Kulturell berikelse

Artikkelen er over 8 år gammel

Å benytte muligheten mens den er der, er en nødvendighet for det gode livet.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ke de går? Her forleden kveld ble man på TV2 oppfordret til å sitte foran skjermen og se på "Jakten på kjærligheten". Endelig skulle det bli avslørt hvem som fikk flest frierbrev. Mens jeg satt der i sofaen og så på nyhetene kom jeg på at det denne kvelden var en konsert i Kammersalen til Rana Kulturskole, hvor de skulle hylle lyrikeren Olav H. Hauge og komponisten Geirr Tveitt. De har det til felles at begge er fra Hardanger og begge ville vært 100 år i år. Jeg bestemte meg for å satse på en ekte og nær kultur opplevelse og det angrer jeg ikke på. Om vi ikke var mange sjelene i salen sørget de på scenen for en fornøyelig kulturell aftenstund. Det ble en herlig miks av musikken til Tveitt og diktene til Hauge. De ble stødig resitert av en hardangerkar fra Hauges heimbygd Ulvik. Det ga diktene den rette dialektiske innlevelsen og fargen. Samtidig fikk man vite en del morsomme ting om dikteren, siden Ulvikkaren kjente hans livshistorie godt og hadde kjent lyrikeren personlig. Jeg ante ikke at Hauge var ungkar og spellemann til han fylte 68 år eller at han syntes det var best å brevskrive med kvinner. Han hadde mange forskjellige kvinner han skrev brev med. På den tiden var det brev sendt med konvolutt og frimerke. Ikke meldinger via sms eller e-post.

Hun, som til slutt kapret han, vendte om på den innbarka ungkaren, som i tillegg til diktningen var gartner og fruktdyrker. Det ble ordnet i gamle blomsterbed, som ingen hadde rørt i siden krigen. I hans samtid så jevnaldrende i bygda ned på hans diktning. Det var ikke et godt nok arbeid.

Disse historiene om Hauge ble bakt inn med musikken til Tveitt, som har tonesatt mange Haugedikt. Den musikalske delen sto pianist Torgeir Kinne Solsvik og fem musikere fra Kammerana for. Det ble en aften der man ble beveget i sjelen av herlige dikt, av opplesning av historier fra Hauges dagbøker og av stemningsfull musikk. Faktisk var det innlagt en liten minirap med tekster hentet fra hans populære ABC-bok. For min del var det imidlertid ekstranummeret som ble kveldens store høydepunkt. Da spilte de sangen "Fløytelåt". En av de vakreste sangene jeg vet. Inne i mitt hode surret Jakob Sande-teksten "Selja står saftgrøn og sevjemjuk, kvistfri og ferdig til fløytebruk for hage små gutehender". En tekst jeg lærte meg å bli svært glad i det året jeg var elev ved Jæren Folkehøgskule. Jeg ante ikke at Tveitt var dens komponist. For min del kom ukens store kulturelle opplevelse denne tirsdagskvelden.

Arne Forbord

journalist

Artikkeltags