Råtten sild og fast fisk

«Den dagen det står en batterifabrikk i Rana skal e spis 1kg råtten sild offentlig i gågata i Mo i Rana.»

Sitatet over, som jo for så vidt er rimelig selvforklarende, sto å lese på Facebook for et års tid siden. Og uten å gå nærmere inn i vedkommendes forkjærlighet for råtten sild, så er det jo god grunn til å tro at utsagnet kom på bakgrunn av at han stilte seg tvilende til at Freyr sine hårete planer om batterifabrikk i Rana ville bli realisert. Og han var sikkert ikke alene.

«Vår største, og kanskje vanskeligste, utfordring de neste årene er å lykkes med en rettferdig omstilling som kutter utslipp og skaper jobber. Et sterkt fellesskap som Norge kan klare begge deler. Samtidig!

Like etter krigen ble Jernverket i Mo i Rana startet opp for å bygge opp landet med stål og jern vi produserte selv. På 80-tallet ble industrien lagt ned.

En epoke var over.

I dag er det verdensledende bedrifter og arbeidsfolk i full aktivitet i industriparken i Mo i Rana.

Nå planlegges ny industri – fem nye batterifabrikker! Og med det; over tusen arbeidsplasser og tro på fremtiden for folk i nord, og for oss som land.»

Det neste sitatet er hentet fra statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale. Jeg vet ingenting om statsministerens forhold til sild, men han gir i hvert fall ingen signaler om at han har ønske om å fråtse i havets sølv i full offentlighet. Og hvorfor skulle han det? Han har jo i likhet med stadig flere sett at batteriindustrien kan bli en enorm mulighet for AS Norge, noen sier sågar den nye olja!

«Vinneren er en kommune som har utmerket seg med å ha tatt en aktiv rolle i å legge til rette for arbeidsplasser. I 2018 vedtok kommunen at de skulle bli “Norges grønne industrihovedstad – Framtida er fornybar”. Dette er fulgt opp med konkrete og prioriterte planer, som også blir realisert, blant annet en batterifabrikk.

Løpende barnehageopptak, ny skolestruktur og hyggelige byrom er også blant faktorene som er poengtert av de som har foreslått kommunen.

Det er et godt samarbeid mellom kommunen og næringslivet i kommunen, både administrativt og politisk. Gjennom dette samarbeidet er det utviklet et solid og helhetlig planverk – fra samfunnsdel, næringsplan til budsjett – som har satt dem i posisjon til å være en attraktiv vertskommune for nye etableringer. Rana kommune kåres med dette til årets vertskommune 2022.»

Dette sitatet er fra KS og NHO sin begrunnelse for at Rana ble kåret til årets vertskapskommune for 2022. Som i korte trekk betyr at både kommunenes paraplyorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon mener at Rana kommune er norgesmester i å legge til rette for næringsliv, gjennom målrettet politikk.

Jeg kjenner ikke til hva som gikk gjennom hodet på ordføreren første gangen han ble presentert for planene til Freyr, men basert på uttalelsen fra KS/NHO er det i hvert fall ingen grunn til å tro at det første han tenkte på var sild! Samtidig så kjenner jeg til et par kommunepolitikere i regionen, som nok ville være tilbøyelig til å tenke at vi helst burde kjørt med hest og kjerre, og sild er jo egentlig ganske godt!

Men jeg har ikke behov for å rakke ned på kommunepolitikere som ikke så det den politiske ledelsen i Rana har sett. Det er jo ellers slik at mange rundt oss har berget livet på sild og potet. Men de færreste tenkte vel at det var slik serveringa burde være for all framtid.

«På omvisning i Mo industripark i Nordland rett før jul kom jeg i prat med en jeg kjente igjen, men ikke klarte å plassere. Han fortalte entusiastisk om mulighetene i nord, om batterifabrikkene som er på vei, om arbeidsplasser, vekst og optimisme. Med hjelm og signalgul arbeidsjakke i et digert fabrikklokale tok det litt tid før jeg skjønte at det var i gangene på Stortinget jeg hadde møtt ham før, da som dresskledd finansrådgiver for SV. Nå hadde han og kona tatt med seg barna og flyttet hjem. Han var blitt del av ledelsen i Mo industripark, hun leder i den lokale næringsforeningen.

Den lille familien har tatt et valg som politikken må bidra til at flere tar.»

Dette sitatet er fra en kronikk som statsministeren skrev i forbindelse med sin Nordområdetale i Tromsø for en par uker siden. Der gjorde han et poeng av at Kim Andre Åsheim hadde tatt med seg familien og flyttet hjem til Utskarpen. Jeg kjenner heller ikke til Åsheims forhold til sild, men ut fra det vi nå vet, så har heller ikke han først og fremst kommet hjem for å bedrive kulinariske utskeielser på torget.

Så hva er egentlig moralen her? Hva er formålet med dette gruket om sild og politikk? Først og fremst så handler det om at nå skjer det! Nå kommer faktisk batterifabrikken, og med det mange andre etableringer i kjølvannet. Og selvfølgelig skal vi ikke underslå at Rana, og regionen, kommer til å bli endret for all framtid. Men kanskje kan både fornuftige politikere, og gode folk som kommer til, sørge for at endringa blir positiv.

Og til deg som ville spise råtten sild: Jeg stiller både med råvarene og skal sørge for serveringa!

Marius Meisfjord Jøsevold, leder for samfunnsutvikling i Freyr Battery