Nordland Høyre vil at man setter i gang med detaljplanlegging for fv 12 over Bustneslia neste år

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Mandag la Høyre fram sitt forslag for budsjett for neste periode. Under samferdsel finner man tiltak som partiet vil ta for fv 12/Bustneslia: "Det forventes at detaljplanlegging av Bustneslia Fv 12 blir igangsatt i 2018. Det tas sikte på å følge opp dette i inneværende økonomiplanperiode", står det.

Ellers inneholder forslaget fra Høyre disse punktene:

Forslag til budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021
Nordland Høyre



 

1. Generelt

Forslaget er basert på fylkesrådets fremlagte forslag til økonomisk ramme med de premisser som ligger til grunn for investeringer og drift som fremkommer med de endringer som ligger i forslaget til Høyre.

Utdanning

Fylkeskommunens primæroppgaver er videregående opplæring, samferdsel og fylkesveger. Det er disse områdene Høyre i Nordland ønsker å prioritere enda sterkere enn det fylkesrådet legger opp til

Vi peker på utfordringene innenfor utdanningssektoren, og vil i forslaget vårt spisse pengebruken til effektive tiltak som hever kvaliteten i videregående opplæring.

Næringslivets behov skal være hovedprioriteten i vårt budsjettforslag. Det innebærer at vi inntil videre beholder tilbudsstrukturen i videregående skole for yrkesrettede fag under forutsetning at de er aktuelle for næringslivets behov. Dette krever en tettere dialog mellom de videregående skolene og næringslivet for å optimalisere de tilbud som leveres lokalt. Tilbudene på de enkelte skolene skal være aktuelle og skal stimulere bedrifter til å sikre lærlingeplasser for de tilbud som Nordland Fylkeskommune skal tilby ungdommen.

Regjeringen har satset stort på å redusere frafallet i videregående skole. Innføringen av fraværsgrensen har vært en suksess. Vi vil at Nordland Fylke som skoleeiere følger opp det gode resultatet med at vi legger inn mer penger på frafallsforebygging på skolene i Nordland. Kvaliteten på undervisningen skal heves. I målinger gjort i videregående skoler på landsbasiser Nordland og Nord Norge på bunn i forhold til resten av landet. Det ønsker vi å gjøre noe med og vi setter av mere penger til målrettede tiltak for å øke kvaliteten i skolen. Vi ønsker i tillegg å bevilge mer midler til etter- og videreutdanning av lærere og følge opp regjeringens satsing med å motivere til større deltakelse for å gjøre skolene bedre rustet til å øke kvaliteten på undervisningen.

Vil ikke bygge ny skole i Bodø

Vi mener at det ikke er behov for å bygge ny videregående skole i Bodø. Investeringen for byggingen av dette er satt til kr 420 mill. i den kommende økonomiplanperioden.

Vi mener at den attraktive tomten der den nye skolen skulle bygges, og den gamle lærerskolen skal selges.

Disse midlene omdisponeres til investeringer i fylkesveger og samferdsel. Men at vi samtidig setter av nødvendige midler som skal settes til investeringsfond, øremerket for å bygge ut en av de eksisterende skoler i Bodø om behovet skulle være tilstede.

Vi styrker driftssiden via omdisponeringer og omprioriteringer med totalt over 60 millioner i denne perioden for å lykkes med våre målsettinger om en bedre skole i Nordland.

Vil ikke bygge ut Fylkeshuset

Vi mener det ikke er behov for å bygge ut fylkeshuset noe som vil gi en mulighet for omdisponering på kr 195 mill. til andre investeringer. Administrative nedbemanninger, digitalisering og arealoptimalisering vil gjøre det unødvendig med å ta en slik investering. Behovet for fremtidige rasjonelle løsninger må vente til eventuelle nye arbeidsoppgaver etter regionreformen er trådd i kraft.

