Gå til sidens hovedinnhold

Det kan nesten virke som noen ønsker å skjule hva som egentlig ligger bak oppsigelsen

Hvor går veien videre for Helgelandssykehuset?, spør Børge Hundnes.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvor går veien videre for Helgelandssykehuset?

Over tid har flere saker vedrørende hendelser i og rundt Helgelandssykehuset fått stor oppmerksomhet i lokalavisene her på Helgeland, i tillegg til NRK-Nordland og Aftenposten.

Varslingssakene som ble avvist og kjent grunnløse, og som meg bekjent ikke har fått sin avslutning slik at man kan gå videre med hendelsene som en erfaring man har lært av i stedet for et åpent sår slik det er nå, er en av sakene.

Tarmkreftoperasjonene som først ble stoppet, for så å startes opp etter kort tid uten en skikkelig gjennomgang av sakkyndige og uhildede personer, er en annen.

Den tredje saken gjelder den personen som satte pasientsikkerheten først, Ida Bukholm, som tok den tøffe og rette avgjørelsen om å stanse operasjonene i Sandnessjøen og som i ettertid har fått kjenne på hvilke krefter hun har våget å utfordre.

Selv om Ida Bukholm har fått full støtte fra to eksterne sakkyndige rapporter gjennomført av fagpersoner ved St. Olavs i Trondheim og Oslo Universitetssykehus, har hun måttet stå i stormen alene.

Når så Helsetilsynet går inn i denne saken på grunn av stor sprik mellom rapportene fra St. Olavs/ OUS og den UNN har utarbeidet, så gjør Ida Bukholm det som er forventet både i følge helseministeren og Helsetilsynet. Hun sender en mail med supplerende opplysninger til Helsetilsynet, som de igjen opplyser til media er helt relevante opplysninger i saken og som er viktige for at de skal få gjort sin jobb best mulig med størst mulig underlag.

Feilen, hvis man overhodet kan kalle det for en feil, Ida Bukholm så skulle ha gjort, var å sende en mail til Helsetilsynet den 16. september uten å ha lagt til ledelsen på kopi.

Hvordan dette skal kunne være grunnlag for å be Ida Bukholm om å si opp sin stilling ved Helgelandssykehuset, er for meg en gåte. Spesielt ettersom helsetilsynets fagsjef Bjørn Øglænd i mail bekrefter at den informasjonen som ble sendt av Ida Bukholm vedrørende tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen er relevant for den jobben Statens Helsetilsyn gjennomfører. Hadde det enda vært opplysninger som absolutt ikke var relevante og som kun ville være til skade for arbeidsgiver, så ville saken kanskje stilt seg annerledes. Men dette har fagsjef i helsetilsynet avkreftet, opplysningene er relevante. Er det slik at Ida Bukholm har gjort sin jobb for godt, har hun tråkket på noen såre tær gjennom å opplyse om relevante fakta?

Det kan nesten virke som noen ønsker å skjule hva som egentlig ligger bak oppsigelsen. Kan svaret på dette ligge i rapportene som ble utarbeidet og sammenfatningen av disse tre? Hva er konklusjonen i den samlede rapporten der vi som brukere av sykehuset helt klart både har interesse av og krav på å vite hvor sikker vi er når vi behandles på Helgelandssykehuset i Sandnessjøen. Denne rapporten bør snarest gjøres offentlig slik at det som må og kan ordnes blir ordnet og at det som er bra også kommer frem.

Jeg ønsker, og håper, at saken vedrørende Ida Bukholms i beste fall tvilsomme oppsigelse blir trukket tilbake slik at vi kan få beholde henne som den dyktige fagpersonen hun er, og som med klartekst har satt pasientens beste først. Dette vil Helgelandssykehuset uten tvil tjene på i den tiden vi går mot fremover.

Børge Hundnes

Kommentarer til denne saken