Legenden Svarta Bjørn

Artikkelen er over 13 år gammel
DEL

selve teaterstykket.

Utlegningen av legenden er imidlertid forlengst gått ut på dato. Den skriver seg fra 60-tallet.

Det er i dag liten tvil om at Svarta Bjørn var nettopp Anna Rebecka Hofstad (1878-1900).

Jeg var journalist i Fremover da Arne Hofstad, Anna Rebeckas nevø, i sin tid kontaktet avisen og mente å ha identifisert hovedpersonen. Oppfølgningen av saken ble overlatt meg, og jeg har aldri klart i kvitte meg med den.

Fra før hadde jeg lest Nils A. Ytrebergs roman Svarta Bjørn (1954). Som opprinnelig "gruveslusk" var jeg fascinert av den bakenforliggende historien. Ikke minst fordi jeg kjente godt en av dem som hadde vært der (på baneanlegget). Han het Ingvald Olsen Hage og var sønn av en fiskarbonde i Ofoten. Som en uerfaren og forskremt 17-åring (hans egne ord) havnet han i brakkelaget til Anna. – Hun var bratt i nakken, jeg vil si liten, bleik og mager, men høyrøstet og stor i kjeften. Rettskaffen og sterk var hun så visst. "Klapp igjen brødfitta og la gutungen i fred," freste hun mot dem som plaget meg. Det glemmer jeg aldri. Sa Ingvald.

Ytrebergs roman Svarta Bjørn er langt fra bare fri diktning Boka ble til mens han arbeidet med Narvik bys historie. Han visste mye og ante mer, noe handlingen i romanen avslører, holdt opp mot hva vi i dag vet.

Vår viten baserer seg i hovedsak på undersøkelser utført av kyrkoherden (soknepresten) i Kiruna på 60-tallet. John-Ivar Jälen het han og var mer "potetprest" enn forkynner. I riksarkivene kom han over "minestralboken" (kirkeboka) for riksbaneanlegget rundt århundreskiftet. Der kunne han lese at anleggskokka Anna Rebecka Hoftstad, alias Svarta Bjørn, døde 19. september 1900 og ble gravlagt fire dager senere i Tornehamn ved bredden av den store innsjøen Torneträsk. Dødsårsaken: "Miliartuberculos" (Lungetuberkulose?)

Det sagnomsuste klubbeslaget som skal ha påskyndet døden, står det intet om i kirkeboka. Ifølge tradisjonen var det et sjalusidrama under klesvask ved en fjellbekk. Ett av versene i den kjente kokkvisa fra Ofotbanen lyder slik:

Den andra kaller dom Svarta Bjørn

Hon är mångt annat, men inte skön

Nu er det slut med den arma själ

en annan kokk henne slog ihjäl

Etter at resultatet av kyrkoherdens forskning var blitt kjent, kom naturforfatteren Hans Lidman ut med boka "Reise inn i solen" (Gyldendal 1973). I et kapittel om Svarta Bjørn viser han til en navngitt kilde som benekter eksistensen av den nevnte kirkeboka. Dette sjokkerte soknepresten. Han anla straks rettssak mot forfatteren og forlaget, men døde før saken kom opp.

Anna Rebecka Hofstad var født 7. april 1878 i Offersøy på Tjøtta. Foreldrene var Maren og Morten Hofstad, han fisker og en kjent og respektert høvedsmann. Familien flyttet i 1882 til Brattland ved Utskarpen. Anna Rebecka ble som 16-åring tjenestetaus på en bondegård i Salten. Deretter var hun en kort tid i Sulitjelma før hun ved en tilfeldighet havnet som anleggskokke på Ofotbanen, det sagnomsuste riksbaneanlegget i det høye nord.

Nils A. Ytreberg var forresten middelskole-bestyrer i Mo i årene 1917-19.

Øyvind Hirsti

Artikkeltags