Gå til sidens hovedinnhold

Det er på tide med litt mer hverdagsmotstand mot dem som skal lede oss gjennom denne korona-krisa

Artikkelen er over 1 år gammel

Denne uka har vi fått se hva som skjer når det blir stilt spørsmål ved den tilnærma uinnskrenka makta helseministeren og regjeringa er tildelt for å håndtere pandemien. Det var ikke et spesielt pent syn, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

Ukeslutt

I lang tid har vi her i vår region vært forskånet fra koronasmitte. Heldigvis. Mens andre byer og kommuner har opplevd smitteutbrudd, med de utfordringene det har betydd, har vi i liten og ingen grad måtte forholde oss til smittesporing, karantene, hjemmekontor og stengte skoler. Inntil denne uka.

Vi har en situasjon i Europa som eskalerer voldsomt, og over hele landet har vi de siste ukene sett ei betydelig oppblomstring av koronasmitte. At vi ikke skulle komme til å se dette også her i Rana, ville vel vært for godt til å være sant. Nå har til sammen ti personer i Rana bare i løpet av få dager fått påvist covid-19-sykdom.

Når så mange blir smittet nesten samtidig, berører det naturlig nok hele samfunnet. Først og fremst følelsesmessig, og for noen også praktisk. Det er forståelig at noen blir engstelige, for vi står midt i en alvorlig pandemi. Samtidig er det også viktig å holde hodet kaldt. Og å forholde seg til de rådene og anbefalingene som kommer, både fra lokale og nasjonale helsemyndigheter.

På en pressekonferanse mandag presenterte regjeringa nye koronatiltak. På en pressekonferanse onsdag måtte den samme regjeringa presisere hva den egentlig mente med de nye koronatiltakene. Det gjør det jo ikke akkurat lett å vite hva en skal forholde seg til, når det hersker usikkerhet og forvirring med tanke på hvordan tiltak skal praktiseres. Og ikke minst, og mer alvorlig, når det kommer fram at tiltakene er bestemt i hurtigtogsfart, og det ikke nødvendigvis er enighet mellom Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjeringa.

Les også

Påvist smitte på tre skoler i Rana. Flere trinn og klasser skal holdes hjemme

Da får helseminister Bent Høie (H), uansett hvor stødig han så langt har stått i koronastormen, finne seg i at både Debatten-leder Fredrik Solvang på NRK, opposisjonspolitikere som Audun Lysbakken (SV) og Kjersti Toppe (Sp), og hytteeiere fra Rana som Kari Arntsen og Steinar Isaksen tillater seg å stille noen helt legitime kritiske spørsmål ved hvordan pandemien nå håndteres.

I mange måneder har vi i stor grad lyttet til og fulgt alle pålegg som myndighetene har lagt på bordet. Det har vi gjort, uansett om ikke påleggene har vært faglig forankret, og om de har vært aldri så ulogiske.

Les også

100 personer er satt i karantene – mistenker ikke større utbrudd eller utbredt skjult smitte

Når hverdagsmotstanden nå i stadig større grad kommer til overflata, er det ikke bare et uttrykk for at folk er lei av inngripende tiltak. Den forklaringa blir for enkel. Hvis bare tiltakene er godt faglig fundamentert og kommunisert, tror jeg nordmenn fortsatt lojalt vil følge opp. Det er når inngripende tiltak, som smittevernfaglig ikke kan forsvares stadig forlenges, det er fare på ferde. Da blir det åpenbart at beslutningene blir tatt på politisk grunnlag. I Debatten denne uka så vi hva som skjer når det blir stilt spørsmål ved den tilnærma uinnskrenka makta helseministeren og regjeringa er tildelt for å håndtere pandemien. Det var ikke et spesielt pent syn.

Allerede i mai ble det fremmet et forslag fra SV om at Stortinget formelt må involveres når regjeringa innfører smitteverntiltak. Verken da eller nå, synes regjeringa at det er en god idé å endre loven. Det forklarer den med at «vi står midt i en pandemi». Pandemien kommer vi til å stå i lenge. Derfor er jeg litt foruroliget hvis det forholder seg slik at regjeringa ikke er i stand til å behandle viktige ting, selv om vi er i en pandemi.

Det er nærliggende å tro at regjeringa har vikarierende motiv for å motsette seg ei endring i smittevernloven. Det er selvsagt behagelig for ei mindretallsregjering å kunne bestemme ting uten innblanding fra Stortinget. Det er derimot ikke lurt, hvis tanken er at vi på sikt skal respektere de avgjørelsene som tas.

Les også

I Norge kan man reise fritt til steder med mye koronasmitte, men man kan ikke dra på hytta rett innenfor grensen: – Jeg synes det er kjempekjipt

Statsminister Erna Solberg (H) har vedgått at de faglige rådene fra Folkehelseinstituttet ikke var avgjørende for henne da hun og regjeringa i mars valgte å stenge landet. Da ble politiske valg, basert på flere hensyn enn de rent helsefaglige, det som ble tunga på vektskåla. Dette skjedde i tillegg ved at regjeringa gikk utenom Stortinget. I mars fant vi oss i det, men nå?

I vår stilte vi ikke spørsmål ved alle forordningene. Det gjorde vi ikke i sommer heller. Nå beveger høsten seg mot vinter, og det er på tide å stille flere spørsmål. Det er på tide å kreve flere svar. Og flere gode svar.

For eksempel på hvorfor det ikke skal gå an å feire en 40-årsdag med mer enn fem gjester i en av de 175 kommunene som ikke har koronasmitte. Eller hvorfor det er komplett umulig å få gjennomslag for karantenefritak, under visse forutsetninger slik både Helsedirektoratet og FHI har foreslått, for bruk av fritidseiendommer i Sverige.

Svaret er at det finnes ikke et godt svar på dette. Og når det nå stilles spørsmål ved om det ikke er på tide å med litt mer hverdagsmotstand mot dem som skal lede oss gjennom denne krisa, så er mitt svar definitivt ja. Vi går i takt og er lojale, bare så lenge vi føler at det er en logikk bak alt det vi blir pålagt. Og så lenge vi kan være sikre på at makta ikke går til hodet på dem som bestemmer.

Kommentarer til denne saken