Drøye 33.000 kroner er muligens for småpenger å regne i den store kommunale sammenhengen, men for kunstutøvere, lag og foreninger hvor vaffelpressa går, loddsalg må gjennomføres og utallige sekker med doruller med kjøres land og strand rundt for å sikre tilstrekkelige inntekter, ville et slikt beløp utvilsomt vært kjærkomment og slett ikke noe å le av.

Det er likevel nesten på grensen til det latterlige når oppvekst- og kulturutvalget svir av rundt 33.000 kroner når det onsdag møtes for å dele ut 73.000 kommunale kroner fra posten «kulturelle tiltak» som det rår over.

Arbeiderpartiets Nils Notler leder oppvekst- og kulturutvalget, og han argumenterer med at det har en verdi at folk skal kunne møtes å se hverandre i øynene

 

På bordet deres ligger seks søknader fra kulturaktører om økonomisk støtte, og administrasjonen innstiller på å innvilge fem av disse. All erfaring tilsier at de 11 medlemmene i utvalget kommer til å støtte innstillinga uten at noen så mye som åpner munnen.

Det er nemlig slik behandlinga av denne typen saker foregår. Det er for så vidt greit når slike tildelingssaker er en del av ei lang saksliste, men når de er de eneste som står på sakslista til det første møtet i oppvekst- og kulturutvalget etter en lang sommerferie, må det være lov til å stille spørsmål ved både tids- og pengebruk.

Arbeiderpartiets Nils Notler leder oppvekst- og kulturutvalget, og han argumenterer med at det har en verdi at folk skal kunne møtes å se hverandre i øynene og diskutere over bordet. Det er selvsagt hyggelig, og forhåpentligvis nyttig, å se hverandre i øynene. Spørsmålet denne gangen bør være om det er verdt 33.000 kroner av fellesskapets penger med ei slik syltynn saksliste på bordet? Vi synes ikke det, og at det skal koste 33.000 kroner å dele ut 73.000 kroner gjør jo dette rimelig spesielt.

Men denne gangen koster det mer enn det smaker

 

Ekstra pompøst blir det når utvalgslederen trekker fram at å ha et folkestyre der alle kan delta på lik linje, koster. Med respekt å melde, ville nok ikke folkestyret i Rana vært i fare om oppvekst- og kulturutvalget droppa ett beramma møte. Her burde utvalgslederen gjort det andre utvalgsledere før ham har gjort; avlyst møtet etter godkjenning fra ordføreren eller varaordføreren. Allerede 29. august møtes nemlig formannskapet som da kunne tatt stilling til de seks søknadene. Det ville neppe tatt mange minuttene.

For øvrig er vi selvsagt enig både i at et folkestyre koster og at det er viktig ha ei ordning med et spekter av underutvalg, samt arenaer hvor ferske folkevalgte får politisk erfaring. Men denne gangen koster det mer enn det smaker, og den politiske erfaringa utvalgsmedlemmene vil få på dette møtet må kunne sies å være ytterst begrensa. Dette er regelrett sløsing med folks tid og med fellesskapets penger.

Marit Ulriksen

Sjefredaktør i Rana Blad.