Gå til sidens hovedinnhold

Samisk råderett over statens eiendommer

Artikkelen er over 14 år gammel

Under denne overskriften kommenterer Ole-Gunnar Leirvåg, leder av Rana Sameforening, et innlegg av Børre Nordmark.

Skal ikke forsvare Børre Normark, men Ole-Gunnar Leirvåg setter fram noen påstander som jeg gjerne ser at han dokumenterer. Han nevner at han kan gi nærmere opplysninger om hvor samene kom fra. Dette vil jeg, og sikkert mange med meg, være interessert å få informasjoner om. Og hvor finner Ole-Gunnar dekning for at Sørøyutgravningene konkluderer med ar samene var først og hvilken arkeologer hevder dette?

Kommer tilbake til Sørøya senere, men vil først ta en nærmere titt på den eldste utgravningen i Finnmark som ligger enda lenger nordøst, nemlig fra Magerøya og utgravningene på Sarnes i 1993 (Fatimaprosjektet, forfattet av Toino Thommesen, Tromsø Museum). Utgravningene er radiologisk datert til 10300 år før nåtid og dokumenterer at her hadde det vært bosetting i minst 500 år. Her er det også gjort funn av sydskandinavisk flint som ikke finnes i Finnmark. Dette funnet faller tidsmessig sammen med funnene på Kvefsenhaugen i Stor-Fagervika, ytterst i Ranfjorden som er radiologisk datert til ca. 10350 år før nåtid (Referert i Årbok for Helgeland 2006, side 36).

På denne tid var Finnmarksvidda, Sverige, Finland, Sibir og nordlige Russland dekket av en kilometertykk iskappe, men klimaet var nettopp blitt svært varmt og istiden var definitivt over. Vi observerer at fangstfolk tok seg svært raskt nordover langs kysten.

Tidligere anså man de 1000 år yngre funnene fra Fosnakulturen i sør og Komsakulturen i nord som de eldste, at de var adskilt og at Komsakulturen kom fra øst. Den dekker Finnmark, men stopper ved Murmansk og forskerne er i dag, også grunnet i de seineste funn oppover langs norskekysten, av den mening at hele kysten nordover til Murmansk, da tilhørte samme kulturkrets.

For 9000 år siden var med andre ord sannsynligvis hele Finnmark befolket av samme folkeslag som resten av Norge. Går vi ytterligere 3000 år fram i tid er Hardangervidda, Dovre, Saltfjellet og Finnmarksvidda skogdekket, der elg og hjort, bjørn, ulv og sikkert noen rein holdt til.

I Alta har vi noen unike helleristninger som dekker en periode på flere tusen år fra ca. 6000 år tilbake og vi finner pollen som viser korndyrking i Altafjorden så tidlig som i overgangen mellom yngre steinalder og bronsealder, dvs.. for ca. 4000 år siden. Vi finner tilsvarende funn langs hele kysten, eksempelvis i Utskarpen i Rana på samme tid og som viser at jordbrukskulturen spredte seg raskt nordover når den kom. Både jordbruk og helleristninger tyder på at Altas befolkning kom sørfra og det er heller ikke tegn på at den senere ble utryddet.

Allerede 2000 år før dette hadde varmeperioden kulminert og klimaet var blitt omtrent som i dag. Fjellviddene, inklusive Finnmarksvidda var på nytt skogløse og reinen var nå blitt enerådende og hadde tatt opp de årlige beitevandringene mellom innlandet og kystområdene.

Senere forskning på samenes gener sier at de hovedsakelig kommer fra den iberiske halvøy og Øst-Europa, men med minimale sibirsk-asiasiske innslag som tidligere trodd. Samene har ikke nære slektninger i noen eksisterende befolkninger, men står finnene nærmest. Språket tilhører det uralske urspråket som har sin opprinnelse for ca. 6000 år siden, men skillet mellom samisk og østersjøfinsk mener man oppsto for ca. 3-3500 år siden (Wikipedia, den frie encyklopedi).

Min tolkning av forannevnte funn er at samene som var et jegerfolk, kom sammen med eller litt senere enn reinen, dvs.. for ca. 3-3500 år siden (så får Ole-Gunnar Leirvåg gi meg nødvendige korreksjoner - men vær så snill og dokumenter).

Går vi til utgravningene på Gressbakken i Varangerfjorden ser vi at i slutten av yngre steinalder, dvs. for ca. 4000 år siden går redskapene over fra stein som tidligere hadde dominert, til horn og bein, ofte smykket med ornamenter og utskårne dyrehoder. Dette skulle være klare tegn på at de første samiske innvandrergruppene var kommet og har overtatt boplassene. Denne innvandringen økte deretter og påvirket befolkningssammensetningen i Finnmark i stadig økende grad de neste to årtusen.

Tilbake til Sørøya og utgravningene på Slettenes: Fra ca. 3800 år får nåtid var husene store, rektangulære med veggvoller og to ildsteder, men for ca. 2900 år siden og fram til år 0, dvs. i 8-900 år var øya uten fast bosetning. Deretter dukket det for ca. 2000 år siden opp en ny rund hustype som har en klar likhet med den samiske rundgammen, oppdelt gulvflate og sentralt plassert ildsted.

La oss resonnere litt: Samene var et jegerfolk. Jegerfolk er fundamentalt avhengig av å ha og å skaffe seg et revir av tilfredsstillende omfang (flere kvadratkilometer pr. familie) for å overleve. Samen hadde en eminent dødbringende laminatbue, både hva rekkevidde og treffsikkerhet angikk. Hva hadde en fiskerbonde å stille opp med hvis øya skulle renskes?

Etter noen hundre år ble befolkningstrykket så stort at viddas frie sønn måtte bite i det sure eple og selv bli bofast. Så fra Kristi fødsel ble altså Sørøya befolket av fastboende samer.

At det opprinnelig bodde norsktalende folk i Finnmark ser vi av at samene har tatt opp urnordiske ord som samen ikke hadde i sitt språk, eksempelvis åker, såing, kornaks, kvern, grøt, de fleste husdyr inkl. katt. Dette gjelder for hele Finnmark, men i Øst-Finnmark er husdyrordforådet begrenset til sau, ull, orv, ljå, høy og skav.

Arkeologene sier med sikkerhet at den historiske kjente samekulturen kan føre sin tradisjon til førromersk jernalder, dvs. ca. år 0, men slik som jeg tolker materialet, kom samene allerede i yngre steinalder eller tidlig bronsealder, det vil si for 3-4000 år siden (Jeg lar meg gjerne belære).

At samene rensket tynt befolkete deler av Finnmark for andre folkegrupper da de kom, kan det være flere ting som tyder på, men jeg kan absolutt ikke ut fra det materialet jeg har kjennskap til, dra den konklusjonen at samene var først, eller at de i en periode var helt alene i Finnmark.

Urfolkbetegnelsen kan nok begrunnes i ILO-konvensjonen ut fra formuleringen om at de var en minoritetsgruppe med egen kultur og språk da Norge ble samlet til ett rike, men dette er etter min mening ikke "ekte" urfolk. Samer kan heller ikke ved rikets samling ha vært spesielt uglesett så lenge en av Norges første dronninger var same og fikk to sønner på kongetronen.

Foruten kildene som allerede er nevnt, har jeg i tillegg hentet stoff fra Cappelens 15 binds leksikon, Norges Historie, bind 1 og fra den utredning som ble igangsatt i forbindelse med Melkøya "Melkøya som regionalt plottpunkt for forståelse av samisk historie og kultur" av Torunn Ekeland, datert 27.04.2003..

Knut Hauknes