Gå til sidens hovedinnhold

Det er Helgeland som er taperen

Artikkelen er over 1 år gammel

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bildet taler sitt tydelige språk. Det flagges på halv stang for Nord universitet. Et samlet Helgeland stilte seg bak Nesna i deres kamp for lærerutdanningen. Nå står ordfører Hanne Davidsen og lokalsamfunnet - i hvert fall foreløpig - ribbet tilbake. I jakten på å spare penger er det Helgeland som er ofret. Onsdag bestemte styret i Nord universitet at studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen skal avvikles. Ni studiesteder blir til sju. På Helgeland går man fra tre studiesteder til ett. Argumentasjonen er den samme vi kjenner fra skolesaken i Rana. Det skal brukes mindre penger på bygg, og mer penger på fag.

De endringene i studiestrukturen som ble foreslått på styremøtet i slutten av april skulle frigjøre 50 millioner kroner i året til faglig satsing. Etter høringsrunden og de tilleggsanalysene som ble gjort, er besparelsene redusert til 30 millioner kroner. Namsos ble reddet, og det skal også være en sterkere satsing på Stokmarknes enn det rektor opprinnelig la opp til. Eneste endring for Helgelands del etter høringsrunden og tilleggsanalysene, er at det understrekes at det fortsatt skal være mulig å ta desentralisert lærerutdanning i regionen. Utgangspunktet skal være i Mo i Rana, samordnes med tilbudet i Stokmarknes - og med det faglige ansvaret plassert i Bodø.

Av de 30 millionene, knyttes 14 millioner kroner til infrastruktur (leiekostnader) og 16 millioner kroner til personalkostnader. Besparelsene på infrastruktur tas på Helgeland. Det forutsettes at de klarer å kvitte seg med 2/3 av leiekostnadene i dagens lokaler på Nesna, som betyr at reduksjonen i kostnader fra 2026 blir 19,6 millioner kroner. I tillegg kuttes 2,6 millioner kroner i året fra Verdal og 1,1 millioner kroner fra Sandnessjøen. Infrastrukturen blir en god del dyrere i Levanger - 7,6 millioner kroner i året, og det skal brukes litt mer i Bodø og Mo i Rana. Summen blir altså en besparelse på 14,2 milllioner kroner i året.

Les også

Studiested Nesna legges ned

 

De ansatte forsvinner også fra regionen. Riktignok skal fagmiljøet innen sykepleie i Sandnessjøen integreres i Mo i Rana, men det utgjør ikke mange. Fagmiljøet i Nesna skal integreres i Bodø. Det oppgis i sakspapirene til styret at det er omtrent 60 personer som jobber ved studiestedet og som er bosatt i Nesna. Halvparten av disse er vitenskapelig ansatte. Totalt er det rundt 100 tilsatte her.

«Det er universitets primære ønske å styrke fagmiljøet for lærerutdanningene i Nordland ved å samle ressursene i Bodø og eventuelt Mo i Rana», står det å lese i papirene. Eventuelt Mo i Rana, altså. Jeg tror vi trygt kan regne med at disse arbeidsplassene skal til Bodø.

Å kutte kostnader til infrastruktur for å omfordele til faglig satsing kan være vel og bra, men denne faglige satsingen skal i det store og det hele ikke gjøres på Helgeland. Når det skulle spares, var det vår region det gikk ut over.

På Nesna føler man seg lurt. Det er lett å skjønne. Det var tre parter som fusjonerte og ble Nord universitet - Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Studiestedene skulle videreutvikles og styrkes. Nå videreutvikler og styrker man Bodø og Levanger ved å radere en av fusjonspartnerne helt ut av kartet.

Les også

Ordføreren om nedleggelsen: – Det er ikke et universitet verdig

 

De har kjempet hardt for fortsatt liv i bygda som har huset høyere utdanning i over 100 år. Fra Ida Maria stengte veien med traktorer og bålbrenning, via markeringer fra Bodø i nord til Oslo i sør, til kampsanger og samhold. Til styremøtet reiste mange i buss fra Nesna til Værnes for å overvære utstedelsen av dødsdommen. Det er en voldsom patriotisme, en voldsom livskraft. Nesna legger seg ikke ned for å dø.

Flere i styret uttrykte sympati for Nesna, men få sto opp for studiestedet. Gjennomgangsmelodien i styret var heller at den faglige samlingen ikke gikk langt nok. Forslaget var det som var politisk mulig å få til, som Espen Leirset uttrykte det, uten å bli kastet som styre. Med andre ord, det er politisk mulig å legge ned Nesna, men ikke redusere virksomheten i Namsos drastisk.

Skal Nesna overleve som studiested, er det kun ett håp igjen. Det er nettopp politikerne. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) har allerede varslet at hun ikke kommer til å gripe inn. Til gjengjeld er det flere opposisjonspolitikere som varsler omkamp i Stortinget.

En ting er sikkert. Staten har et ansvar. Nesna har i 100 år tatt et ansvar for å utstyre samfunnet med gode lærere. Da nytter det ikke med bare et pennestrøk. Når en så viktig institusjon forsvinner, så mange arbeidsplasser forsvinner, må staten sørge for å sette Nesna i stand til en omstilling. En omstilling politikerne kan prate varmt om 30 år fram i tid.

Kenneth J. Gabrielsen

Nyhetsredaktør

Les også

Drøyt 100 års historie kan være over. Nå må Nesna igjen slåss for Helgelands lærerutdanning

 

Kommentarer til denne saken