Kulturpolitiske ambisjoner og visjoner?

Gjennom flere tiår har Rana kommune flere ganger utredet å bygge et kulturhus. Det er avsatt midler på et øremerket fond til prosjektet. Gang etter gang har utredninger og planer havarert og ikke blitt fulgt opp, siste gang i 2019. Men kulturhusfondet på 83 mill kroner har vært fredet. Formannskapet er nå i ferd med å undergrave håpet om å få bygget et kulturhus. Intensjonen er å omdisponere disse øremerkede midlene til bygging av et nytt sykehjem.

Vi skjønner at det er behov for utbygging av omsorgstilbud for å gi et økende antall eldre et tilfredsstillende tilbud. Det er også mange andre viktige investerings- og vedlikeholdsbehov som må ivaretas. Den politiske utfordringen er å se alt dette i en sammenheng og prioritere. Vi konstaterer at visjonen om et kulturhus ikke er gitt prioritet de siste 30 årene.

Kommunen gir riktignok noe tilskudd til musikk, dans, teater, kunst og idrett. Vi har en god kino, et flott bibliotek, nye museumslokaler og mange nye flotte idrettsarenaer for å nevne noe. Vi har tilbud om kulturopplevelser av flotte nasjonale og internasjonale artister og kunstnere på teater, festivaler og gjennom kommersielle tilbud. Rana kommune har støttet mye av dette, og det er svært viktig at kommunen gjør det.

Ildsjeler som brenner for kultur er den største og viktigste kulturelle kapitalen i Ranasamfunnet, og avkastningen er trivsel, verdifulle aktiviteter, opplevelser og tilbud med til dels svært høyt kvalitativt innhold. Noen få av disse hedres med fortjente kulturpriser, heder og ære og det er bra. Men slitasjen på ildsjeler er for tiden stor, og det er vanskelig å få folk til å stille opp. Det er risiko for at mange gir seg på grunn av stor arbeidsbelastning, anstrengt økonomi og for dårlige rammebetingelser. Det er her bygging av et kulturhus i Rana kan få stor betydning og motivere til fortsatt innsats.

Det formannskapet nå foreslår er demotiverende for alle som har båret på et håp gjennom 30 år og blitt skuffet gang etter gang. Det signaliserer at kultur ikke er viktig. Det slår sprekker i visjonen om at Rana skal bli en best mulig attraktiv kulturkommune i fremtiden. Et sted der folk har lyst til å bo fordi barn, ungdom, voksne og gamle kan få et livslangt mangfold av verdifulle sosiale og kulturelle aktiviteter og opplevelser.

Hva er så et kulturhus? Det er ikke snakk om et palass eller en storsatsning slik som Stormen i Bodø og slik mange andre byer stolt kan vise frem. Det dreier seg i hovedsak om en god, nøktern, fleksibel og praktisk sal og scene. Den må ha gode akustiske forhold, nødvendig teknisk utstyr, tilfredsstillende garderobeforhold og tilrettelegging for effektiv logistikk. Den må også kunne brukes til kulturformer som dans og utstillinger. Scenen må dimensjoneres for å kunne ta imot f.eks Arktisk Filharmoni og andre større oppsetninger. Salen må bidra til en best mulig opplevelse av kvaliteten på det som fremføres av profesjonelle og amatører. Kulturhuset bør også være et sted der barn, voksne og eldre i kor, korps, band og grupper kan øve. De som organiserer festivaler og konserter kan ha tilholdssted der. Visjonen er en lett tilgjengelig etterlengtet smeltedigel for et dynamisk kulturliv, sosiale nettverk og kulturopplevelser.

Vi har heldigvis et flott teater, men det er primært et sted for profesjonell produksjon av teater og ikke et kulturhus slik det er defineres her. Vi har en kino som er skreddersydd for fine filmopplevelser, men som er dårlig egnet som konsertsal. Vi har Meyergården med en utmerket storsal best egnet for store konferanser og konserter med populære turnerende artister som krever store billettinntekter. Vi har en flott kulturskole med en liten sal. Vi har også Park 22 og flere andre lokaler. Disse arenaene er svært viktige i et mangfoldig kulturlandskap. Men her mangler det ofte gode garderobeforhold og god tilrettelegging for logistikk. Noen lokaler egner seg kun for intimkonserter med mindre grupper. De fleste har til dels dårlige akustiske forhold for konserter, selv om noe kan kompenseres med gode lydanlegg.

Konkusjonen er at toppen på den kulturelle kransekaken mangler - et kulturhus med alle de kvaliteter utøvere, artister og publikum fortjener. For å sette det litt på spissen - det store deler av kulturlivet må nøye seg med i dag kan sammenlignes med at fotball i Rana må nøye seg med å spille på grusbaner og i fotballbinger i stedet for på fine kunstgressbaner og i fotballhaller med gode garderobeforhold. Det går an på en måte, men det er langt fra tilfredsstillende.

Ranasamfunnet står foran en rivende utvikling. Spørsmålet er om den kulturpolitiske dimensjonen blir godt nok ivaretatt og tatt i bruk i et slikt perspektiv. Har vi politikere som forstår hvilke forutsetninger, kvaliteter og virkemidler som kan bidra til å tilfredsstille morgendagens innbyggeres behov for sosialt og kulturelt fellesskap, aktiviteter og opplevelser?

Vi sier hurra for flyplass, dypvannskai, batterifabrikk, akuttsykehus og en god eldreomsorg. Vi ønsker at alt dette skal bli vellykket. Et kulturhus kan motivere viktige ildsjeler til fortsatt innsats for å profilere Rana som en kulturkommune. Da kan kultur bli et viktig element i utviklingen av et dynamisk og kvalitativt godt framtidssamfunn med de verdier og kvaliteter folk ønsker, og som gjør de stolte av stedet der de bor. I tillegg til jobb, et trygt sted å bo, gode offentlige tilbud for alle aldersgrupper og en fantastisk natur, kan en positiv kulturprofil være dråpen som får mennesker med nødvendig og viktig kompetanse til å velge Rana som bo- og arbeidssted!

Vi håper vi har politikere med slike visjoner. Da fredes kulturhusfondet! Den endelige planleggingen iverksettes, og bygging av et kulturhus realiseres i stedet for å legge alt dette i grus.

På vegne av alle som vil ha kulturhus.

Anne Guri Frøystein