Fylkesveger

Nordland Fylke har et etterslep på fylkesveger og på øvrig samferdsel på nærmere 8 milliarder kroner. Dette innebærer at vi har store utfordringer i forhold til å ta nye investeringer i et fylke som er helt avhengig av å bygge infrastruktur i hele fylket. Næringslivet i Nordland har en rekke ganger påpekt behovet for en betydelig satsing for å bedre næringslivets rammebetingelser for å kunne holde aktiviteten i næringslivet oppe, samtidig som de vil tørre å investere mere for å skape nye arbeidsplasser og videreutvikle fylket.

Høyre vil styrke investeringene i fylket med å omdisponere avsatte midler til bygging av ny skole i Bodø, samt nytt fylkesbygg med til sammen kr. 615. millioner kroner.

Høyre ønsker derfor å omdisponere kr. 400 millioner ekstra til investeringer i fylkesveger i fylket fra 2018 – 2021.

Høyre vil oppgradere broer som ifølge fagmyndigheter har et betydelig avvik med kr 70. millioner i planperioden.

Høyre vil bruke mere penger på trafikksikkerhetstiltak, og bygging av gang og sykkelstier. Derfor setter vi av kr 50. millioner til dette formålet.

Resten av frigjorte midler ved salg av den gamle lærerskolen går til eventuelle investeringer i utbygging av eksisterende skoler i Bodø

Høyre vil sette av og styrke ferje og hurtigbåter til drift og vedlikehold i planperioden med 93 millioner kroner.

Det vedtas følgende endringer i forhold til fylkesrådets foreslåtte budsjett og økonomiplan (tall i 1000 kr):

   

2018

2019

2020

2021

  Driftsbudsjett        
           
  Politikk, kontroll, styring        

1

Kontrollutvalget

300

     

2

Fylkesrådets disposisjonskonto

-843

-4282

-4282

-4282

  Sum

-543

-4282

-4282

-4282

 
  Sentraladministrasjon        

3

Fylkesrådets disposisjonskonto

-3439

0

0

0

4

Tilpasning administrasjon

-2000

-4000

-4000

-4000

5

Digitaliseringer og gevinstrealiseringer hele NFK

-5000

-5000

-5000

-5000

  Sum

-10439

-9000

-9000

-9000

           
  Utdanning        

6

Tilpasning administrasjon skoler

-2000

-4000

-4000

-4000

7

Bygningsmessig drift

-2650

-2650

-2650

-2650

8

Diverse merkostnader

-1980

-1779

-3279

-2079

9

Ny videregående skole Bodø    

-10000

-30000

10

Økt pott - tilbudsstruktur, etter- og videreutdanning, økt gjennomføring

24000

24000

24000

40000

  Sum

17370

15571

4071

1271

           
  Næring og regional utvikling        

11

Tilpasning administrasjon

-2000

-4000

-4000

-4000

  Sum

-2000

-4000

-4000

-4000

           
  Kultur, Miljø og Folkehelse        

12

Kultursatsing

-3000

-3000

-3000

-3000

13

Utviklingsmidler KMF

-1034

-1034

-1034

-1034

14

Tilpasning administrasjon

-9000

-11000

-11000

-11000

  Sum

-13034

-15034

-15034

-15034

           
  Samferdsel        

15

Opprettholde ferge- og hurtigbåtruter

10000

20000

29000

34000

16

Tilpasning administrasjon

-2000

-4000

-4000

-4000

  Sum

8000

16000

25000

30000

           

17

Totalt drift

-646

-745

-3245

-1045

1)Fylkestinget ønsker å imøtekomme ønsket fra kontrollutvalget om ekstra bevilgning i 2018.

2)Fylkestinget ønsker å disponere fylkesrådets disposisjonskonto på samferdsel og utdanning.

3)Se pkt. 1.

4)Fylkestinget mener alle avdelingene må tilpasse utgiftene til drift av administrasjon for å frigjøre mer midler til direkte tjenesteytelse innenfor utdanning og samferdsel.

