Det såkalte kraftskatteutvalget har gjort en gjennomgang av skatteregimet for vannkraftverk, og foreslår å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Utvalget tar til orde for å omfordele skatteinntekter fra kommuner og fylkeskommuner til staten.
– Dette er et brudd på samfunnskontrakten som lå til grunn for stortingets og kommunenes samtykke til utbyggingen - om at en del av verdiskapningen skal bli værende igjen i lokalsamfunnet, sier Rana-ordfører Geir Waage (Ap) i en pressemelding.
– Dette går neppe igjennom politisk. Dersom dette skulle bli vedtatt er de distriktsoppgjør vi har sett til nå bare krusninger på vannet, legger han til.
Også KS, kommunesektorens organisasjon, er skuffet over at kraftutvalget foreslår tiltak som omfordeler 4,5 milliarder kroner i inntekter fra kommuner og fylkeskommuner til staten, uten at utvalget samtidig er tydelig på hvordan kommunesektoren skal kompenseres.
– Vertskommunene og fylkeskommunene må kompenseres for ulempene av kraftutbyggingen gjennom en rettmessig del av kraftskatteinntektene. Regjeringen må også sørge for at eventuelle omlegginger i kraftverkbeskatningen ikke reduserer kommunesektorens inntekter, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.
Kraftkommuner kan miste 3 milliarder kroner i direkteinntekter
KS mener kommunesektoren må kompenseres for miljømessige inngrep i naturen.
- Vannkraftkommunene har avgitt natur til bygging av vannkraft og de må kompenseres for de miljømessige inngrepene. Konsesjonsavgift er en egnet skatt for å ivareta disse samfunnsøkonomiske ulempene, sier Helgesen.
– Utvalget skulle finne ut om dagens skatteregime er til hinder for opprustning av eksisterende anlegg og nye utbygginger. Utvalgets konklusjoner er til hinder for å få til opprustning og nybygging av vannkraftanlegg. Det blir ikke en eneste kilowattime mer vannkraft dersom utvalgets innstilling blir vedtatt. Når kommunene ikke får inntekter fra utbyggingene, vil kommunene sette seg imot nye utbygginger, spår Waage.
– Utvalget foreslår at produksjonsutstyr, og installasjoner og fallrettigheter skal ut av grunnlaget. Dette betyr en reduksjon i eiendomsskatten for kommunene på ca 1,5 milliarder kroner, eller mer enn 2/3. Forslaget har også en uheldig profil, mest skatt når det er nytt og før det blir lønnsomt. Det blir kun skatt på bygning og tomt, ikke en andel av naturressursen.
Kraftkommuner ruster til kamp for å beholde milliardinntekter