Gå til sidens hovedinnhold

Det er i alle fall ikke 500 populistiske vaksineavslag fra personer i samfunnskritiske roller som vil sørge for at landets lærere blir fullvaksinerte i rekordfart

Å la seg opprøre over at de som styrer landet og andre i samfunnskritiske posisjoner skal få 500 vaksinedoser, etter at langt over to millioner doser allerede er satt, er smålig og populistisk, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hjemmekontor for dem som jobber i Høyesterett tror jeg må funke skikkelig dårlig. Og det må være klin umulig for dem som jobber på hovedredningssentralen.

Likhetstanken i det norske samfunnet er utpreget og innprentet. Så utpreget og innprentet at det denne uka har ført til en noe merkverdig diskusjon om hvorvidt regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter er mer verdt enn andre, og har en viktigere jobb enn bussjåfører og lærere.

Svaret er selvsagt nei, for alle er like mye verdt. Svaret er nok ikke like åpenbart med tanke på hvem som har den viktigste jobben. Og svaret vil sannsynligvis avhenge om du venter på bussen eller barnet ditt må gå på hjemmeskole. Eller om du må berges fra en synkende sjark midt på Vestfjorden.

Det har altså skapt betydelige bølger etter at det ble kjent at regjeringa har vedtatt å tilby koronavaksine til regjeringa, Stortinget, Høyesterett, kongehuset og annet samfunnskritisk nøkkelpersonell knytta til myndighetenes håndtering av pandemien, og arbeidet i konstitusjonelle organer.

500 doser er satt av til dette. 500.

Og det skjer først etter at flere enn én av tre voksne har fått sin første vaksinedose, og de fleste i risikogruppene snart er vaksinert.

Det kan være greit å ha i bakhodet når det framstilles som at landets lærere, bussjåfører og sykepleiere ville ha fått det viktige og etterlengta sprøytestikket i armen bare regjeringa og våre øverste folkevalgte i en slags full offentlig kanossagang takker nei til vaksinetilbudet.

Torstein Tvedt Solberg, som representerer Arbeiderpartiet på Stortinget, var raskt på ballen og proklamerte i VG at han ville takke nei til vaksinen og i stedet gi den til en lærer.

Greit at det er valgår, og at valgkampen er i gang, men at Aps utdanningspolitiske talsperson prøver å slå politisk mynt på dette, er det flere enn jeg som reagerer på.

– Jeg takker pent nei til vaksinen jeg blir tilbudt, og mener heller den bør gå til en lærer. Bakteppet er at jeg mener lærere i skole og barnehage burde fått en plass i vaksinekøen, sa Tvedt Solberg.

At lærere i skole og barnehage burde fått en plass i vaksinekøen kan godt være riktig. Men det er en helt annen diskusjon. Og det er i alle fall ikke 500 populistiske vaksineavslag fra personer i samfunnskritiske roller som vil sørge for at landets lærere blir fullvaksinerte i rekordfart.

I ettertid har Tvedt Solberg ifølge VG fått kritikk fra partifeller for at han gikk ut på denne måten med et soloutspill. Den kritikken tenker jeg er berettiget.

At politikere selv spiller opp til og underbygger politikerforakt, er et trist skue. For er det noe som er lettantennelig, er det å spille på folks følelse av urettferdighet.

Det fikset Ap-representanten, Bjørn Moxness fra Rødt og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i kjent stil og i en fei. Men å framstille dette som urettferdig, eller at regjeringen og stortingspolitikere sniker i vaksinekøen, blir etter min mening noe søkt.

Enda mer søkt blir det når flere av regjeringens egne medlemmer, deriblant helseminister Bent Høie (H), velger å takke nei til vaksinetilbudet nå. Hva i alle dager det dette for noe? Er helseministeren så bekymra for harmdirrende innlegg på sosiale medier at han avstår? At statsråder avstår fra å takke ja til vaksinetilbudet er oppsiktsvekkende. At en helseminister avstår er hårreisende.

Statsminister Erna Solberg (H) har forklart at regjeringen tilbyr beredskapsvaksinering fordi de som omfattes av dette har et beredskapsansvar for å ha funksjonsdyktige systemer i samfunnet.

Det har hun jo helt rett i. Hvis det er noe som er feil i dette bildet, er det faktisk at de som har et beredskapsansvar ikke har fått tilbud om vaksine mye tidligere.

Å la seg opprøre over at de som styrer landet og andre i samfunnskritiske posisjoner skal få 500 vaksinedoser, etter at langt over to millioner doser allerede er satt, blir etter min mening både smålig og populistisk.

Og dessverre også et uttrykk for at vi her i landet åpenbart ikke tenker tilstrekkelig gjennom hvilke fantastiske institusjoner samfunnet vårt er bygd på.

Hvis det ikke er en samfunnskritisk oppgave å lede landet gjennom koronakrisen, ja så er det faktisk særdeles vanskelig å se hva som skal være samfunnskritisk.

De 500 dosene vi snakker så mye om denne uka, får selvsagt ikke noen praktisk betydning for den totale framdrifta av landets vaksinasjonsplan. Men de har selvsagt en symboleffekt. Mens noen velger å se dette som et symbol på at «politikere sniker i køen», velger jeg å se det som et symbol på at vi ønsker å beskytte de som styrer landet og de som har et særlig beredskapsansvar.

For selv om vi alle er like, er det ikke alle jobber som er like.

Kommentarer til denne saken