På vei mot en grønn industripark i verdensklasse

Celsa og Øijord & Aanes er viktige bedrifter for Rana. De har begge skapt gode arbeidsplasser og de har bidratt tilbake til samfunnet. Mitt poeng er: Det alene gjør dem ikke til gode eiere av Mo Industripark AS.

Tidligere styreleder i Mo Industripark AS (MIP) Arnt Krane sier til Rana No den 16. mars at eierkonflikten i MIP er trist og at «det er smertelig at to så samfunnsbyggende selskaper som Celsa og Øijord & Aanes blir demonisert». Jeg er enig i at saken er trist. Og ingen, heller ikke i MIPs styre, bestrider at disse selskapene er viktige bedrifter for Rana-samfunnet.

Problemet med Celsa og Øijord & Aanes som eiere, er at de først og fremst er opptatt av å hegne om sine egne virksomheter og særinteresser, og ikke vil være med på å utvikle Mo Industripark. Deres motto har hele tiden vært at de vil bevare parken som den er, sist bekreftet av Celsas kommunikasjonsdirektør Susanne Nævermo-Sand i Rana No 14. mars. Da får vi stillstand, ikke utvikling.

MIP skal være en motor for utvikling og vekst i regionen, og støtte opp under eksisterende industri og nyetableringer. Uten tilførsel av kapital ender motoren opp i tomgang. Når disse to eierne konsekvent og over tid blokkerer for helt nødvendig oppkapitalisering, investeringer og vedlikehold, har det alvorlige konsekvenser – langt utenfor parken.

Som styreleder for en ambisiøs industripark, har jeg valgt å være tydelig på dette. MIPs visjon er å være en grønn industripark i verdensklasse. Dette samstemmer med Rana kommunes visjon og har en sterk gjenklang i lokalsamfunnet. Skal vi lykkes med det, kreves kapital.

Det står viktige ting på spill

Kapital er en forutsetning for å kunne gjennomføre lønnsomme investeringer som er viktige for samfunnet. Hvis MIP ikke kan oppfylle sin rolle som tilrettelegger for nye industrietableringer, blir det åpenbart vanskeligere for nye selskaper å etablere seg her. Veien blir brattere når vi ønsker å tiltrekke oss nye selskaper, som skaper nye og framtidsrettede arbeidsplasser, optimisme og befolkningsvekst i vår region.

Det er dette som står på spill. Og det er derfor styret i fjor høst vedtok å nekte Celsa og Øijord & Aanes å kjøpe flere aksjer i selskapet. Et vedtak som fikk de to eierne til å saksøke Mo Industripark.

Dette er ikke teoretiske øvelser slik tidligere styreleder i Øijord & Aanes, Øyvin Trønsdal, synser om i Rana No den 16. mars. Etableringen av batterifabrikker, Nesna industripark, infrastruktur og dypvannskai, er alle viktige prosjekter som vanskeliggjøres av denne manglende viljen til å gå inn med kapital i selskapet. Flere ganger har viktige industrietableringer stått i fare.

Ennå er det ikke avklart om de to eierne Celsa og Øijord & Aanes vil, eller kan, gå inn med kapital for å få realisert dypvannskaia. Celsa motsetter seg også å investere for å rette opp i problemene de selv skaper med flimmer på strømnettet, slik myndighetene (RME) har pålagt dem å gjøre. En alvorlig konsekvens av dette er at Rana snart kan stange i taket på strømkapasitet. Da sliter ikke bare industrien. Blir ikke dette løst, vil det kanskje ikke bli mulig å knytte så mye som et nytt hotell eller eldrehjem til strømnettet etter hvert som byen vokser.

Trenger eiere som vil og kan

Eierne av MIP har siden starten tatt ut over 620 millioner kroner i utbytte, men aldri investert en krone tilbake inn i selskapet. Dette er grundig dokumentert. Likevel har Celsa og Øijord & Aanes valgt å gå til søksmål mot selskapet de er medeiere i. Dersom de skulle greie å tvinge gjennom et oppkjøp, vil det gjøre MIP til et datterselskap i det spanskeide konsernet Celsa. Det var nok ikke et slikt framtidsscenario staten så for seg da industriparken ble overlevert til industribedriftene og Rana Invest.

MIP trenger eiere som vil og kan gjennomføre lønnsomme investeringer for selskapet og Rana-industrien. Så langt har investeringer, i likhet med utbytter, blitt finansiert med en stadig økende gjeld. Styret foreslo nylig overfor generalforsamlingen at selskapet skulle tilføres 167 millioner kroner i kapital fra eierne for å kunne delfinansiere helt nødvendige vedlikeholdsetterslep og dokumentert lønnsomme investeringer. Dette ble stemt ned av de to eierne Celsa og Øijord & Aanes.

Bli med eller selg ned

Jeg har full respekt for at Celsa og Øijord & Aanes ikke vil, eller ikke kan, gjennomføre investeringer i denne størrelsesorden i MIP. Men aksjonæravtalen slår fast at eierne i slike tilfeller da må ta et steg til siden og finne seg i at deres eierandel blir mindre, dersom andre eiere er villige til å bidra med kapital. Dette var en klok mekanisme opprettet av en grunn, da staten overførte aksjene til de private eierne. Eierne fikk altså den gang aksjene gratis, mot at de sa seg villige til å investere i industriparken. Da Celsa i sin tid kjøpte stålverket fra Fundia inngikk disse aksjene og de forpliktelsene som følger av aksjonæravtalen.

Akutt behov

MIP har nå et akutt behov for kapital for utvikling av industri og arbeidsplasser. Da er det, av hensyn til både MIP og Mo i Rana, viktig at de to eierne ikke går sammen og blokkerer en tredje eier som er villige til å satse sine penger på utvikling av industriparken og tilrettelegging for ny industri. Celsa og Øijord & Aanes tar på seg et stort ansvar når de nå forsøker å hindre dette.

Nord-Norge har i flere tiår slitt med å tiltrekke seg kapital. Det har vært tverrpolitisk enighet i flere år om at dette må løses. Men så ser vi at når vi endelig lykkes med å tiltrekke oss investorer som kan og vil satse på industrien i Mo i Rana, så blir de blokkert fra å få investere. Det bidrar ikke til å øke tiltrekningskraften.

Muligheten er nå

Industrien i Mo i Rana deltar ikke i et kretsmesterskap. Vi har, i likhet med Bodø Glimt, internasjonale ambisjoner. Og for å holde oss til fotballen: Våre eksisterende industribedrifter, og alle de nye som skal etablere seg her, blir ikke verdensmestre av å spille på en sliten grusbane. De trenger et godt støtteapparat, strøkne gressmatter og flotte arenaer. Det er nå vi har muligheten til å skape framtid, optimisme og befolkningsvekst. Men det har en pris.

Jeg tillater meg derfor å komme med en appell til Celsa og Øijord & Aanes: Bli med, still opp og bidra med kapital dersom dere ønsker og har mulighet til det. Hvis ikke, er det likevel både greit og forståelig.

Det som imidlertid verken er greit eller forståelig, er å stille seg i veien for de største økonomiske løftene i Mo i Rana sin historie. Det kalles på fotballspråket obstruksjon. Det vi trenger er offensive og konstruktive bidrag til å vinne kampene om å bli en grønn industripark i verdensklasse.

Lisbeth Flågeng, styreleder i Mo Industripark AS