Gå til sidens hovedinnhold

Det Ragnhild Storvoll har opplevd er en direkte konsekvens av den hodeløse flyttinga av tarmkreftkirurgien

Og et resultat av at tarmkreftkirurgien i Helgelandssykehuset er blitt en politisk verkebyll. Noe Helse Nord med Cecilie Daae i spissen må ta ansvaret for, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

Ukeslutt

Ragnhild Storvoll (76) synes ikke hun har fått god nok helsehjelp. Det synes ikke jeg og veldig mange andre heller.

Tidligere denne uka kunne vi i Rana Blad fortelle at Storvoll i juni ble akutt innlagt på sykehuset i Rana med sterke magesmerter. Årsaken viste seg å være tarmslyng, og røntgenbildene som ble tatt avslørte også at hun hadde en kreftsvulst i magen.

Svulsten hadde ikke kirurgen på Helgelandssykehuset Mo i Rana lov til å fjerne, med det resultat at Storvoll måtte gjennomgå enda en operasjon i Bodø.

Historien til Ragnhild har opprørt mange, og det er ikke det minste vanskelig å skjønne.

Les også

Ragnhild måtte opereres akutt for tarmslyng, men kreftsvulsten som da ble oppdaget hadde ikke kirurgen i Rana lov til å fjerne: – Det var litt stusselig å bli sendt hjem med kreft i magen

Når hun sier til oss at det var litt stusslig å bli sendt hjem med kreft i magen, kjenner i alle fall jeg at det knyter seg i magen. Den må være gjort av stein, som ikke lar seg berøre av dette.

Her snakker vi altså om at en pasient ligger på operasjonsbordet, og så kan ikke kirurgen gjøre jobben sin. Ikke fordi han ikke har kompetansen til å gjøre det som er nødvendig, men fordi han ikke får lov. Forstå det den som kan!

Bakgrunnen kjenner vi dessverre så altfor godt. Her kan det trekkes ei direkte linje til det himla bråket som miljøet ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen stelte i stand, da det i januar 2020 ble bestemt at tarmkreftoperasjonene der midlertidig skulle flyttes til sykehuset i Mo i Rana.

Årsaken var ei dyp bekymring over høye dødstall ved sykehuset i Sandnessjøen. Likevel ble operasjonene der gjenopptatt i rekordfart etter press fra Helse Nord.

Da sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir, med støtte fra styret i Helgelandssykehuset, i oktober i fjor igjen ville flytte planlagte operasjoner mellom operasjonsstuer innen samme sykehus, meldte Helse Nord seg nok en gang på banen i rekordfart. Ikke bare hasteåpna de operasjonene i Sandnessjøen i januar 2020, igjen overkjørte de Helgelandssykehuset og flytta like godt alle tarmkreftoperasjonene fra Helgelandssykehuset Mo i Rana til Nordlandssykehuset i Bodø.

Det skjedde da nye regionale retningslinjer ble vedtatt på et ekstraordinært styremøte, med påfølgende foretaksmøte. Dermed ble tarmkreftkirurgien flytta til Bodø, hvor den fortsatt er snart ett år etter.

Underveis har det kommet fram at Nordlandssykehuset ikke har kapasitet til å operere alle tarmkreftpasienter fra Helgeland etter fristene satt i pakkeforløp for kreft, etter at den totale operasjonskapasiteten i Helse Nord ble redusert. Nei, det sier vel seg nesten selv at dette kom til å bli resultatet. Om ikke annet så tilsier enkel matematikk det, med mindre Nordlandssykehuset i utgangspunktet driver med en betydelig overkapasitet.

Jeg har tidligere påpekt det paradoksale i at Helse Nord presset på for å få åpne ei avdeling med betydelige avvik (Sandnessjøen), og stengte ei avdeling hvor ting fungerte (Mo i Rana).

Resultatet av denne besynderlige kollektive avstraffelsen fra Helse Nord er altså at en hel region fortsatt står uten dette tilbudet. Og at Ragnhild Storvoll har måttet gjennomgå to operasjoner.

Jeg tenker at det er på sin plass å utfordre Helse Nord-direktør Cecilie Daae på hvordan i all verden dette kan være «å tilby god helsehjelp»?

Det Storvoll har opplevd er en direkte konsekvens av den hodeløse flyttinga av tarmkreftkirurgien fra Helgelandssykehuset Mo i Rana til Nordlandssykehuset. Og et resultat av at tarmkreftkirurgien i Helgelandssykehuset er blitt en politisk verkebyll. Noe Helse Nord med Cecilie Daae i spissen må ta ansvaret for.

Ragnhild Storvoll understreker at hun er fornøyd med behandlinga og oppfølginga hun fikk både i Mo i Rana og i Bodø.

– Men at det skulle være nødvendig for en relativt nyoperert å reise med tog til Bodø, bo på hotell og opereres en gang til, for noe som kunne vært utført første gang magen ble åpnet, synes jeg ikke er «god nok helsehjelp», sier hun til oss.

Nei, dette er langt fra godt nok, uansett hvor mye det måtte være i tråd med de regionale retningslinjene.

Medisinsk direktør i Helgelandssykehuset, Fred A. Mürer kommenterer nemlig det som Storvoll har opplevd på denne måten:

– Pasienten ble behandlet i tråd med regionale retningslinjer. Ut over det kan vi ikke kommentere saken.

Les også

Medisinsk direktør om at kirurgen i Rana som opererte for tarmslyng ikke samtidig hadde lov til å fjerne pasientens kreftsvulst: – Behandlinga er i tråd med regionale retningslinjer

At en pasient blir behandlet i tråd med retningslinjer er rimelig opplagt, så dette er et «ikke-svar» fra Helgelandssykehuset. Problemet her er jo nettopp de regionale retningslinjene, og at retningslinjene frarøver Helgelandssykehuset Mo i Rana å utøve denne delen av virksomheten sin.

Måten tarmkreftkirurgisaken er håndtert på er så krøkkete, at det knapt er til å tro. Og en må nok være i ledelsen i Helse Nord for å ha ei oppfatning om at ikke å operere denne pasientgruppa på Helgelandssykehuset Mo i Rana, er det som best ivaretar pasientsikkerheten.

Eller i dette tilfellet, til Ragnhild Storvolls beste.

Kommentarer til denne saken