Gå til sidens hovedinnhold

Det er en sportens hedersmann som legger opp og som vi gjerne hadde sett fortsatte. Men det ville vært risikosport

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Egentlig er det trist som fan at Fredrik Gjesbakk nå forsvinner ut av skiskytterarenaen. Det er det mange grunner til.

Men først til starten på historien om en unik idrettsmann, skiskytter og Rana- ambassadør.

B&Y-løperen ble tidlig lagt merke til som en som hadde det lille ekstra. Jeg husker først og fremst målpasseringene på kretsrennene på Skillevollen da han bare var 10–12 år.

Han var ikke bare en ener i sin klasse, han tok ut alt og lå ofte langflat, totalt utslitt i målområdet.

I tillegg til farten bare måtte det bli noe ekstra ut av denne gutten.

Og slik ble det. Fra Fredrik var 12 år har han herjet i de fleste klassene fram til han kom godt opp i junioralder, da han for alvor møtte nasjonale konkurrenter i renn etter renn.

Les også

Fredrik Gjesbakk (27) legger opp: – Det er litt rart, dette har jo vært livet mitt de siste 15 årene

Derfor ble han også 24 år før han kom på et landslag – rekruttlandslaget, det som i dag kalles utviklingslandslaget. Der har han altså hatt plass fram til i vår, da han som den eneste ble skiftet ut.

Derfor er det til å skjønne at han legger opp. Ikke bare fordi han flytter hjem til Rana etter flere år i Trondheim, men fordi han er kommet i en alder (27) han må ta et valg for livet videre.

Og for Fredrik var det alt eller ingenting. Skulle han satse så var det med full gass. Da måtte skole og studier ennå forsakes noen sesonger.

Det sporet har han valgt å svinge av, selv om målet han har jaktet på i 15 år måtte skippes – det å stå øverst på pallen i internasjonale mesterskap.

Les også

Får skamros: – Fredrik har vært et lim i laget, en humørspreder og lagspiller

Det er det som er litt surt, og ufortjent. Han har vist at han holder nivået på gode dager, men ikke vært stabil nok til å bite seg fast i verdenscupen. Innertieren kom aldri.

7.-plassen han tok på en verdenscupsprint for tre sesonger siden blir dermed stående som hans beste resultat blant de aller beste. Det hører med til historien at han fikk klarsignalet midt i en IBU-runde og kjørte halve natten før løpet for å rekke fram. Attpåtil falt han fra minst en plass opp på resultatlista.

De to påfølgende sesongene dominerte han IBU-cupen og var i toppen sammenlagt. Det gjorde at han var hyperaktuell for elitelaget for to år siden.

De to siste sesongene har vært en berg og dalbane. I fjor var han overtrent tidlig på sesongen og kom seg aldri helt. Sist sesong viste han styrke på forsesongen, for bare å bli syk i jula. En litt for rask retur gjorde at han gikk på en smell da han skulle vise krefter videre i sesongen.

Der og da glapp plassen også på utviklingslandslaget. Med årene har det kommet enda flere sterke, yngre skiskyttere.

Dermed er eventyret ute. For det er det det har vært. Fredrik har vært en foregangsmann for lokal skiskyting. Miljøet han forlater karakteriserer han som en viktig lagbygger og humørspreder – et lim i laget.

Trener for utviklingslandslaget Anders Brun Hennum går så langt som å si at Fredrik har bidratt sterkt til at løpere om Vetle Sjåstad Christiansen og Johannes Dale er der de er i dag – helt i verdenstoppen. Det taler for seg selv.

Det er en løper av klasse som nå tar av seg børsa og skiene. Fredrik Gjesbakk har vært en idrettsmann som alltid har gitt av seg selv, og framstått ydmykt og bunnseriøs. Ikke minst har han vært en fantastisk Rana-ambassadør.

Det er en sportens hedersmann som legger opp og som vi gjerne hadde sett fortsatte. Men det ville vært risikosport.

Trond Isaksen,
sportsleder

Kommentarer til denne saken