Regioninndeling

Artikkelen er over 9 år gammel

Med 12 mot sju stemmer vedtok Lurøy kommunestyre å skifte regionråd.

DEL

Leder Kommunen går over fra Helgeland regionråd til Indre Helgeland regionråd.

Den politiske behandlingen av regionrådsspørsmålet kom etter at Lurøy i ett år har vært observatør i Indre Helgeland regionråd. I regionrådsspørsmålet har kommunen som overordnet visjon at alle de 18 kommunene på Helgeland samles i ett regionråd. Men mens de venter på at visjonen skal oppfylles, velger de å skifte ståsted, fordi de – flertallet – mener de har mer fellesskap med kommunene i Indre Helgeland regionråd, og da spesielt Rana, enn med kommunene i Helgeland regionråd.

Lurøy er en kommune på Nord-Helgeland. Geografisk er det derfor naturlig å tilhøre samme regionråd som de øvrige kommunene på Nord-Helgeland. Også samferdselsmessig henger Lurøy nærmere sammen med disse kommunene, og næringslivssamarbeidet går også i stor grad den veien. Planene om en ny, stor flyplass i Rana har kommet til som et forsterkende element. For det er en flyplass folk og næringsliv i Lurøy ser seg tjent med og støtter opp om, i skarp motsetning til de toneangivende medlemmene i Helgeland regionråd.

Nå består Indre Helgeland regionråd ikke bare av kommuner på Nord-Helgeland. Hattfjelldal og Grane tilhører geografisk sett Midt-Helgeland, men har likevel funnet sin plass i det nordligste av de tre regionrådene på Helgeland. Helgeland regionråd, som tidligere het Ytre Helgeland regionråd, har, som det tidligere navnet indikerer, sin medlemstyngde på kysten, i tillegg til at Vefsn er med. Så langt har Hattfjelldal og Grane ikke funnet det interessant å sitte rundt samme regionrådsbord som kystkommunene Alstahaug, Dønna, Herøy og Træna.

Det hadde selvsagt vært hyggelig å kunne samle alle kommunene på Helgeland i ett regionråd, men vi er redd det ville bli det reineste supperådet. For hvis det er meningen at regioner – og medlemmene i et regionråd –skal framstå som enige i alle store saker, og at det er denne enigheten som skal gi politisk gjennomslag for de store prosjektene, så vil et felles regionråd kunne oppnå forsvinnende lite. Det er nemlig ikke naturlig å bli enige om så mye i en så stor og differensiert region – med så mange kommuner – som Helgeland.

Det er jo etter hvert blitt slik at man sentralt nærmest krever enighet i en region før midler til store prosjekter blir utløst – jfr. veiutbygging. I en slik sammenheng ville det beste for Helgeland sannsynligvis være å bli enige om én sak: at Helgeland ikke er én, men tre regioner, som taler med hver sine stemmer og må bli hørt med det som utgangspunkt. De tre regionene ligger der i dag: Nord-Helgeland, Midt-Helgeland og Sør-Helgeland. Dette er naturlige regioner med mange naturlig sammenfallende interesser.

Helgeland vil samlet sett trolig oppnå mer hvis man erkjenner dette og organiserer seg deretter.

Artikkeltags