Og så klatter vi igjen...

Artikkelen er over 9 år gammel

Det måtte altså en internasjonal krise til for vi fikk noen slanter til å pynte på de verste delen av E6 gjennom Nordland.

DEL

Ke de går Jeg sier bare: Velkommen til en ny runde med klatting på hovedfartsåren gjennom landsdelen...

I går kunne regjeringen avsløre at det er bevilget 50 millioner kroner til utbedring av E6 i Dunderlandsdalen, fordelt med 25 millioner kroner til hver av strekningene Nevernes – Eiteråga og Eiteråga Messingslett, begge i Dunderlandsdalen.

15 millioner kroner er samtidig foreslått til vegprosjektet E6 Majavatn i Nordland i Grane kommune. Det hører med til historien at det over statsbudsjettet for 2009 tidligere er bevilget 30 millioner kroner til prosjektet, med planlagt anleggsstart i august 2009. Det den foreslåtte tilleggsbevilgningen på 15 millioner kroner gjør, er bare å framskynde anleggsstarten med fire til seks uker...

Vel, vi som har kjørt denne veistrekningen et halvt liv, vet at forsinkelsen på alle veiprosjektene vi her snakker om, ikke bare er på uker, men tiår. I tillegg er det bare småtterier i forhold til det som behøves for å lage en standard som passer dagens trafikkbilde.

Jeg kjørte nylig strekningen Mo-Bodø tur/retur, og tross flotte kjøreforhold årstida tatt i betraktning, så blir jeg ikke mindre frustrert hver gang jeg kjørere denne kjerreveien nordover.

At Dunderlandsdalen er i fokus er ikke første gangen. Det er bare et par år siden strekningen ble "opprustet" med litt breier veibane og noe pynting her og der. Faktum er at denne klattingen i praksis er bortkastet penger, på den måten at det ikke finnes noen helhetlig plan på utbyggingen. De 50 millionene som nå bevilges vil trolig favne under det samme begrepet og ikke være til noen nytte den dagen veien skal bygges ut til moderne standard.

I samme slengen kan jeg ta med E6 i Skamdalen, som virkelig lever opp til navnet sitt reint veimessig. Her er det heller ikke mange årene siden man brukte millioner på å sprenge deler av en fjellknaus for å få bort en av de verste trafikkfellene i området. Likevel er det samme veistykket ennå så avlegs og dårlig, at det nesten savner sidestykke. Veien holde rett og slett ikke mål anno 2009.

Det finnes flust av andre eksempler på strekningen fra Grane til over Saltfjellet, men det er så mange at det ville tatt ei halvside ekstra å beskrive. Men det illustrerer alvoret i situasjonen.

Problemet er at norsk veipolitikk, i alle fall her på Helgeland, ser ut til å savne en helhetlig plan. Greit nok at man ikke kan ta mer enn en del i gangen, men hvor er planen/strategien som skal gi oss en E6 som er rustet til ikke bare å møte dagens trafikk, men også framtidas? Vi snakker tross alt om en av de viktigste veiene i Norge.

Her er det mange politikere som har et forklaringsproblem - finanskrise eller ikke.

Trond Isaksen

Journalist

Artikkeltags