Starten på sommeren ble alt annet enn det vi hadde ønsket oss. Vi skulle feire kjærligheten, samholdet og mangfoldet. I stedet ble det skeive miljøet i Oslo rammet av et brutalt angrep, som tok liv, skadet og skapte frykt. En drøy uke senere gikk alarmen i København, da en ung mann tok med seg gevær og gjorde det som var en rolig handletur for hundrevis av mennesker, om til et levende mareritt. Igjen gikk liv tapt, mange ble skadet, og enda flere fylt av sorg og frykt. Jeg vet at mange er urolige og redde etter det som har skjedd. Og det gjør vondt å høre om frykten som mange skeive lever med, og som har blitt forsterket etter angrepet i Oslo. Ikke bare for trusselen fra en mann med gevær. Men også fra direkte og indirekte trusler i hverdagen.

Fra sosiale medier. Fra blikk på gata eller på jobben, like til vold og hatkriminalitet. Frykten for at noen igjen tar steget fra hatefulle holdninger til voldelige handlinger. Storsamfunnet er tydelig på at alle har rett til å elske den du vil, og være den du er. Men for mange oppleves det ikke sånn i hverdagen. Flere skeive sier de har begrenset tillit til at politi og rettsvesen gjør det som skal til for å gi dem trygghet. Det er alvorlig og et klart signal om at kampen for reell frihet for skeive ikke er over. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvorfor gjerningsmennene i Oslo og København begikk de fryktelige handlingene, men uansett motiv og bakgrunn må vårt svar være klart: Vi står sammen i møte med vold og hat. Som enkeltmennesker kan vi føle oss maktesløse og sårbare. Det er når vi går sammen, vi blir sterke; i sterke fellesskap som forebygger psykisk sykdom og radikalisering, som har kraft til å gå etter miljøer som truer vår trygghet, og som søker internasjonalt samarbeid og fred.

Det er også viktig for meg å formidle: Myndighetene jobber gjennom sommeren. Politiet er på vakt, PST følger med. Og regjeringen jobber kontinuerlig med politikkens viktigste oppgave: Å ta vare på trygghet og sikkerhet, for land og folk. Det gjelder også utenrikspolitisk. Jeg har brukt store deler av mitt politiske virke til å arbeide for et nærmere samarbeid med Russland, vår nabo i nord. Russland vet at det alltid vil være Norges holdning og ønske å søke samarbeid til det beste for folk i nord. Men russiske ledere må også vite og erfare at Norge ikke kan vende seg bort fra et folkerettsstridig overgrep mot et annet naboland. Derfor har vi fra dag én fordømt det russiske angrepet og gitt vår støtte til det ukrainske folk. Det vil vi fortsette med så lenge krigen varer. Det ligger en moralsk plikt i å støtte ukrainernes kamp for eget land og eget folk. Men kampen handler også om noe mer: Om forsvaret av grunnleggende verdier. Om frihet og demokrati. Om kraftfull motstand mot ideen om at den sterkestes rett trumfer alt. Konsekvensene av krigen vil være mange, og vi ser dem ikke klart mens krigen ennå raser på bakken. Likevel vil noe grunnleggende bli endret, også i Norden.

Med alle nordiske land i Nato får vi for første gang traktatfestet gjensidig støtte til hverandre i krise og krig. Det vil skape en helt ny forutsigbarhet i det nordiske forsvarssamarbeidet og utløse potensiale for nytt samarbeid på en rekke områder. I Nato kan et samlet Norden bidra til både solidaritet og lavspenning, og hvert land vil kunne kombinere eget forsvar med den tryggheten som følger av et kollektivt forsvar av over 30 land. Det blir et tryggere Norden – og et tryggere Norge – innenfor rammen av et utvidet Nato.

Tross det alvorlige bakteppet som ligger der når mange starter sommerferien, er dette også tiden for å oppsummere det politiske halvåret vi nå har lagt bak oss. Jeg er stolt av alt regjeringen har fått til på kort tid.Vi har flyttet makt tilbake til arbeidsfolk gjennom en lang liste små og store grep. Blant annet har vi styrket retten til hele, faste stillinger, og vi begrenser innleie og innfører forbud der det er verst. Vi innfører norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann, utvikler Norges-modellen og dobler fagforeningsfradraget. Og fra 1. januar i år får alle pensjon fra første krone – et krav som har stått der i årevis!

Stygge kutt som utsatte grupper opplevde med høyreregjeringen, er rettet opp i. De som er på arbeidsavklaringspenger, får økt trygghet, og barn med dårlig syn får briller uavhengig av foreldrenes økonomi. Også høyrepolitikken for privatisering og oppsplitting er snudd. Innenfor fellesskapets tjenester, som skoler, helse og omsorg, togtrafikk, renhold, barnehager og barnevern, har regjeringen startet arbeidet med å begrense private eieres handlingsrom og sikre at fellesskapet tar et større ansvar. Samtidig bevilger vi mer penger til helse og skole i kommunene og til pasientbehandling på våre felles sykehus.

Med en aktiv næringspolitikk, på lag med bedriftene, har vi startet arbeidet med å legge til rette for ny grønn industribygging i hele landet, sånn at vi kutter utslipp, møter våre klimaforpliktelser og skaper arbeidsplasser over hele landet. Jeg er spesielt stolt over målet vi har satt oss som havvind-nasjon, nemlig at vi skal tildele lisenser for om lag 30 gigawatt innen 2040 – nesten like mye som vi i dag får fra vannkraften. Så ser også jeg at meningsmålingene er for dårlige. Men jeg er likevel ikke bekymret for at vi er på feil kurs. Hver dag tar vi grep som i sum gir vanlige folk mer trygghet og mer frihet i livene sine. En del av dette handler nå om å ta upopulære valg når det er nødvendig.

Som et lite land påvirkes vi økonomisk av det som skjer rundt oss. Bygningsmaterialer, frakt og transport av varer har blitt dyrere over hele verden. Det betyr at vi må se på byggeprosjekter og større samferdselsutbygginger på nytt. Noe må utsettes, og noe skaleres ned slik at vi kan prioritere det aller viktigste. Strømprisene og drivstoffprisene er høye i hele vesten, og matprisene øker. Det er tøft for mange, og særlig for dem som hadde dårlig råd fra før. Regjeringen har prioritert å få på plass en raus strømstøtteordning som tar av for noe av presset vanlige familier nå opplever. Men staten kan ikke løse alle problemer med å bruke mer penger. Da risikerer vi at økonomien blir overopphetet og at renta øker mer og raskere enn ventet. Det vil ramme alle med boliglån hardt.

Når dette er situasjonen må vi prioritere tøffere, og det blir enda viktigere hvem som styrer. Vi gikk til valg på at det nå er vanlige folks tur, og det betyr at valgene tas med det som rettesnor. Med Arbeiderpartiet i regjering skal folk være trygge på at landet styres trygt, og på at valgene vi tar når vi prioriterer innenfor et begrenset handlingsrom er rettferdige og kommer vanlige folk til gode. Jeg ønsker alle, og spesielt de som skal jobbe og holde hjulene i gang, en riktig god sommer!

Jonas Gahr Støre

Partileder og statsminister, Arbeiderpartiet.