5) Fylkestinget mener det totalt finnes større innsparingspotensiale i digitalisering og gevinstrealisering enn fylkesrådet har lagt opp til.

6) Fylkestinget mener alle avdelingene må tilpasse utgiftene til drift av administrasjon for å frigjøre mer midler til direkte tjenesteytelse innenfor utdanning og samferdsel.

7) Fylkestinget mener man må finne rom for inndekning innenfor eksisterende budsjetter.

8) Fylkestinget mener man må finne rom for inndekning innenfor eksisterende budsjetter.

9) Fylkestinget mener grunnlaget for bygging av ny skole i Bodø ikke er tilstede lengre. Fremtidige kapasitetsbehov løses ved en av de eksisterende videregående skolene i Bodø.

10) Fylkestinget ønsker å inntil videre opprettholde tilbudsstrukturen innenfor videregående opplæring som i dag. Tilbud som etter søknadsfristen ikke har stort nok elevgrunnlag eller som ikke har stor nok tilgang på læreplasser, legges ned. Nødvendige midler tilføres når endelig tilbudsstruktur er avklart. Resterende midler settes av til innsats for økt gjennomføring, samt fylkeskommunalt bidrag til å gi flere lærere i Nordland tilbud om etter- og videreutdanning.

11) Fylkestinget mener alle avdelingene må tilpasse utgiftene til drift av administrasjon for å frigjøre mer midler til direkte tjenesteytelse innenfor utdanning og samferdsel.

12) Fylkestinget vil prioritere midler til direkte tjenesteytelse innenfor utdanning og samferdsel.

13) Se pkt. 11.

14) Fylkestinget mener alle avdelingene må tilpasse utgiftene til drift av administrasjon for å frigjøre mer midler til direkte tjenesteytelse innenfor utdanning og samferdsel.

15) Fylkestinget viser til FT-sak 143/2017 Fremtidig ferje - og hurtigbåttilbud i Nordland, og vil inntil videre opprettholde det eksisterende rutetilbudet.

16) Fylkestinget mener alle avdelingene må tilpasse utgiftene til drift av administrasjon for å frigjøre

mer midler til direkte tjenesteytelse innenfor utdanning og samferdsel.

17) Overskudd settes av på fond.

  Investeringer  2018 2019 2020 2021 Totalt økonomiplanperioden

1

Ikke bygge ny videregående skole Bodø  

-35000

-220000

-165000

2

Salg av skoletomt Rønvik

-100000

     

3

Ikke bygge ny fløy fylkeshuset

-6000

-69000

-120000

 

4

Utbygg Bodø/Bodin vgs        

100000

5

Økt bevilgning fylkesveg

80000

45000

175000

100000

400000

6

Økt bevilgning broer

10000

20000

20000

20000

70000

7

Økt bevilgning trafikksikkerhet

16000

14000

10000

10000

50000

  Totalt investeringer

0

-25000

-135000

-35000

 

1) Fylkestinget mener grunnlaget for bygging av ny skole i Bodø ikke er tilstede lengre. Fremtidige kapasitetsbehov løses ved en av de eksisterende videregående skolene i Bodø.

2) Fylkestinget ber fylkesrådet umiddelbart å legge ut tomta tiltenkt ny skole i Rønvik til salg.

3) Fylkestinget mener det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å bygge ny fløy på fylkeshuset.

4) Det settes av 100 mill. i perioden til utbygging av Bodø eller Bodin vgs i henhold til fremtidig kapasitetsbehov.

5) Fylkestinget setter av 400 mill. ekstra til fylkesveg i perioden.

6) Fylkestinget setter av 70 mill. ekstra til vedlikehold av broer i perioden.

7) Fylkestinget setter av 50 mill. ekstra til trafikksikkerhet i perioden.

