Denne knappen blir viktigere fremover

Mikrofonknappen kan brukes til å aktivere stemmestyring i biler - men fremover skal en stemmekommando være nok. Foto: Odd Erik Skavold Lystad

Mikrofonknappen kan brukes til å aktivere stemmestyring i biler - men fremover skal en stemmekommando være nok. Foto: Odd Erik Skavold Lystad

Av

Stemmestyringen kommer til å gjennomgå en revolusjon.

DEL

[BROOM.NO] Se for deg et bilinteriør helt fritt for fysiske knapper og brytere. For få år siden var det helt utenkelig, men det var før blant andre Tesla kom og snudde opp-ned på den tankegangen.

Jo færre knapper, jo bedre for Tesla.

Trenden – egentlig uavhengig av Tesla, for så vidt – har vært klar lenge: Knapper i interiøret skal erstattes med berøringsskjermer. Hvorfor det?

Jo, knapper er dyre. Det vil si: Selve knappene er ikke dyre. Noen gram med plastikk koster ikke mer enn desimalene til et øre. Men å tilpasse alle knappene til alle de forskjellige funksjons-konfigurasjonene en bil kan ha, krever mye.

Å lage en dedikert knapp til hver funksjon i bilen krever for det første mange knapper, men det fører også til at mange biler har «blanke» knapper dersom de ikke er utstyrt med enkelte funksjoner. Det krever mye plass i dashbordet skal det holdes oversiktlig.

Men kanskje det viktigste: Fysiske knapper kan ikke endres dersom nye funksjoner legges til eller fjernes fra bilen.

Porsche har tradisjonelt vært glad i knapper, men du ser veldig tydelig at bilen mangler noe utstyr med de blanke knappene.

Porsche har tradisjonelt vært glad i knapper, men du ser veldig tydelig at bilen mangler noe utstyr med de blanke knappene.

Touch er ikke perfekt

Her kommer berøringsskjermene inn i bildet. Med enkle programvareoppdateringer kan skjermene endre funksjon fra en dag til den neste – uten at bilen er fysisk endret i det hele tatt. Tesla-eiere kjenner seg igjen i dette. Det er naturligvis på godt og vondt (ingen ønsker vel å miste funksjoner de tidligere har hatt).

Så berøringsskjermer er heller ikke perfekt. De krever mer oppmerksomhet fra føreren for å betjenes – oppmerksomhet som skal rettes mot veien og omgivelsene.

Kanskje trengs det mange flere trykk for å komme til funksjonen man ønsker, fordi det er så mange parameter som kan styres at alt ligger i en tilnærmet endeløs rekke menyer og undermenyer.

Hva gjør vi da? Vi snakker til bilen i stedet. Stemmestyringen har eksistert lenge, men revolusjonen kommer nå.

(Nesten) ingen knapper - stor skjerm. Her satte Tesla standarden med Model S.

(Nesten) ingen knapper - stor skjerm. Her satte Tesla standarden med Model S.

Stemme-historien

La oss først dykke litt i historien til stemmestyring. Vi skrur tiden tilbake til 1952. Forskere ved Bell Laboratories klarte å snekre sammen maskinen «Audrey», som var i stand til å gjenkjenne ensifrede tall. Ideen var å gjøre det enklere for sekretærer å diktere tall, men Audrey hjalp strengt tatt ikke mye. Spesielt ikke siden den slet med å forstå forskjellige stemmer

Derfra gikk utviklingen sakte helt til den neste milepælen kom med IBMs Shoebox-maskin, som ti år senere klarte å gjenkjenne 16 forskjellige ord i tillegg til tall. Med Shoebox gikk man fra å ha maskiner som hadde innlærte hele ord til de som satt sammen frittstående lyder til å «gjette» seg frem til hvilke ord som ble sagt.

Fra ni til 16 ord tok det ti år, og i løpet av de ti neste skulle dette øke voldsomt. Harpy-prosjektet kunne i 1971 gjenkjenne over 1.000 ord og i 1986 kunne IBMs Tangora-system gjenkjenne over 20.000 ord.

Nå var stemmegjenkjenning plutselig kommet på et nivå hvor det kan brukes til langt mer avanserte ting enn å lese inn tall fra et diktat.

