inn i politikken igjen.

– Jeg hadde ikke planlagt det, men jeg ble spurt om å stå på lista. Det endte med et voldsomt valgskred og jeg kom inn som en av to representanter fra Senterpartiet. Før valget i 2019 ble jeg spurt om å stå på topplassen og jeg sa ja i trygg forvissning om at jeg i alle fall ikke skulle bli ordfører. Senterpartiet har vært et lite parti i Vefsn i mange år, og kommunen har kun hatt Ap-ordførere siden 1926, så det var ingenting som tilsa at jeg skulle bli det.

Hvilke forventninger hadde du da du kom inn i din nye rolle?

– Jeg hadde ikke så mye forventninger. Men jeg hadde lang erfaring fra organisasjonsliv og politikk, og andre hadde fått det til før meg. Og så tenkte jeg at vettet er nok sånn høvelig fordelt blant innbyggerne i en kommune, så jeg må bruke at det jeg har med meg av kunnskap – og det fungerer.

Hvordan kombinerer du å være ordfører med å være bonde?

– Jeg er heldig som har en mann som har ukependlet i alle år i Jernbaneverket. I 2017 gikk han av med pensjon, så han er hjemme og passer gården. Selv er jeg jo i byen, og mer eller mindre ukependler. Vi bor i Hundåla, ei lita bygd i Vefsnfjorden og er avhengig av fergeforbindelse. På sørsiden er vi 50 mennesker som bor fordelt i tre bygder. Der har jeg bodd siden 1982 da vi overtok gården som faren min vokste opp på. Men jeg er født på Olderskog. I Mosjøen har vi ei pendlerleilighet fra den tiden mannen min pendlet og den har vi valgt å beholde. Og så var det veldig praktisk når ungene var mindre og gikk på skole der.

Hva gjør ungene?

– Vi har ei datter som er sykepleier i Oslo og som tar videreutdanning der, og så har vi ei som flyttet tilbake til Vefsn som veterinær, og som har vært med og bygge opp en ny klinikk i Mosjøen.

Hva er hobbyene dine?

– Jeg har lagt til side de fleste hobbyene mine akkurat nå, men jeg liker håndarbeid, baking og å lese bøker. Og så er jeg glad i å gå på fjellet. Jeg elsker den tiden når sauene er på beite, da er jeg mye ute og ser etter dem. Og så er jeg glad i å plukke bær og sopp. For tiden kjennes det litt ut som om jeg bare leser saksdokumenter og utredninger.

Hva kan du si om deg selv som vi ikke vet om?

– Akkurat når du er ordfører så er du bare ordfører, men jeg satt jo i styret i Bondelaget og jobbet med internasjonal landbrukspolitikk i noen år. Jeg satt i styret i verdensorganisasjonen for bønder og representerte Europa.

Hva vil du si til folket i Rana?

– Jeg ser at Rana Blad er krass i kritikken mot meg som ordfører og oss her, men alle ordførere skal arbeide for det som er best for sine egne innbyggere. Noen ganger må man løfte blikket og se framover når det gjelder helsevesenet. Vi som pasienter kommer til å stille strengere og strengere krav til det sykehuset som skal behandle oss, og vi ser at det allerede i dag er pasientflukt fra Helgeland og sørover. Jeg mener det er et tegn på at helsetilbudet ikke er godt nok. Og da må vi kanskje være villige til å gi slipp på noe for å få til noe som er enda bedre.

Enkelte mener du har solgt sykehuset i Vefsn til fordel for Alstahaug. Hva sier du til dem?

– Det har jeg ikke gjort. Sykehuset i Mosjøen har vært nedleggingstruet siden 2004 da fødeavdelinga og akuttkirurgien forsvant. Vi har jobbet for å samle alt i ett stort sykehus på Helgeland, men vi skjønte fort at selv om vi mente vi hadde det beste tomta å tilby i Holandsvika på Nyland, var det ikke støtte til det fra noen. Vi var nødt til å gi slipp på egen kommune, men det er jo nært likevel. Tovåsen er et område som ligger nært Sandnessjøen, Mosjøen og har fergeforbindelse fra Nesna, og det ligger nærmere Grane og deler av Brønnøy enn det Rana gjør, så sånn sett er det en god lokalisering.

Hva tror du enden på visa blir?

– Det er for tidlig å si, men jeg håper inderlig at vi får til et sykehus som blir et lokalsykehus for hele vår region, og at det også skal ha de tjenestene som pasientene fra Nord-Helgeland har behov for. Og så håper jeg at når vi summerer opp sykehuset i Rana med hovedsykehuset, så skal vi sitte igjen med et bedre tilbud enn det vi har i dag. Men da mener jeg plassering er viktig. Det må være tilgjengelig for alle.