Fylkesrådet gis fullmakt til å gjøre sektorovergripende endringer i fordeling av følgende tiltak:

1)          Reduksjon administrative stillinger

2)          Digitaliseringer og gevinstrealisering for hele Nfk

3)          Arealoptimalisering

4)          Redusere eller avvikle oppgaver og aktivitet som ikke er prioritert

Arbeidet med kostnadsreduksjoner rapporteres i tertialrapportene.

Utdanning

1)          11 mill. kr til økt formidling av lærlinger

2)          6 mill.  kr til videre drift av Landbruksskolen Kleiva

3)          6,7 mill. kr til utvidet rett til videregående opplæring av innvandrere.

4 )        Omstilling i utdanningsetaten innebærer blant annet sterkere fokus på effektiv drift og tilpassing av      aktiviteten i etaten til vedtatt budsjettramme.

5).          Hovedoppgaven for utdanningssektoren er knyttet til retten ungdom i Nordland har til videregående opplæring. Det er viktig at utdanningstilbudet i størst mulig grad treffer behovet for arbeidskraft i fylket. Utdanningsstrukturen må til enhver tid dimensjoneres til det faktiske elevtallet og vedtatt budsjettramme. Det betyr en restriktiv holdning til å opprette klasser med lavt søkertall, samtidig som strukturplanleggingen må ta hensyn til at elevtallet gradvis vil reduseres i årene som kommer.

6)          Gjennomføringen i videregående opplæring skal forbedres. Helhetlig melding om videregående opplæring og den varslede strategi for bedre gjennomføring legger rammer for det.

7 )          Etaten skal effektuere økonomiske gevinst som følger av samlokalisering av skoler og nye skolebygg.

8)          Utdanningssektoren vil fortsatt ha fokus på arbeidet med økt formidling av lærlinger. Dette er et viktig ledd i fylkesrådets mål om økt gjennomføring.

9)          Nytt skoleadministrativt system fra 2019 vil medføre viktig omstilling for sektoren.

10)        Tiltak og endringer som er presenter i økonomiplan 2018 -2021 med disse endringer, vedtas i sin helhet med forbehold om faktorer som ikke kan forutsettes på dette tidspunktet.

11)          For å sikre et kvalitativt desentralisert utdanningstilbud og redusere antall

hybelboere, skal det utredes hvordan Steigen-modellen kan igangsettes flere

steder i fylket.

12)           Det skal utredes en sak om etablering av hybler til borteboende på videregående

skole i Nordland.

13)            Målet om at 75% av elvene på videregående skole skal gjennomføre skoleløpet

på normert tid pluss to år innen 2018 gjeninnføres. For å nå dette målet oppretter Nordland fylkeskommune en pott søknadsbaserte midler til forebygging av frafall. Skolene kan selv søke om midler til tiltak skolene mener er viktige og riktige for sine elever for å forebygge frafall. Ved å gjøre potten søknadsbasert kan fagpersonene som er tett på eleven søke om midler til konkrete prosjekter.

14)            I de fleste yrkesgrupper er det vanlig å få konkrete tilbakemeldinger på arbeidet man utfører, fra dem som mottar tjenestene man leverer. For å sikre enda bedre kvalitet i undervisningen ber fylkestinget om en forberedende sak, med sikte på å innføre en prøveordning med undervisningsevaluering fra og med skoleåret

2017/2018.

15)            For å sikre elevene i Nordland full valgfrihet, ber fylkestinget om en forberedende sak med sikte på å innføre fritt skolevalg i Nordland.

16)           Avsette midler til frafallsforebyggende tiltak på skolene.
Fylkestinget ønsker å sette av en søkbar pott som skolene kan søke om midler fra, til frafallsforebyggende tiltak.

17)           Sette av midler til rekruttering av lærere.
Fremtidig mangel på lærere er en utfordring for Nordland. Derfor ønsker fylkestinget en sak om hvordan vi kan tiltrekke oss lærere med riktig kompetanse til de videregående skolene i Nordland.

