Gå til sidens hovedinnhold

Da ett av svarene hennes var «å være gravid er SÅ befriende, jeg kan spise hva jeg vil uten å tenke på vekta», ble jeg mildt sagt satt ut

Hvis det er en felles og reell oppfatning at vi kan fråtse under svangerskapet, så har helseomsorgen oversett en stor, viktig og utsatt gruppe, skriver Mariell Kolsing i Helgetanker.

Helgetanker

Et dårlig kosthold under svangerskapet vil gi barnet større risiko for å utvikle livsstilssykdommer senere i livet. Helseomsorgen bør ta i et tak for å tette kunnskapshull når det kommer til kostholdsvaner blant gravide.

Problemet ble tydelig da jeg møtte en bekjent som var gravid i femte måned. I stedet for å henge meg opp i den unormalt økende kroppsvekten hennes fokuserte jeg heller på generelle spørsmål om svangerskapet. Da ett av svarene hennes var «å være gravid er SÅ befriende, jeg kan spise hva jeg vil uten å tenke på vekta», ble jeg mildt sagt satt ut. Hvis det er en felles og reell oppfatning at vi kan fråtse under svangerskapet, så har helseomsorgen oversett en stor, viktig og utsatt gruppe.

Et foster i utvikling trenger et like sunt og variert kosthold som et barn i vekst, og her har vi et kunnskapshull som må dekkes fort som fy. Menneskers risiko for livsstilssykdommer utvikles allerede i livmoren og fremtidens mødre må få mer kunnskap om hvordan deres kostholdsvaner påvirker foster. Skal vi ha mulighet til å reversere nåtidens eksploderende utvikling av livsstilssykdommer, så må helseomsorgen sørge for forebyggende arbeid også i denne gruppen. Ikke bare etter fødselen, men også før.

Under svangerskapet er det både normalt og nødvendig å legge på seg noe, da både fosteret og mors vev vokser. Å legge på seg i ren fettmasse, derimot, er ikke bra for verken mor eller baby. Babyen følger mors vekt, noe som betyr at stor vektøkning hos mor fører til økt vekt hos fosteret. Et foster som veier 4500 gram eller mer ved fødsel vil være spesielt utsatt for livsstilssykdommer som type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, overvekt og kreft senere i livet. Det samme ser vi også om den gravide allerede har overvekt eller fedme før graviditeten. Så, hvordan kan vi unngå overdreven vektøkning hos fremtidens mødre?

Under svangerskapet vil en kropp vokse i en annens kropp, men betyr det at behovet for mat dobles? Energibehovet vil øke litt når fosteret går fra å være på størrelse med et frø til å bli som en moden melon. Hvor mye energibehovet øker avhenger først og fremst av mors aktivitetsnivå, ikke av størrelsen på barnet. Energibehovet vil øke i takt med svangerskapslengden om mor beveger seg like mye gjennom hele svangerskapet. Ved å bevege seg like mye gjennom hele svangerskapet må mor innta kalorier tilsvarende en, to og fire bananer ekstra om dagen i henholdsvis første, andre og tredje trimester for at babyen og livmoren skal få den energien de trenger for å vokse. Et svangerskap vil dermed ikke legitimere overspising.

«Babyen følger mors vekt, noe som betyr at stor vektøkning hos mor fører til økt vekt hos fosteret»

Barnet tar det mor tilbyr, men om mor ikke tilbyr de riktige stoffene så vil fosteret mangle viktige byggeklosser som er spesielt viktige under et svangerskap. Dette er stoffer som folat, jod og omega-3 og -6 fettsyrer. Kroppen produserer ikke disse stoffene selv, derfor må den gravide være ekstra påpasselig med å innta matvarer som inneholder disse byggesteinene. Et variert kosthold med grove kornprodukter, grønne grønnsaker, meieriprodukter, tran og fisk er derfor viktige under svangerskapet. Disse matvarene øker sannsynligheten for et friskt og godt utviklet barn.

Hormonelle endringer under svangerskapet resulterer i økte blodsukkerverdier hos den gravide. Alle mennesker har sukker i blodet, og blodsukkeret vårt er nøye regulert. For lavt blodsukker fører til slapphet, mens høyt blodsukker over tid øker risikoen for type 2 diabetes. Siden blodsukkeret er naturlig økt under graviditeten er det ekstra viktig å unngå sukkerrike matvarer som øker blodsukkeret mer enn nødvendig. Fråtsing av disse matvarene under graviditeten vil øke risikoen for svangerskapsdiabetes. Selv om svangerskapsdiabetes presses ut sammen med fosteret, så betyr ikke det at konsekvenser uteblir senere i livet. Svangerskapsdiabetes legger igjen en merkelapp som øker risikoen for type 2 diabetes, for både mor og barn, senere.

Det er ikke bare et høyt inntak av sukkerrike matvarer som er problematisk under svangerskapet. Høyt inntak av fett kan også få problematiske følger. For det første inneholder fett dobbelt så mye energi som karbohydrater og proteiner. En kost med mye fett vil derfor øke sannsynligheten for økt fettmasse i mor og økt fødselsvekt for baby under svangerskapet. Fostre med høy tilgang på fett og fettstoffet kolesterol under svangerskapet fødes også med høyere mengder av disse stoffene i blodet. Høye nivåer av fett og kolesterol følger barna inn i voksenlivet, og dette vil videre øke risikoen deres for hjerte- og karsykdommer i voksenlivet.

Konsekvensene av et dårlig kosthold under svangerskapet vil ikke ha noen klar effekt på barnet der og da, men det betyr ikke at temaet er mindre viktig av den grunn. Vekt før og under svangerskapet og kostholdet under svangerskap må settes på dagsorden og her bør kliniske ernæringsfysiologer integreres i det forebyggende helsearbeidet. Kliniske ernæringsfysiologer og annet helsepersonell må involveres i opplæring og veiledning av vordende mødre for å redusere livsstilssykdommer og bedre folkehelsen i fremtiden.

Mariell Kolsing

Helgeland Ernæring

Kommentarer til denne saken