De siste ukene har jeg vært på farten på jobbreise og feriereise. Jeg har truffet kolleger og andre jeg ikke har sett på lenge. Først på vårmøtet i redaktørforeningen i Bergen, så på Nord i Sør i Oslo. Jeg har også besøkt yngstemann som bor og jobber i Dublin, og jeg har feriert i Spania sammen med gode venner. Etter to år med pandemi og dertil hørende restriksjoner, innrømmer jeg gladelig at igjen å kunne gjøre slike normale ting som å reise på ferie og delta på konferanser, gjør meg glad.

Jeg kommer mer eller mindre rett fra ferie og til den neste konferansen, Gallaria i Mo i Rana. Som fredag arrangeres etter korona-avlysning i fjor, og korona-utsettelse tidligere i vinter.

Og ja, jeg gleder meg til å delta både på den faglige og festlige delen, og til å møte hyggelige folk igjen. For det skjer nemlig noe når folk møtes, og blir kjent med hverandre.

Rett i etterkant av Nord i Sør fant politisk redaktør Skjalg Fjellheim i tromsøavisa Nordlys det for godt å slenge med leppa på Facebook-sida til NHO Nordland-direktør Daniel Bjarmann-Simonsen.

«Gjesp. Enda et vekkelsesmøte for nordlendinger som vil føle seg viktige».

Det hører med i bildet her at Bjarmann-Simonsen deltok og bidro på Nord i Sør. Det gjorde ikke Fjellheim.

Den surmaga kommentaren fra en som liker å framstå som «stemmen fra nord», fikk meg fra solsenga i Spania til å reflektere litt over konferanser, som Nord i Sør. Og vårmøtet til redaktørforeningen for den saks skyld.

Nei, ikke alle foredragene er like interessante. Ikke alt er like relevant for alle. Og noe har vi til og med hørt før – opptil flere ganger. Likevel drar vi på konferanser for å lære, for å bli inspirert, for å få påfyll – og for å treffe folk.

Ikke en eneste gang har jeg dratt på en konferanse fordi jeg har en forkjærlighet for vekkelsesmøter. Jeg har heller aldri dratt på en konferanse fordi jeg vil føle meg viktig. For øvrig er alle folk like viktige, men det lar jeg ligge.

Det som er viktig, er at folk møtes og blir kjent med hverandre. At tillit bygges, og at en gjennom det ser felles muligheter. At samarbeid kommer i stand, og at mulighetsrom utnyttes. På landsdelsplan er Nord i Sør en slik arena. Tilsvarende er Gallaria det på lokalt plan.

Det finnes etter min mening ingen fornuftig grunn til å harselere med at hundrevis av nordlendinger velger å bruke tida si på en konferanse hvor mantraet var samarbeid, samarbeid, samarbeid.

Vi er så få i nord, at å samarbeide er helt nødvendig. Det er det heldigvis mange som er gode på allerede.

Særlig gledelig er det å registrere det fruktbare samarbeidet som gjennom de siste åra har vokst fram mellom Rana-regionen og Bodø-regionen. Det kan naturlig nok ikke utelukkende tilskrives hyggelige møter ved kaffemaskinen i pauser, ei heller trivelige tafler på konferansefestmiddager. Men at disse møtepunktene, og andre mer uformelle settinger, spiller inn og drar i positiv retning, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om.

Et strålende og ferskt eksempel er Momek Løvold, som flytter hjem produksjonen av anker til havbruksnæringen fra Kina til Rana.

Det var under ei samling i regi av Rana Utvikling (RU) og Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS), at ledelsen i Løvold kom i kontakt med toppledelsen i Momek. I den uformelle praten om hva de drev med, ble det fra Løvolds side nevnt at de kunne tenkt seg å tilby mer kortreiste anker til sine kunder i Norge. Som sagt så gjort!

Momek Løvold har nå investert rundt ti millioner kroner i en veldig avansert sveiserobot, og 12 mann vil jobbe i turnus for å betjene denne. Ikke til å undres over at stemninga blant de ansatte er god.

– Det vi får være med på, er et eventyr, sier Arnt Tony Rasmussen, som jobber med å drifte roboten, til oss.

At relasjonene mellom Nord-Norges andre og tredje største by, stadig utvikles, utvides og forbedres, er spennende og fruktbart. Og kanskje for noen, i for eksempel Tromsø, en smule skremmende. I sum er Mo i Rana og Bodø like store som Finnmark fylke. Og tyngdepunktet i nord er ikke nord i nord, men sør i nord.

Det kan for så vidt være greit å tenke på, og se mulighetene med, når vi snakker om å samarbeide om å bygge og rigge landsdelen vår for framtida.

Det kommer garantert til å bli arrangert flere konferanser som vil handle om samarbeid i nord. For når vi ser hva vi faktisk får til når folk møtes og samarbeider, kan det konstateres at «vekkelsesmøter» bidrar til eventyr som blir virkelig.

Og aller først gleder jeg meg virkelig til årets Gallaria.