I Rana bor vi i et politisk bakvendtland. En voldsom blå bølge skyller inn over landet. Høyre fosser fram og Arbeiderpartiet faller som en stein. Men ikke i Nord-Norges tredje største by. Her holder ikke Arbeiderpartiet bare stand, de øker fra forrige valg. Og Høyre klarer ikke å nå opp til de samme høydene som i de andre nordlandsbyene Bodø (34,5 prosent), Vefsn (27,9) og Narvik (23).

I Rana har Arbeiderpartiet og sittende ordfører Geir Waage fått 33 prosent av stemmene, og øker slik det nå ligger an fra 11 til 13 representanter i kommunestyret. Partiet er dermed det desidert største, og har nesten ei dobbelt så stor oppslutning som Høyre som klokker inn på 17,1 prosent. Det gjør Høyre til kommunens nest største parti. Riktignok kan Anita Sollie og Høyre notere seg for ei småpen økning på 4,2 prosentpoeng fra forrige kommunevalg, men bare å øke med en representant fra fem til seks, er nok langt under det som var ambisjonen.

På landsbasis har de to partiene ei oppslutning på henholdsvis 21,7 og 25,9 prosent. Resultatet i Rana er 33 og 17,1 prosent.

Med dette har Arbeiderpartiet og Høyre, som har samarbeidet de siste fire åra, faktisk rent flertall den kommende perioden. SV hører også hjemme i dagens posisjon. Med ei oppslutning på 5,5 prosent og to representanter i det nye kommunestyret, det samme som i dag, styrker de tre styrende partiene sin posisjon. Og kan fortsette å styre Rana om de vil, og på nytt finner sammen.

Før og under valgkampen har beskjeden fra Arbeiderpartiet vært meget klar. De ønsker å fortsette samarbeidet med Høyre og SV. Høyre har på sin side ikke villet tone flagg, og har standhaftig holdt fast på at valgresultatet vil være avgjørende. Like klart har de kommunisert at de er opptatt av stabilitet og forutsigbarhet.

Da valgresultatet for Rana ble klart seint på valgnatta, strakk ordfører Geir Waage (A) ut samarbeidshånda til Anita Sollie (H) og Ingrid Lorentzen Kildal (SV). Den hånda bør de ikke slippe taket i.

Og mener Høyre noe med at det er valgresultatet som skal være avgjørende, og at de ønsker stabilitet og forutsigbarhet i styringa av kommunen vår, bør de spare seg å bruke tid og krefter på noe annet enn å få så store politiske gjennomslag som mulig i en felles plattform med Arbeiderpartiet og SV. Det finnes ingen god grunn til at forhandlingene, som starter allerede tirsdag kveld, skal trekke i langdrag.

Dagens tre partier i posisjon, H, Ap og SV, gjør altså et bedre valg nå enn for fire år siden.

– Partiene opplever liten slitasje. Det tenker jeg sier noe om at folk er fornøyd med kursen vi har holdt, sier Anita Sollie.

Det har hun nok rett i. Og da er det kanskje ingen grunn til å endre kurs.

Ordfører Waage tolker valgresultatet slik at ranværingene er fornøyde med den sittende posisjonen i Rana, siden de går betydelig fram fra forrige valg. Den tolkningen er det lett å være enig i.

Demokrati er å lytte til folket. Og legger Anita Sollie og Høyre øret til bakken, vil de mest sannsynlig høre det samme som Geir Waage og Arbeiderpartiet har hørt lenge. I urolige tider vil velgerne ha stødig styring. Selv om vi i Rana med årets valgresultat har endt opp i et politisk bakvendtland.

Men som kjent går allting an i bakvendtland.