Helseforetaksmodellen - ei tvangstrøye

Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Stoltenbergs første regjering fikk vedtatt helseforetaksmodellen i ekspressfart i 2001. Fra 2002 har sykehusene blitt underlagt internasjonale regnskapsregler som bygger på regelverket for private, børsnoterte selskaper.

Professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, hevder at dette fører til de store underskuddene og at disse er konstruerte og egentlig bare finnes på papiret.

Han hevder også at dersom man hadde fulgt de offentlige regnskapsreglene som kommuner og fylker har, ville det vært overskudd.

Han støttes av spesialrådgiver (revisor) i LO, Fanny Voldnes, som har skrevet flere artikler om emnet i flere år, og det har ikke manglet på advarsler. Hun har i flere innlegg forklart hvordan

internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor utarbeides av Den internasjonale revisorforeningen IFAC, uten offentlig deltakelse. Både IMF, Verdensbanken og to amerikanske banker samarbeider i dette feltet. Hva er formålet?

Bjarne Jensen er bekymret for at den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner.

Risikerer vi at helse/velferdstjenester blir overlatt til det såkalte frie markedet der profitt er det eneste saliggjørende?

Underskuddene skyldes først og fremst at avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgift hevder disse to.

Et eksempel: UNN solgte i 2006 en eiendom på Senja. Salgssummen endte på 600.000 kr. I regnskapet sto eiendommen oppført med en verdi på 24.5 mill. Den regnskapsmessige verdien minus de 600.000 fra salget av eiendommen gjorde at de fikk et minus på 23,9 mill i regnskapet.

Hvis dette er riktig er det helt utrolig at sykehusstyrer og direktører godtar dette. Og hva med Storting, regjering og departement??

Jeg skjønner godt at styremedlem i UNN, Olav Sigurd Alstad (tidligere ordfører i Narvik), uttrykker at styrene i helseforetakene er gisler for systemet.

Dersom alle styremedlemmer legger ned sine verv med begrunnelse i at systemet er forkastelig, så er det kanskje håp om hurtigere tilbakestilling til regnskapsreglene som gjaldt før foretaksmodellen?

Hvis de nåværende regnskapsreglene dømmer sykehusene til evig og økende underskudd, er kanskje formålet å gjøre sykehusene til helt og holdent private etter amerikansk modell - uten offentlig styring? Hvor havner vi da? A-sykehus for dem som har råd til dyre, private helseforsikringer? B-sykehus for oss andre?

Frp ønsker privatisering og jublet over helseforetaksmodellen til Jens Stoltenbergs første regjering, men den er nå blitt ei tvangstrøye som møter økt kritikk fra mange hold.

Er saken betent? Er det blitt prestisje for Jens S?

For mer info: se websiden til Fagforbundet (sykehus) og Folkebevegelsen for lokalsykehus.

Dagny Pettersen

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus

Artikkeltags