Gå til sidens hovedinnhold

Det er trist at vi kontaktes av en rekke privatpersoner og bedrifter på Helgeland som vegrer seg for å ytre sin fulle støtte til flyplass

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samarbeid var nøkkelen til to historiske beslutninger den siste måneden, Norges første battericellefabrikk og ny flyplass. To satsinger som også henger sammen.

At det var statsminister Erna Solberg som fredag i forrige uke kunngjorde investeringsbeslutning for flyplass i Mo i Rana viser hvor politisk fjellstøtt saken står. Beslutningen er skrevet i sement både av samferdselsminister Knut Arild Hareide, regjeringen og Stortinget.

Det skjedde kun en måned etter at investorer gikk inn med 7,3 private milliarder i egenkapital til Freyrs batterifabrikker i Mo Industripark, en investering til 20 milliarder, som vil skape 1 500 nye jobber og gi store regionale ringvirkninger. Også det med byggestart i år.

Litt av et dobbeltvedtak for vekst i nord! Og beslutningene henger sammen. Et bedre flytilbud er et helt nødvendig rammevilkår for å bygge grønn industri i verdensklasse.

Likevel bobler det over av motforestillinger og protester fra andre deler av Helgeland og i noen medier. Jeg vil ta tak i to påstander som rammer både batterifabrikk og flyplass: Prosjektene er for store for «lille» Mo i Rana og de vil ramme resten av Helgeland negativt.

Jeg vil legge til at slike konflikter og revirkamper dessverre også seiler opp på ny mellom nord og sør i landsdelen, mellom Tromsø og Bodø, spesielt knyttet til Ny by – Ny flyplass.

De regionale konfliktene, der vi sparker bein på hverandre, vil kun gi tilbakegang. I stedet må vi tenke hvordan vi selv best bidrar til å løfte region og landsdel.

Mer enn noen gang trenger både Helgeland og Nord-Norge stortenkere og brubyggere.

Arve Ulriksen og Mo Industripark har for lengst etablert en stor visjon som følges hver dag: Grønn industripark i verdensklasse. Ordfører Geir Waage og Rana kommune har vedtatt visjonen «Norges grønne industrihovedstad – framtiden er fornybar.» Retningen er satt, og den gir allerede resultater. Rana Gruber har mobilisert 1 milliard kroner og satt en ambisjon om å bli først i sin bransje som klimanøytrale, i 2025! Haaland satser stort med utspring i pluss-bygget i Vika.

Jeg mener den samfunnsbyggende spiriten utspilles på flere områder lokalt. For eksempel energien som stråler ut av Nordland teater og Nasjonalbiblioteket. Jeg vil også trekke fram innsatsen til våre gode naboer; Nesna som i en krevende tid skaper oppslutning om store visjoner for høgskole og samfunnsutvikling. Og Nova Sea som investerer en milliard i nytt lakseslakteri på Lovund.

Dette burde alle glede seg over.

De som syns Freyr blir for stort må ha glemt at Mo i Rana har gjort dette før.

10. juli er det 75 år siden det historiske vedtaket om Norsk Jernverk. Det skapte en revolusjon. Folketallet i det som i 1964 ble Rana kommune tredoblet seg på 15 år. Mo i Rana ble en av byene i Europa med yngst befolkning. Og hvor kom de fra? Mange fra Nord-Norge, men også mange fra resten av landet og noen fra utlandet. I arkivet etter Norsk Jernverk ligger en tabell fra slutten av 1960-tallet som viser at de vel 3 000 ansatte i bedriften kom fra 239 forskjellige norske kommuner.

Den gang startet de nesten på bar bakke. Etterkrigstid. Enorm boligmangel. Ingen infrastruktur. Vannkraften var utemmet. Det gikk ikke uten vansker underveis. Men likevel fikk våre forfedre og formødre det til.

Det gjør at Freyr kan etablere seg i Nord-Norges tredje største by. Med en av de mest avanserte infrastrukturene for næringsutvikling i Norge, Mo Industripark.

Og Freyr er allerede godt i gang med rekrutteringen av nøkkelpersoner. Det er hjemvendte sønner og døtre fra posisjoner i store selskaper. Det er eksperter fra inn og utland som aldri har vært ved Polarsirkelen. Dette skal vi få til.

Det hjelper lite at vi i øvrige rammevilkår spiller i Champions League så lenge vi spiller i 3. divisjon i tilgjengelighet til resten av Norge og verden.

Ny flyplass er stortenking, men også et mesterskap i brubygging. Det sier noe om dimensjonene i det arbeidet som Henrik Johansen har ledet gjennom en maraton i motbakkeløp som endelig er ved målgang.

At prosjektet er omstridt på deler av Helgeland er tragisk. Ikke minst for de som stikker hodet i sanden og nå velger å grave seg dypere inn i offerrollen. Snu mismotet! Grip mulighetene! Eller stå igjen som tapere på plattformen når framtidstoget ruller av gårde.

Ny flyplass har hele veien mobilisert bred støtte fra næringsliv i en rekke kommuner på Helgeland. Fra Klokkergården i Rødøy til Arbor i Hattfjelldal. Industri, sjømatnæring, reiseliv, eiendom og handel og offentlige virksomheter. De har sett mulighetene for vekst i egen bedrift og samfunnsutvikling til beste for befolkningen. De har skjønt at alternativet er et Helgeland i tilbakegang. Der ungdom blir eksportvare på linje med sjømat og metaller.

Det er derfor trist at vi kontaktes av en rekke privatpersoner og bedrifter på Helgeland som vegrer seg for å ytre sin fulle støtte til flyplass og batterifabrikk i Mo i Rana – fordi det lokale debattklimaet ikke tillater det.

Blant de som ga økonomisk støtte til Polarsirkelen Lufthavnutvikling i tidlig fase var den største bedriften i Sandnessjøen-regionen, lakseoppdretteren Mowi, som i sin begrunnelse sa blant annet:

«Det er langsiktige tanker som tenkes, og et sted må vi begynne skal vi få fart på utviklinga på transportsektoren.» Nyheter | Milliardkonsern med på flyplassplanene (ranablad.no)

Den største bedriften i Mosjøen, Alcoa, ga også økonomisk støtte med følgende begrunnelse:

«For framtiden til våre virksomheter i Mosjøen vil nærheten til en stor flyplass i regionen være viktig. Ny stor flyplass må komme på plass snarest mulig, for å sikre bedre rammevilkår for næringsutvikling og rekruttering av nøkkelpersonell i denne delen av Nordland.» Nyheter | Får take-off-hjelp fra Vefsn (ranablad.no)

Hjørnesteinsbedriftene forsto betydningen da, og hele Helgeland bør forstå det samme nå. Stortenking, brubygging og samarbeid er nøkkelen til vekst for region og landsdel.

Reidar Ryssdal,
prosjektleder i Rana Utvikling

Kommentarer til denne saken