Når noen snakker sammen, kan det gå helt galt. Det er den merkverdige seansen vi så utspille seg onsdag kveld, da styret i Helgelandssykehuset hadde møte, et sørgelig eksempel på.

Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir hadde nemlig snakket med «Helse Nord», og som ved et trylleslag var det ikke lenger aktuelt å fatte vedtak om tilbakeføring av tarmkreftkirurgien til Helgelandssykehuset. Dette angivelig fordi Helse Nord likevel ikke vil rekke å sette saken på sin dagsorden til sitt planlagte styremøte 23. februar.

For å si det rett ut: Dette står ikke til troende.

Møtedatoene har vært spikret i lang tid. Likeså dagsorden. Helse Nord har gitt beskjed om at det er opp til Helgelandssykehuset å peke på hvilket sykehus i foretaket tarmkreftkirurgien skal tilbakeføres til. Med et vedtak fattet 9. februar, er det altså ikke tilstrekkelig tid fram til styremøtet i Helse Nord om to uker til å få dette på dagsorden?

Denne saken har preget Helgelandssykehuset og Helse Nord i to år. Dette er en sak hvor Helse Nord sannelig har visst å kunne snu seg raskt rundt i tidligere. Som da de på en dags varsel bestemte at tarmkreftkirurgien skulle flyttes til Nordlandssykehuset i Bodø.

Les også

Reaksjonene sørfra følger et kjent mønster. Det gjelder å undergrave sykehusledelsen. Igjen

På uærbødig vis tillater jeg til å stille spørsmål ved hvem det er som er ansvarlig for denne smørja? Basert på alle mulige oppsiktsvekkende tidligere krumspring ikke bare i saken rundt tarmkreftkirurgien, men rundt mye i sykehusprosessen, risikerer jeg neppe sparepengene mine om jeg setter dem på at her er det sentrale personer i Helse Nords administrasjon og i Helse Nord-styret som trekker i trådene. Og som har snakket sammen.

De kan blånekte så mye vil, men det ser unektelig ut som at de ikke har til hensikt å følge opp at Helgelandsykehuset skal være ett sykehus på to lokasjoner. Et fristende tankespinn er å spekulere i om ikke to uker hadde vært mer enn nok tid til å få tarmkreftkirurgien på dagsorden til Helse Nords styremøte, om anbefalinga hadde vært å legge den til Sandnessjøen.

Jeg tenker svaret på dette gir seg selv.

Det er forstemmende gang på gang å se at Helgelandssykehuset Mo i Rana direkte motarbeides av Helse Nord. At dette går ut over pasientsikkerhet og pasientbehandling, ser altså ikke ut til å anfekte helsetoppene. Nå kommer garantert både Helse Nord-direktør Cecile Daae og styreleder Renate Larsen til hardnakket å tilbakevise dette. Det har de for øvrig gjort flere ganger tidligere, men det er nå en gang slik at handlinger må følge ord.

Og den handlinga vi var vitne til på styremøtet i Helgelandssykehuset på bakgrunn Helse Nords sendrektighet, eller kanskje helst direktiver, kan umulig gagne pasientene.

Dette gir oss bedre tid, var beskjeden fra sykehusdirektøren.

Bedre til tid hva?

Bedre tid til å la pasienter vente i kø fordi operasjonskapasiteten og kompetansen som finnes i Helgelandssykehuset ikke utnyttes?

Bedre tid til å la kirurgene som utfører disse operasjonene i Helgelandssykehuset gå på gress?

Bedre tid til på den måten å kvitte seg med kompetansen i foretaket, fordi fagfolk ikke gidder å vente i årevis med å få utøve yrket sitt, og velger å forlate Helgeland?

Bedre tid til å la ordførere støye?

Bedre tid til å la tillitsvalgte bråke?

Apropos tid. Det må være spesielt for den forholdsvis nytilsatte medisinske direktøren i Helgelandssykehuset, Hanne Frøyshov, å registrere at fakta tilsynelatende ikke synker inn hos de som skal styre sykehuset.

- Vi kunne lagt tarmkreftkirurgien til Sandnessjøen, men det er en sårbarhet knyttet til pasientsikkerhet. Da måtte vi vente to år for å få det tilbakeført. Det er mer robust intensivkapasitet i Mo i Rana, opplyste hun til styret.

To år. Smak litt på det.

Smak også litt på at å tilbakeføre tarmkreftkirurgien til sykehuset i Sandnessjøen vil innebære en sårbarhet knyttet til pasientsikkerhet.

Det er altså så sterke krefter i sving i Sandnessjøen for å lagt denne funksjonen dit, at sårbarhet rundt pasientsikkerhet ikke skal være utslagsgivende.

Det er til å bli skremt over, særlig sett i lys av utgangspunktet for hele tarmkreftkirurgisaken. Uansett hvordan det vris og vendes på, og hvor Helsetilsynet har valgt å plassere det formelle ansvaret, så kommer vi ikke bort fra at det er helsepersonell i Sandnessjøen som valgte ikke å melde fra om avvik og dødsfall på sykehuset sitt. Og som nå altså noen mener skal premieres ved at den viktige tarmkreftkirurgien i Helgelandssykehuset samles der. Fordi Høie på finurlig vis innførte det udefinerbare hovedsykehusbegrepet.

Til neste styremøte skal foretaksledelsen blant annet ha med seg svar på antall spesialsykepleiere, gastrokirurger, og rekrutteringsutfordringer fordelt på Sandnessjøen og Mo i Rana. Disse svarene har nok Gunnlaugsdottir og Frøyshov allerede full kontroll på. At Helse Nord og tydeligvis deler av styret i Helgelandssykehuset ikke vil like svarene, er åpenbart. For selv om tall og fakta igjen vil peke på Mo i Rana, vil det ikke overraske om det blir usedvanlig trøblete for styret i Helgelandssykehuset å peke på sykehuset her som lokaliseringssted for tarmkreftkirurgien.

Slik blir det så lenge politikk trumfer pasienter. For det er det som er i ferd med å skje. Enda en gang.

Marit Ulriksen

Sjefredaktør i Rana Blad