En av IBMs ingeniører, E. A. Quade, tester Shoebox - en tidlig maskin for stemmestyring. Den kunne gjenkjenne 16 ord og tallene fra 0 til 10.

En av IBMs ingeniører, E. A. Quade, tester Shoebox - en tidlig maskin for stemmestyring. Den kunne gjenkjenne 16 ord og tallene fra 0 til 10.

Fra Audrey til Siri

Utviklingen herfra skjer eksponentielt. Diverse programvarer til PC og Mac lanseres gjennom 90-tallet, som alle lover å kunne la brukerne lese inn både ord og setninger. Systemer som dette gjorde det blant annet mulig å lage automatiske sentralbord som lot deg videresende oppringingen til enkeltpersoner. Systemer for å la deg kjøpe eksempelvis kinobilletter ved hjelp av stemmestyring over telefon dukket også opp.

I 2007 lanserer Apple sin første iPhone, og Google var raskt på banen med sin stemmeaktiverte søkefunksjon i 2008. Det Google gjorde da var å bruke alle de innleste kommandoene og deretter de eventuelle rettingene brukeren gjorde for å lære.

Dette var tre år før Apples egen Siri-funksjon ble lansert, som kanskje for alvor gjorde stemmestyring allment akseptert. I dag er det mange slike tjenester. Google har sin Assistant, Microsoft har Cortana og Amazon har Alexa.

Funksjoner som Apple CarPlay og Android Auto har bragt Siri og Assistant inn i bilen, men mange bilprodusenter utvikler også egne system. Foto: Jae C. Hong

Funksjoner som Apple CarPlay og Android Auto har bragt Siri og Assistant inn i bilen, men mange bilprodusenter utvikler også egne system. Foto: Jae C. Hong

Men hva med bilen?

Stemmestyring i biler har også eksistert i mange år, men all den tid en bil har hatt begrensede funksjoner, har også stemmestyringen vært relativt begrenset. I beste fall har den kunnet skru på lydanlegget eller gjøre en telefonoppringing.

Slik er det ikke lenger. Nå er bilene proppfulle av teknologi, de snakker med omverdenen konstant gjennom mobilnettet og – som vi allerede vet – har så mange varierte funksjoner at stemmestyring omtrent er den eneste måten å finne alt på uten å måte lete noe sted.

For der det en gang var slik at man måtte gi eksakte kommandoer – «Skru på radioen» fungerte, mens «sett på musikk» fungerte kanskje ikke, for å ta et eksempel – er vi nå på et stadie hvor også bilen forstår det vi kaller «naturlig prat».

Mercedes har for eksempel i sine nyeste biler som A-klasse et helt nytt MBUX-multimediessystem, som inkluderer en stemmestyringsfunksjon for det aller meste. «Jeg fryser» gjør at den skrur opp varmen litt. «Spill Red Hot Chili Peppers» gjør nettopp det. Og siden bilen er online kan du spørre hvordan været er dit du skal.

Den kommende elbilen til Mercedes, EQC, vil naturligvis få det nye MBUX-systemet hvor stemmestyring står sentralt.

Den kommende elbilen til Mercedes, EQC, vil naturligvis få det nye MBUX-systemet hvor stemmestyring står sentralt.

Startkommando

Felles for de begge er at de kan aktiveres med en startkommando. «Hey, Mercedes», eksempelvis. At dette fungerer på samme måte som Siri er ikke overraskende – det er det samme programvareselskapet som står bak både Siri og MBUX’ stemmegjenkjenning.

BMW har med sitt iDrive 7.0 som rulles ut i disse dager tilsvarende funksjoner, og dette er bare begynnelsen.

Volvo har på sin side inngått et tett samarbeid med Google, så her kan vi forvente Assistant-funksjoner i nær fremtid, mens andre bilmerker som for eksempel Ford integrerer Amazon Alexa i sine systemer.

Med færre knapper, flere funksjoner og ikke minst flere variasjoner fra bil til bil blir stemmestyring langt viktigere enn vi kunne trodd for få år siden.

Berøringsskjermer er den store «snakkisen» når det gjelder bilinteriør om dagen – men ironisk nok er det kanskje nettopp snakking som blir den store revolusjonen fremover.

Artikkeltags