18)            Satse enda mer på etter- og videreutdanning av lærere

Fylkestinget ønsker å løfte kompetansen på lærerne i Nordland. Derfor vil fylkestinget prioritere mer penger til etter- og videreutdanning for lærere.

19)            Bedre skolehelsetjeneste på videregående skoler

Fylkeskommunen må ha gode avtaler med kommunene for å sikre en god skolehelsetjeneste på alle videregående skoler i fylket.

20)          Anonym retting av prøver

Mange elever opplever å bli vurdert på andre grunnlag enn det faglige. Denne utfordringen vil fylkestinget gjøre noe med, ved å innføre anonym retting av alle store prøver og tentamener.

21 )         Valgfritt sidemål
Fylkestinget ønsker å gjøre skriftlig sidemål valgfritt, slik at elevene kan fokusere på å lære hovedmålet sitt best mulig.

Næring og regional utvikling

22)          De statlige og fylkeskommunale økonomiske virkemidlene brukes til gjennomføring av fylkestingets prioriteringer for regional utvikling. For fordeling av virkemidlene mellom de ulike hovedformålene vises til tabellen i næringskapitlet i økonomiplandokumentet.

23)         Virkemidlene på næringsområdet skal bidra til å utløse mer av verdiskapingspotensialet som finnes i Nordland gjennom tiltak for å styrke næringsmiljøene.

24)          Innovasjonssystemene for de viktigste eksportnæringene i Nordland; industri, sjømat og opplevelsesbasert reiseliv skal styrkes gjennom et tettere samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner.

25)         Det framtidige næringslivet må skape økt sysselsetting og flere kompetansearbeidsplasser som tiltrekker seg unge arbeidstakere. Byene i Nordland vil være viktige arenaer for innovasjon og å etablere nye offentlige og private kompetansearbeidsplasser.

26).          Attraktive byer hvor flere ønsker å leve sine liv er et viktig utviklingsområde i Nordland. Det er en utfordring å skape byer som unge voksne ønsker å bo i. Sammen med kommunene skal det arbeides på flere områder for å utvikle byenes kvaliteter, tilrettelegge for byvekst og god byplanlegging.

27)          Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspart i utviklingen av Nordland. Samarbeidet og dialogen mellom kommunene og fylkeskommunen skal styrke kommunenes lokale utviklingsarbeid.

28)          Det utredes å selge seg ut av eller eventuelt selge seg ned i selskapsporteføljen i

Nordland Næringsvekst AS. Dette for å frigjøre kapital til andre nødvendige investeringer.

29)           En utredning og evaluering gjøres for hvordan bruken av samt effekten av de regionale utviklingsmidler har vært.

30)           Vi har et stort kraftoverskudd som følge av kraftproduksjonen i Nordland. Det er fornuftig å utnytte dette overskuddet til kraftkrevende næring, og vi må legge bedre til rette for næringer hvor vår gode krafttilgang gir oss et fortrinn. Eksempler kan være datasentra og hydrogenproduksjon.

31)  Nordland er et betydelig skogfylke, men det er store utfordringer knyttet til forvaltningen av disse ressursene. Behovet for bedre infrastruktur er stort, spesielt knyttet til standard på veger og bruer. Det må også legges til rette for et større skoguttak, dog innenfor bærekraftige rammer. Dette vil være et godt tiltak

på veien mot det grønne skiftet. Det utarbeides en strategi for hvordan fylkets skogressurser kan utnyttes bedre.

Kultur, miljø og folkehelse

Samferdsel

32)          For 2018 gjennomføres en prisjustering av takster inntil anslått prisstigning på 2,6 %. Hvis sats for MVA på transporttjenester økes fra 10 % til 12 % skal likevel ikke takstene øke mer enn at billettprisen inkl. MVA øker med 2,6 %.

33)          For å sikre mer effektiv ressursbruk i skoleskyssen i planperioden, skal det vurderes å endre start- og sluttidspunktene ved de videregående skolene i fylket.

