Det handler om glede, engasjement, fellesskap, lokalsamfunn og folkehelse

DEL

UkesluttVi var på gamle tomter. En sliten grusbane et par av oss hadde spilt mange bortekamper på. Nå tydeligvis mindre i bruk, med noen gresstuster stikkende opp her og der. To brødre hjemme på ferie med sine familier. Den eldste av ungene hadde bestemt at det skulle spilles fotball. Og alle skulle være med. Selv besteforeldre. Mamma har jeg garantert ikke sett spille fotball før. Pappa vet jeg har en karriere i avskårne støvler på en slette i Grøtfjord, men jeg kan heller ikke huske at jeg har sett han spille noe særlig ball selv. Kanskje av og til noen enkle pasninger på en plen. Men nå ble de med. Utrolig hva det gjør med deg å få barnebarn. Lagene ble delt. De voksne mot barna. 66-åringen våknet kjapt til live. Først stengte han forsvaret som en annen van Dijk. Så lurte han seg lenger fram i banen. Med to snille sønner ble han satt opp i gode situasjoner gang på gang, og traff målet rett som det var. En stjerne var født i barnas øyne, som klokkeklart slo fast at farfar skulle spille på deres lag neste kamp. Pappa løp, taklet og skjøt som om det sto om Champions League-pokalen. Her var ingen én-metersregel i sving, og etter å ha blitt litt ufint taklet av en av de håpefulle, lå han langflat på grusen. Han bare børstet det av seg. De voksne vant kampen. Utrolig gøy. Fotball har det ikke blitt for mye av i år.

Der vår kohort tok ut det vi hadde på fotballbanen, må de ordentlige fotballspillerne fortsatt vente. Ja visst er man i gang i toppfotballen. Og de som er under 20 år kan trene som normalt. Snart kan de spille kamper også. For dem som er eldre ser det ikke like lyst ut. Det snakkes om september. I beste fall. Det er lov å trene, men en-metersregelen må følges. I mellomtiden melder flere klubber om frafall. Og frykten er at enda flere skal falle fra i koronapausen. Breddefotballen lider. Det er selvsagt ikke det verste i verden. Jeg tror alle hadde forståelse for at sånn måtte det være i en alvorlig pandemi. Fotball er bare en hobby på dette nivået. Men når nå samfunnet er åpnet på så mange områder – det mingles på utesteder, bades tett i tett i badeland, fylles opp på strender – så sliter mange i fotballen med å forstå hvorfor de må holde avstand.

«Det er ikke alt som er lov, som er trygt» skriver overlege i Folkehelseinstituttet og kommuneoverlege i Arendal og Froland, Preben Aavitsland, på sin blogg. «Når regjeringen fjerner stadig flere koronaforbud, må vi selv ta ansvar for den risikoen vi utsetter oss selv og andre for», skriver han. Smittevern er fortsatt viktig, men fordi det er smart, ikke fordi det er påbudt. Alle må vurdere risikoen selv. Bare ikke fotballspillerne. De får ikke lov. Selv om risikoen for smitte i store deler av landet er særdeles liten i øyeblikket.

Senest denne uken kom en ny nedslående nyhet for fotballspillerne. Helsedepartementet ser «ikke behov» for å møte fotballforbundet tidligere enn det oppsatte møtet 10. august. Problemet for breddefotballen er at man nødvendigvis må lempe på én-metersregelen. Det er ikke helsemyndighetene villige til, selv om fotballforbundet mener det er mulig å få på plass gode rutiner. I Danmark har man åpnet for fotball på alle nivåer, uten å ha sett noen økning i smitte som følge av det. Men på dette punktet velger altså Norge ikke å følge sin vante strategi med å hoppe etter Danmark.

Allerede i april/mai viste nye GPS- og videoanalyser fra forskere ved Aarhus Universitet og Syddansk Universitet at risikoen for smitte på fotballbanen er liten. Hvis man antar at en spiller er smittet, vil de andre være i nærkontakt med denne i halvannet minutt i løpet av en kamp på 90 minutter. Deres analyser viste at risikoen for smitte blant mosjonister og amatører var enda lavere. – Tiden i smitteavstand er bare halvparten i breddeidretten sammenlignet med eliteidretten, sa førsteamanuensis Thomas Bull Andersen fra Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet ifølge forskning.no.

I et land der smittetrykket er så lavt som i Norge, burde det være mulig å få til. Det handler om glede, engasjement, fellesskap, lokalsamfunn og folkehelse. Alle skjønner at man ikke kan fylle tribunene. Alle kan godta at kiosken ikke er åpen, at spillerne må skifte og dusje hjemme og så videre. Og alle skjønner at situasjonen kan snu fort. Særlig i fotballen, der smittevernreglene man ble kurset i var utdatert før det ble lansert nye anbefalinger i løpet av våren. Da kan man stenge ned. Men akkurat nå bør vi få spille ball. Prøve å få til noe som ligner en sesong. Det er ikke det viktigste i verden. Men det er ikke helt uviktig heller.

For å si det med et spørsmål en av spillerne på laget med 11-åringer jeg er med å trene stiller titt og ofte:

– Er det turnering snart?

Kenneth J. Gabrielsen

Nyhetsredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags