Gå til sidens hovedinnhold

De kan kalle det hva de vil, de 11 kommunene som innbitt kjempet for å frata Rana sykehuset. Ett år etter at det ble bestemt, er «omegn» akkurat like diffust og ubegripelig som da

Lokaliseringa av framtidas Helgelandssykehus nord for Korgfjellet er heldigvis avgjort, så her kan vi fortsette å utvikle sykehustilbudet, og her kan vi sikre et stabilt fagmiljø. Slik kunne det vært også i sør, om styret i Helgelandssykehuset ikke hadde kjørt prosessen rett i grøfta da de forkastet direktørens forslag og la ned sykehuset i Mo i Rana. Da ville Mosjøen fått det akuttmedisinske senteret de nå krever. Da ville Sandnessjøen fått akuttsykehuset de nå med åpne øyne risikerer å flytte ut av egen kommune. Da ville Mo i Rana fått et stort akuttsykehus, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

Ukeslutt

– Lokalisering bestemmer på mange måter innhold i et sykehus. Det er svært viktig å kunne ha et stabilt fagmiljø.

Årene går fort, og nøyaktig på datoen ett år etter at helseminister Bent Høie (H) sa sitt i en langvarig og bitter sykehuskamp, som pågår fortsatt, så faller uttalelsen ovenfor. Fra vefsnordfører Berit Hundåla (Sp). Det er fristende å si «Velkommen etter», men jeg avstår.

Lokalisering og rekruttering var ett av hovedpremissene som ressursgruppa bygde sin konklusjon på. Den konkluderte, som vi alle vet, med at det burde bygges ett stort akuttsykehus på Helgeland, og det burde bygges i Mo i Rana.

Slik ble det ikke, fordi både helseministeren og Helse Nord valgte å sette de meget klare faglige rådene til side. Styret i Helgelandssykehuset valgte sågar å legge ned sykehuset i Mo i Rana.

Det er greit å ha i mente når det fortsatt, ett år etter helseministerens avgjørelse, blåser friskt rundt sykehuset. Det kan også være greit å minne om hva som ble vedtatt, for innimellom ser det faktisk ut som om enkelte rent har glemt det bort.

Det somatiske tjenestetilbudet i Helgelandssykehuset skal baseres på modellen med ett sykehus som etableres på to lokasjoner. Hovedkontor og ledelse skal legges til hovedsykehuset i Sandnessjøen. Basert på definisjonene i Nasjonal Helse- og sykehusplan vil både sykehuset i Sandnessjøen og omegn og sykehuset i Mo i Rana være akuttsykehus.

At det ikke finnes noen definisjon på et «hovedsykehus», skal jeg la ligge i denne omgang. Jeg nøyer meg bare med å konstatere at dette begrepet, helt som forventet, brukes for alt det er verdt av miljø på sørsida av Korgfjellet.

At «hovedsykehus» ikke akkurat har bidratt til å helle olje på vannet i sykehusdebatten, er hevet over enhver tvil. Det samme må kunne sies om «omegn». Her i Rana har vi tatt helseministerens avgjørelse til etterretning, for selv om den ikke er i tråd med den faglige anbefalinga fra ressursgruppa, så er den i tråd med det kommunestyret i Rana har sagt hele tida: Det må være to sykehus på Helgeland. Ett i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen.

Det er derfor med ei viss forundring jeg gjennom det siste året gjentatte ganger har registrert at det framstilles som om Ranas plan er å torpedere Høies sykehusvedtak fra januar 2020 og tilrane seg «alt». Nei, det er det ingen i Rana som har planer om. Planen er, og har hele tida vært, å følge opp helseministerens vedtak.

Vi er ikke dummere her på nordsida av det berømte fjellet, enn at vi skjønner at vi her i den overlegent største byen i regionen i verste fall kunne blitt stående uten et akuttsykehus. Det var nemlig det det lå an til etter det famøse vedtaket i vårt eget sykehusstyre. Heldigvis ble det stoppet.

