Sett skeiv politikk på agendaen

Denne uken arrangeres Mo i Rana Pride. Dette er en god anledning til å feire kjønns- og seksualitetsmangfoldet og lære om vår felles historie. Det er heldigvis lenge siden det var forbudt å være skeiv i Norge, men rommet for hvem vi kan være, elske og hvordan vi kan leve er fortsatt smalt. Pride er derfor en gyllen anledning til å ta opp viktige spørsmål som: Hvordan er det å leve som skeiv i Rana i dag, og hvordan kan det bli bedre?

All forskning viser at det har skjedd en bedring i livssituasjonen for skeive de siste tiårene. Det er viktig. Samtidig vet vi at diskriminering og levekårsproblemer fortsatt er et problem.

  • Vi vet at negative holdninger til personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet fortsatt eksisterer
  • Transpersoner møter utestengning, trakassering og diskriminering; ï arbeid og utdanning, utelivet og fritidsaktiviteter, i møte med helsevesen og offentlige tjenester.
  • Selv om de fleste skeive opplever å ha god helse vet vi at depresjon og angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betydelig høyere blant lesbiske, homofile og bifile enn blant heterofile. For transpersoner er tallene enda høyere.
  • Vi vet at bifile og homofile elever blir mobbet i langt større grad enn heterofile, og at homo fortsatt er et av de mest brukte skjellsordene blant ungdomsskoleelever
  • Idretten er et område der kjønn spiller en viktig rolle. Hvor mange mannlige toppidretts lagutøvere har egentlig stått frem som homofile de siste årene?
  • Det er kjent at religiøse samfunn i flere tilfeller har lavere toleranse for seksuelle minoriteter enn samfunnet ellers.
  • Vi vet at mange eldre velger å gå inn i skapet igjen både grunnet reell diskriminering og kunnskapsmangel så vel som frykten for slike reaksjoner i møte med omsorgstjenestene

I tillegg kommer utfordringene med sammensatt diskriminering som f.eks. skeive personer med innvandrerbakgrunn, og skeive som er samiske opplever.

  • Forskning viser at skeive med minoritetsbakgrunn er en særlig sårbar gruppe, de risikerer både å bli utsatt for rasisme og homofobi.
  • Flere unge med funksjonsnedsettelser møter barrierer for å leve ut sin seksualitet åpent og trygt. For mennesker med nedsatte funksjonsevner er seksualitet generelt og det å gi rom for seksuelt mangfold forskjellig kjønnsidentitet spesielt et «ukjent» område.

Dette er bare noen eksempler på hvorfor det å utvide rommet er viktig for alle, ikke bare for de av oss som er skeive. Dette er også eksempler på livsfaser og situasjoner der vi mennesker er i kontakt med kommunale tjenester. Da er det viktig å spørre oss: Hvordan er kompetansen til ansatte i barnehage og skole i kommunen? Blant ansatte i kommuneadministrasjonen? Hva med på helsestasjonen eller sykehjemmet? Hvordan er kunnskapen om god tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse? Ikke minst, hva kan vi gjøre for å bli bedre?

Likestillingssenteret KUN har i flere år forsket på og utviklet tiltak for mer og bedre likestilling. Rapporten Den eneste skeive i bygda (2018) utforsker hvordan det er å vokse opp som ung og skeiv i små, mellomstore og store kommuner. Rapporten fokuserer særlig på unge skeives bruk av kommunale helsetjenester, med vekt på helsesykepleiers rolle.

Vi finner at både skeive og helsesykepleiere ønsker mer skeiv kompetanse i helsetjenestene. Flere helsesykepleiere snakket dessuten om denne kunnskapen som en «ferskvare», som stadig må oppdateres for å være relevant i arbeidet med ungdommer.

Unge skeive forteller at de i liten grad har snakket med helsesykepleier om kjønn og seksualitet, eller det å være skeiv. De sier at de gjerne skulle brukt denne tjenesten mer, men begrunner det med at de oppfattet helsesykepleier som utilgjengelig, eller at de hadde lav tillit til deres kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Med mer kompetanse ville man kanskje i større grad enn i dag kommet i dialog, og tilbudt en åpen dør og et rom som føles trygt.

Alle trenger et sted der man kan være den man er. Så disse erfaringene har overføringsverdi til flere deler av en persons livsløp. For å lykkes er det viktig å begynne tidlig, iverksette tiltak som møter personene gjennom hele livet. Ikke minst kompetanse, kompetanse, kompetanse til å møte dem på best mulig måte

Slik vi ser det, er det tre forutsetninger som ligger til grunn for gode møter mellom skeive og alle som jobber mennesker. De tre forutsetningene henger sammen, og gode møter avhenger av at alle tre faktorer i større eller mindre grad er til stede.

Den ene er profesjonskunnskap: lytte, støtte, bekrefte. Den kunnskapen profesjonsutøvere som jobber med mennesker har med seg allerede – og man kommer langt med denne.

Den andre er kunnskap om å bryte med normer for kjønn og seksualitet. Man må faktisk ha et minimum av kunnskap for å ha gode møter med unge skeive.

Den siste forutsetningen handler om det å skape trygge rom. Man kommer langt med kunnskap. Men også visuelle markører som prideflagg, inkluderende informasjonsmateriell og lignende kan sende en tydelig beskjed om at her er det trygt å snakke om kjønn og seksualitet.

Derfor er det så viktig at man har arrangementer som Mo i Rana Pride, som markerer at byen er et trygt sted for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Men hva skal vi gjøre de øvrige 361 dagene i året?

Politikk påvirker de av oss som er skeive sine liv der vi er og bor. Derfor er det viktig at det politiske arbeidet for å utvide rommet i Rana starter nettopp her. En kommunal handlingsplan bidrar til å styrke kunnskapen om kjønnsmangfold og rettighetene i forbindelse med seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering. I tillegg er det en god anledning til å styrke kontakten med relevant fagmiljø, frivillige organisasjoner og etablere et godt samarbeid med den skeive befolkningen i kommunen. Kanskje er det også en god anledning til å styrke samarbeidet med nabokommunene? Slik de har gjort det på Hadeland der tre kommuner har laget en felles handlingsplan.

Arbeidet med en handlingsplan bør forplikte, både politisk og økonomisk. Men til gjengjeld vil det være et viktig steg på veien mot at Rana blir et enda tryggere og bedre sted for alle som bor her. Vår viktigste oppfordringer derfor: sett skeiv politikk på agendaen, lag en handlingsplan og GOD PRIDE!

Marianne Gulli,
Rådgiver, Likestillingssenteret KUN