Tung tids tanker

Se for deg at den svenske statsministeren holder taler om hvordan Norge ikke er en ordentlig nasjon, og at vi er styrt av nazister. At SVT fôrer befolkningen med propaganda om at svenske minoriteter blir undertrykket i Norge, og etter mange års opptrapping, invaderer Sverige oss med planer om å gjenopprette unionen. Det høres unektelig absurd ut, men dette er bakgrunnen for at Russland har invadert et fredelig naboland, i en krig som allerede har kostet tusenvis av sivile ukrainere livet.

Putins aggresjon sprer en mørk skygge over Europa. For noen uker siden tok de fleste av oss for gitt at Europe er trygt og stabilt. Det er vi nå usikre på. Samtidig ser vi at Europa samles. Gamle utenrikspolitiske linjer endres i møte med denne situasjonen. De tradisjonelt nøytrale landene Finland og Sverige sender nå våpen til Ukraina for selvforsvar. Det vi opplever er et tidsskille i europeisk historie, og historien skrives dag for dag. Ingen vet enda ikke hvilke konsekvenser dette vil få for Ukraina, Europa og verden, og usikkerheten er krevende å stå i.

Jeg tenker på ukrainerne som nå tappert kjemper en blodig krig de ikke har valgt. Det eneste de har gjort, er å ønske selvbestemmelse og demokrati. Jeg ser opptak på nyhetene av uredde ukrainere som er villige til å ofre sine liv for sitt folks uavhengighet. Og jeg tenker at ingen burde behøve å være så modige som de menneskene i Ukraina som står ansikt til ansikt med Putins krigsmaskineri.

Jeg tenker på at krigen forverrer andre alvorlige kriser, i en tid hvor vi trenger hele verdens kollektive innsats til å bekjempe klimakrisen. Klimakrisen koster allerede menneskeliv, og det vil bare blir verre. Noen dager etter at Russland angrep Ukraina, kom FNs klimapanel med budskapet om at klimaendringene kommer hardere og tidligere enn vi hadde fryktet. 40 prosent av EUs gassimport kommer fra Russland. Putin har derfor et effektivt politisk våpen han kan bruke mot Europa. Europeiske land har lenge vært klare over at dette var en sikkerhetsrisiko. Fram til nå har denne risikoen vært håndterbar. Den siste uken har vist hvor farlig det er å være avhengige av det russiske regimet. Vil dette føre til et større press for Norge og andre europeiske land for å fortsette å utvinne olje og gass? Eller vil det øke tempoet på utbygging av fornybare energikilder? Etter atomulykken i Fukushima tok Tyskland beslutningen om å fase ut atomkraft. Dette sees nå i et helt nytt lys. Hvis beslutningen ikke reverseres, vil avhengigheten av Russland bli enda større. Europas energisikkerhet kommer uansett på dagsorden på en helt annen måte enn før, og det vil også påvirke norsk politikk. Behovet for å akselerere utbyggingen av fornybar energi har gått fra å være primært et klima- og miljøspørsmål, til å også bli et sikkerhetspolitisk spørsmål.

Hvordan vil dette påvirke den globale økonomien? Både krigshandlinger og politiske sanksjoner får direkte konsekvenser for global handel. Den russiske økonomien er ikke stor nok til at en nedgang her vil kunne bremse den pågående, internasjonale veksten. Med unntak av energi, er EU som eksportmarked viktigere for Russland enn Russland er for EU. Russisk økonomi er oljefyrt. Og det som vil kunne ramme russisk økonomi er ikke nødvendigvis handelssanksjoner eller sanksjoner mot enkelt-oligarker, men sanksjoner mot olje- og gass. Samtidig er det noen paradokser her. Akkurat nå har oljeprisen skutt i været, noe som isolert sett er positivt for russisk økonomi. Og hvor mye handlingsrom europeiske land har til å faktisk løsrive seg fra den russiske oljeavhengigheten på kort sikt, er vanskelig å vite. Sanksjoner fra vestlige land vil ikke bare ramme den russiske økonomien. Det er flere europeiske bedrifter og bransjer som framover vil merke dette godt. I vår egen region er den eksportrettede industrien sårbar for internasjonal ustabilitet. For ikke å snakke om hvordan dette vil kunne påvirke verdens matsikkerhet, når Russland og Ukraina står for 30 prosent av verdens hveteimport. Er matvaresikkerheten for Norge godt nok ivaretatt?

Det finnes kimer til håp. Vi ser at verden og spesielt vesten samler seg mot Russlands angrepskrig. Ukraina mottar støtte i form av bistandspenger, våpen, militært materiell, og ikke minst så har Russland tapt PR-krigen fra dag én. Putin har mistet så å si all legitimitet for sitt argument om at det russiske regimet først og fremst er opptatt av egen sikkerhet og NATOs ekspansjon mot øst. Disse talepunktene framstår nå med den tomheten de fortjener. Og vi ser en mobilisering mot Putin og krigen i Russland. Vanlige mennesker tør å protestere, selv om den blir slått ned med jernhånd av myndighetene.

Det kommer til å komme mange analyser og kommentarer framover, med flere spørsmål enn svar. Dette ble visst ikke et unntak. Vi er alle berørt av det som skjer i Ukraina nå, og vi må prate om det som skjer. Våre ukrainske venner, kollegaer og naboer opplever sitt livs verste mareritt. Det aller viktigste spørsmålet vi nå må stille er derfor: Hvordan kan vi hjelpe ukrainere i en av de mørkeste kapitlene i deres og Europas historie?

Jeg tror svaret ligger i å lytte til det ukrainere selv sier. De trenger økonomisk, militær og politisk støtte. Vis tydelig at du står sammen med det ukrainske folk, og bidra til humanitær innsats på bakken. Jeg tror også det er viktig at vi alle forstår hva ukrainerne kjemper mot. Angrepskrigen som nå føres mot Ukraina er også et angrep på demokratiet som styresett og vår sivilisasjon. Hvis vi skal ta det fra et makro- til et mikro-nivå, så driver jeg til daglig en forening som er frittstående og uavhengige, som skal representere næringslivets interesser. Næringsforeningen kan mene hva den vil på vegne av sine medlemmer, uten at jeg trenger å frykte å bli stengt ned av myndighetene. Jeg skriver dette leserinnlegget og sender det til en redaksjon som tar helt egne vurderinger og som fungerer som en kritisk presse i vårt lokalsamfunn. Dette er eksempler på friheter vi i det norske samfunnet ikke bør ta for gitt. De verdiene og det styresettet vårt liberale og demokratiske samfunn er tuftet på, er nå under angrep. Og ukrainerne står i førstelinjen.

Nova Sea har gitt 250 000 kroner til humanitær bistand i Ukraina. Jeg oppfordrer alle bedrifter i regionen om å følge dette gode eksempelet. Jeg håper støttemarkeringen denne uken i gågata er en trøst for ukrainere i regionen vår, som ligger våkne om natten og bekymrer seg for sine nære. Dere har hele regionen i ryggen.