Ikke minst bidro ei formidabel mobilisering av Ranas befolkning til dette, men bak vedtaket som snudde dette da fylkestinget sa sitt, lå en ikke ubetydelig politisk innsats og kløkt.

Det er betryggende å registrere at ordfører Geir Waage (A), i motsetning til sine kolleger i Vefsn og Sandnessjøen, forholder seg med kløkt til det som faktisk er vedtatt. Senest i forrige uke slo han fast overfor oss at han og Rana kommune vil verne og vokte om punkt 2b, inkludert tarmkreftkirurgien, i vedtaket fra statsråd Høie.

Les også

Ordfører Geir Waage: – Vi vil vokte og verne om helseministerens sykehusvedtak med det han har bestemt skal ligge i Rana. Det er naturlig å inkludere tarmkreftkirurgien

Sykehuset i Rana skal blant annet ha indremedisin med akuttberedskap i tillegg til generell kirurgi og ortopedi, begge med akuttberedskap, samt fødeavdeling. Da er det naturlig at tarmkreftkirurgien blir en del av det, understreker Waage.

Jeg er glad for at fokuset fra ordføreren ligger akkurat der det bør, på innhold og utvikling av sykehuset og ikke, som i sør, på lokaliseringskrangel.

For de kan kalle det hva de vil, de 11 kommunene som innbitt kjempet for å frata Rana sykehuset. Ett år etter at det ble bestemt, er «omegn» akkurat like diffust og ubegripelig som da. Og det borger for nettopp lokaliseringskrangel. Sammen med vefsnordføreren, som for øvrig fortsatt ikke vil gi seg på at Nyland øst skal være med som et tomtealternativ, er Torbjørn Os, gruppeleder i Rødt, opptatt av hvor på aksen sykehuset skal ligge. Han krever sågar at dersom det ikke lar seg gjøre å bygge det nye sykehuset i pendleravstand til Mosjøen, så må Vefsn kreve et akuttmedisinsk senter.

Les også

Vefsnordfører vil fortsatt ha sykehus på tomt halvannen mil nord for Mosjøen, selv om de er avvist: – Vi mener at forslaget er godt

Og det er i sånne sammenhenger det er fristende å riste oppgitt på hodet. I innstillinga si til styret i Helgelandssykehuset høsten 2019, var det nettopp det administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir la opp til. Det ville ikke Vefsn ha. De fant det derimot mer formålstjenlig å ofre sykehuset sitt, til fordel for et sykehus på aksen. Og når de får det, er ikke det godt nok.

For en gangs skyld er jeg faktisk enig med Vefsn-ordføreren for ja, lokalisering bestemmer på mange måter innhold i et sykehus, og det er svært viktig å kunne ha et stabilt fagmiljø.

Les også

Vefsn utelatt fra å komme med innspill til nye sykehustomter. Ordfører Hundåla: – Jeg velger å være optimist

Lokaliseringa av framtidas Helgelandssykehus nord for Korgfjellet er heldigvis avgjort, så her kan vi fortsette å utvikle sykehustilbudet, og her kan vi sikre et stabilt fagmiljø. Slik kunne det vært også i sør, om styret i Helgelandssykehuset ikke hadde kjørt prosessen rett i grøfta da de forkastet direktørens forslag og la ned sykehuset i Mo i Rana. Da ville Mosjøen fått det akuttmedisinske senteret de nå krever. Da ville Sandnessjøen fått akuttsykehuset de nå med åpne øyne risikerer å flytte ut av egen kommune. Da ville Mo i Rana fått et stort akuttsykehus.

Jeg vil tro at mens vi i Rana 27. januar 2022 har fokus på videreutvikling av fagmiljø og pasienttilbud, så ligger fokus lenger sør fortsatt på «omegn» og aksen. Slik det gjorde 27. januar 2021 og 27. januar 2020. Og sånn går årene.

Kommentarer til denne saken