34)          Det etableres sanntidssystem på busser i Bodø, på Mo og i Narvik, samt noen hurtigbåtsamband og ferger. Dette håndteres foreløpig innenfor samferdsels eget budsjett og i samarbeid med flere aktører. På grunn av behov for ytterligere finansiering må videre utrulling vurderes ved neste rullering av Økonomiplan og budsjett og i utarbeidelse av anbudsgrunnlag gjennom materiellkrav.

35)         Igangsette arbeidet med infrastrukturtiltak (terminaler, bussdepot og kaier, herunder ekspeditørløse anløp) for å oppnå kostnadsbesparelse både på buss og hurtigbåtsiden.

36 )        For å sikre en tilfredsstillende regularitet må det settes inn et bilførende reservefartøy for sambandet Solfjellsjøen – Vandve.

37)         Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å avklare om ferjetakstene skal endres slik at buss i rute fritas for betaling på ferje.

Fylkesveg og fylkesferjedrift

38)          Det vedtas et samlet sonepåslag på fylkesvegferjer på 20 mill. kr. Av dette avsettes 15 mill. kr til

investeringer i forbindelse med nytt samferdselskart.

39)          Det overføres 0,8 mill. kr til Samferdsel i 2018 i forbindelse med overføring av oppgaver med ferjeinntekter. 

40)           Det forventes at detaljplanlegging av Bustneslia Fv 12 blir igangsatt i 2018. Det tas

sikte på å følge opp dette i inneværende økonomiplanperiode.

41)           Nordland Fylkeskommune har et etterslep på fylkesveiene på i underkant av 8,0 mrd kr.

Ny finansieringsmodell og nytt investeringsselskap utredes av Nordland Fylkeskommune. Etter modell fra vår nasjonale regjering «nye Veger» lanseres en ny løsning med en utredning for å se på

muligheten for å overføre ansvaret for investeringer i fylkesveier, til et nytt selskap som opprettes for å finansiere, samt fremskynde arbeidet med å redusere og på sikt fjerne etterslepet.

42           Nordland Fylkeskommune utreder sammen med departementet fylkesveg 17 overført tilbake til staten.

43)          Det iverksettes en utredning på utredes hvordan man kan legge om til en mer

miljøvennlig transport. I det ligger det muligheten for elektrifiserte

fergesamband. Nordland Fylkesting vil arbeide for å få vurdert hydrogen som

kraftkilde til blant annet togtrafikken på Nordlandsbanen.

44)           Statlig øremerkede tilskudd til skredsikring fordeles slik (i mill. 2018kr):

  Total kostnad Tidl. bevilget 2018 2019 2020 2021
Fv 17 Liafjell

631

258

175

194

4

 

Fv 17 Kilvika

71

0

2

30

39

 

Fv 571 Flågan, Tårnvik

71

0

20

0

1

23

Varslingsanlegg og andre mindre tiltak

23

0

1

0

9

13

Finansieringsplan for investeringer 2018-2021

45).          De vedtatte investeringene finansieres på følgende måte i perioden (alle tall i 1000 kr), låneopptaket i perioden framgår av tabellen:

 

2018

2019

2020

2021

Låneopptak

534 080

575 810

520 000

309 000

Salgsinntekter

-

60 000

-

-

Bompengefinansiering

5 000

20 000

45 000

-

Statstilskudd

198 000

225 000

56 000

86 000

Bruk av fond

13 000

5 000

20 000

80 000

Mva kompensasjon

164 985

204 026

157 000

122 000

Egenfinansiering

249 679

164 400

156 400

151 400

Sum

1 164 744

1 254 236

954 400

748 400

b.          Avdragstiden for fylkeskommunens innlån øker fra 15 til 20 år fra og med låneopptak i 2018. For gamle lån forlenges avdragstiden med 5 år.

Artikkeltags