«Det er typisk norsk å være god», sa Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale i 1. januar 1992. Hun siktet til hva nordmenn har fått til internasjonalt og at næringslivet på samme måte skulle klare å komme seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene vi da var inne i. Selv om hun allerede i 1974 ble utnevnt til miljøvernminister og i 1997 hadde ledet arbeidet med FN's bærekraftsrapport «Our Common Future», var det nok ikke klimautfordringer, men de daglige utfordringene som opptok henne mest da hun sa dette.

På samme måte er vi nok fortsatt, 30 år etterpå, fortsatt mer opptatt av våre daglige gjøremål og utfordringer enn klimaproblemstillinger, selv om det begynner å demre for oss. Vi trives god slik vi har det, og ønsker gjerne enda mer velstand i morgen enn det vi har i dag. Vi lever i nu'et, og tenker kanskje fram til fredagstacoen og helgas hyttetur oftere enn vi tenker på livet vårt i 2030 eller i 2050?

Forpliktet oss til utslippskutt

Parisavtalen har satt en felles ambisjon for alle verdens land om å begrense globale oppvarmingen til maks 1,5 °C temperaturøkning. Med dagens prognoser ligger vi an til å passere 2,5 °C før utgangen av dette århundret. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til, og hjemlet i lov, en «reduksjon av klimagassutslipp på 50%, opp mot 55% sammenlignet med utslippsnivået i 1990». Det positive er at vi har redusert utslippene våre jevnt og trutt siden 2008, problemer var at vi økte de fra 1990 og fram til 2007. Vi har derfor bare så vidt kommet oss under det nivået vi hadde i 1990, så på de neste 9 årene skal vi altså halvere alle norske klimagassutslipp om vi skal oppfylle de internasjonale forpliktelsene vi har satt oss.

35 år etter Brundlandrapporten har de fleste av oss ikke fult ut tatt dette inn over seg enda. Noen få fornekter fortsatt klimautfordringene, en del begynner å ta inn over seg de store utfordringene dette er, mens begrepet «folk flest», som den nye regjeringen har tatt flittig i bruk i bruk, forholder seg passivt til problemstillingen og er kanskje mer opptatt av sykehusstruktur, dieselpriser og sport på TV.

Nå er vi i slutten av 2021 og skal gjøre store grep de neste årene

Stein Espen Bøe, Head of Test Center. Freyr

Men vi burde ha forstått alvoret for lenge siden. Helt siden dem amerikanske vitenskapskvinnen Eunice Foote i 1856 dokumenterte CO2 sin evne til å absorbere varme har vi hatt grunnlaget for å kunne forstå at høyere CO2-innhold i atmosfæren vil gi oss en høyere temperatur på jorda. Og bare fem år senere beskrev Iren John Tyndall nettopp dette; «enhver variasjon av atmosfærens innhold av vanndamp, CO2 og hydrokarbongasser som metan vil ha en stor påvirkning på klima.

Tid for store grep

Den kjente svenske vitenskapsmannen og senere leder av Nobelinstituttet, Svante Arrhenius postulerte allerede i 1896 at en tredobling av atmosfærenes CO2 innhold ville øke temperaturen i de arktiske områdene med 8-9 °C. Dette har senere vist seg å være for lave estimater da vi allerede nå ser en temperaturøkning på 3,8 °C i Arktis etter en økning i CO2 nivået på 0,4 ganger opprinnelig nivå.

Men nå er vi i slutten av 2021 og skal gjøre store grep de neste årene. For å leke med tanken; hva kan vi gjøre for å halvere utslippene innen 2030 for å nå de internasjonale klimamålene? Ser vi bort fra løsningen om å lukke øynene og håpe det går over av seg selv har vi i prinsippet tre valg;

- Vi kan halvere hele vårt forbruk, men dette er det svært få som er villige til. Og hva videre fremover når vi skal gå ned til null?

- Vi kan opprettholde forbruket som i dag, men halvere antallet innbyggere. Befolkningsveksten i verden er en stor del av utfordringen, men det er selvsagt ikke en aktuell løsning å gå til slike drastiske tiltak. Det ville fort kunne fått Squid Game til å blekne.

- Vi må endre til bærekraftige, fornybare og sirkulærøkonomiske løsninger for vår energibruk og ressursbruk slik at denne ikke går på bekostning av klima.

I stor skala

Det er selvsagt denne siste som er den mest realistiske og farbare veien. Mange av løsningene finnes allerede, men må tas i bruk i stort monn skal vi nå målene. I tillegg må det også forskes på flere nyskapende løsninger for framtiden. For eksempel må all transport og produksjonsprosesser være elektrifisert eller basert på annen fossilfri energibærer. Energiproduksjonen i seg selv må være fornybar eller klimanøytral. Storstilt CO2-fangst, CO2-bruk og lagring må på plass, og alle varer og materialer må gjenvinnes så mye som mulig. Alt som i dag lages av olje kan i prinsippet lages av fornybare kilder eller fra gjenvunnet og fanget CO2. Det vil imidlertid i de fleste tilfeller koste mer både i penger og energi å gjøre dette, men vi unngår klimaproblemer.

Og for å fullføre tankeeksperimentet; skal vi halvere utslippene innen 2030 må hver eneste bedrift, og hver eneste person i prinsippet halvere sine utslipp. Hva vil det bety for deg? Det føles ikke lenge siden 1990, men det er faktisk mye kortere til 2030. Hvordan halverer du dine utslipp fram til da?

Gå foran og vise vei

I Rana har vi sjansen til å gå foran å vise vei. Flere av de store bedriftene har satt seg knallhøye mål. For eksempel vil Rana Gruber bli klimanøytral i 2025, de fleste partnerbedriftene i prosjektet CO2-hub Nordland går videre med målsetninger og prosjekter om konkrete utslippskutt. Videre satses det tungt på muligheter for ny energiproduksjon fra flytende offshore vind, hydrogenproduksjon og bruk og ikke minst på battericelleproduksjon som alle er forutsetninger for at andre deler av samfunnet og industrien skal lykkes i det grønne skiftet.

Det er utrolig mange spennende klimaprosjekter på gang lokalt, som jeg har hatt gleden av å få innsikt i og å bidra til med forskning gjennom min tid i SINTEF Helgeland. Derfor blir det også fantastisk å være med å realisere et av tidenes store klimaprosjekt som nyansatt i Freyr Battery.

Det litt slitte uttrykket «framtiden begynner nå» føler jeg aldri har passet bedre. Både for min egen del, men også for hele Rana, Helgeland og Norges del. Det er så mange positive prosjekter på gang, og om vi griper mulighetene, holder fokus og farten oppe og hver og en av oss bidrar med det vi kan må kanskje Gros utsag reformuleres til «Det er typisk Mo i Rana å være god».

Stein Espen Bøe

Head of Test Center. Freyr