Denne uken er ledere fra hele verden samlet i Glasgow til klimatoppmøte. Oppgaven er klar, utfordringene store og snubletrådene mange. Klimautslippene må ned, det må skje fort og alle må bidra. Her kan vi i Nordland spille en fremtredende rolle.

Det er langt dette landet. Det meste er nord, står det i diktet av Rolf Jacobsen. Også det beste er nord, vil jeg legge til. Nordlandssamfunnet har store muligheter. Vi har kraft, mineraler og en kyst som gir verden noe av det beste man kan få på bordet. Vi kan bidra, skape vekst og utgjøre en forskjell. Industrigiganter ser mot nord. Freyr Battery og satsingen på Mo kjenner vi til. Røkke og hans Aker har meldt storsatsing i Narvik. I Vefsn arbeider de med både hydrogenprosjekt og karbonfangst. Vi har muligheten nå, til å skape vekst og å bidra i den grønne omstillingen på en måte som ikke bare legges merke til i Nordland, eller i Norge, men i Europa og verden.

Kompetanse og utdanning er noen av nøklene for å få dette til. Vi kommer til å trenge mange flere fagarbeidere, teknikere og ingeniører til de nye industriene. Men vi trenger også flere lærere, sykepleiere og andre yrkesgrupper. Dette stiller krav til skolene våre. Fylkeskommunen skal utdanne fagarbeidere og teknikere samt forberede ungdom for videre studier. Vi skal løse arbeidslivets framtidige behov og utfordringer. Da trenger vi samspill og samhandling. Samarbeid med kommuner, næringsliv, arbeidstakerorganisasjoner og virkemiddelapparatet er derfor sentralt.

Næringslivet i Nordland går så det suser. I en landsdel der utfordringen lenge har vært å skaffe arbeidsplasser til folk, må vi nå skaffe folk til arbeidsplassene. Det har blitt om lag 1500 færre ungdommer i Nordland de siste årene, flere enn det er elever ved Polarsirkelen videregående skole. Derfor må vi ta godt vare på de ungdommene vi har, og gi dem det beste utgangspunktet vi kan med en god videregående opplæring. Samtidig har vi alt for mange unge voksne med lav eller ingen utdanning, og som har havnet utenfor arbeidslivet. Bare i vårt fylke har vi om lag 7 000 personer i ungt utenforskap.

En av våre aller viktigste saker fremover, blir derfor å arbeide med å inkludere og utdanne flere. Fordi det er viktig for den enkelte. Fordi det er viktig for Nordland. Fordi vi trenger alle i et sterkt fellesskap.

Vi skal fortsette å jobbe aktivt for å øke gjennomføringen i den videregående skolen. Nordlandsskolen skal være allsidig, inkluderende og mobbefri. Vår egen nordlandsmodell med bl.a. læreplassgaranti blir forhåpentligvis nasjonal politikk. Men for å fylle arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft i Nordland må vi gjøre mer.

Nå skal vi videreutvikle fleksible og digitaliserte tilbud slik at flere kanskje kan ta utdanning der de bor. Det siste halvannet året har tatt oss gjennom en sjokkdigitalisering og gitt oss mye ny kunnskap. Stadig mer av hverdagen vår blir digital. Det er nødvendig at elever møtes på skolen til undervisning, men vi må også se på hvilke muligheter digitale løsninger gir. Får vi det til, kan kanskje elever som bor i Vevelstad, Vega eller Vågan kunne følge digital undervisning i de fagene de ikke kan få i Brønnøysund eller Svolvær. Dette er nybrottsarbeid og vi trenger mer kunnskap om muligheter og begrensinger i en mer digital nordlandsskole.

For å få tilstrekkelig av kompetent arbeidskraft må vi også ta i bruk voksenressursen. Dette kan gjøres ved å styrke etter- og videreutdanningstilbudene og ikke minst skal vår egen fagskole, nettskole og studiesentre utvikles videre. Kartleggings- og veiledningsarbeidet ute på karrieresentrene gir oss god innsikt i behovene til de voksne. Formell kompetanse er viktig, og det finnes flere veier til dette enn skolebenken. Blant annet finnes ordningen med fagbrev på jobb, som gir voksne mulighet til å formalisere den kompetansen de allerede har med et fag-/svennebrev. Etterpå kan de da videreutdanne og spesialisere seg ytterligere.

Utenforskapet må bekjempes. Skolene våre arbeider med dette på ulike måter. Jeg har lyst til å fremheve Mosjøen og Sandnessjøen videregående skoler, som på hver sin måte har vist vei til en enda bedre og mer inkluderende skole. I Mosjøen er de en del av prosjektet Youth Aware of Mental health (YAM), et systematisk arbeid for å fremme psykisk helse. I Sandnessjøen fikk de nettopp Dronning Sonjas skolepris for inkludering og likeverd. Disse eksemplene er inspirerende. Elevene skal få kjenne at de blir tatt på alvor – at de blir sett, hørt og ivaretatt.

Den samiske befolkningen vår har samme krav på gode morsmålslærere som andre. Målet er at alle som ønsker det kan få gode tilbud om samisk språkopplæring i videregående skole. Synliggjøring og inkludering er grunnleggende for at samiske elever skal kjenne at de og deres kultur blir tatt på alvor. Vårt samiske folk vil da kunne opprettholde, videreføre og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv – også i videregående skole.

Vi må nå også se til å kvalifisere flere flerspråklige til arbeidslivet. Vi vet at det er nivået på norskkunnskapene som mer enn noe er med på å definere mulighetene, og Nordland søker nå om å få bli et prøvefylke med et språkår for å sikre at norskkunnskapene er gode nok når fremmedspråklige elever begynner videregående opplæring. Utilstrekkelige språkkunnskaper og svake digitale ferdigheter er ofte årsaken til at flerspråklige kommer lengre bak i køen når lære- og arbeidsplassene formidles.

Det vi står overfor, med grønne industriinvesteringer, et reiseliv og øvrig arbeidsliv som har luft under vingene, gir oss store muligheter, men det stiller også krav til oss. Vi skal ha riktig kompetanse til jobbene. Vi må levere raskt. Dette er mulig å få til. Vi har ungdommene og vi har de unge voksne, vi har fagskolen og gode videregående skoler. I det grønne skiftet i nordlandssamfunnet vil vi ha alle med, fordi vi trenger det. Det er langt dette landet. Det meste og det beste er nord - og det er grønt!

God helg!

Elin Dahlseng Eide

Fylkesråd for utdanning og kompetanse (A)