Gå til sidens hovedinnhold

Det som har skjedd med styret i Helgeland Museum, følger det geografiske mønsteret fra flyplass- og sykehussaken

Å vende samarbeidsøynene sine nordover, kan fort bli et mye bedre alternativ for Rana. Det finnes nemlig ei grense for hvor lenge det er interessant å bli satt på sidelinja av dårlige lagkamerater fra sør, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen.

Leder

Du kan ikke kjøpe deg en styreplass i Helgeland Museum. Slik responderer Anne Severinsen, fra Vefsn, når vi skriver om at valgkomiteen ikke klarte å enes om ei innstilling til nytt styre i Helgeland Museum. Severinsen satt i valgkomiteen sammen med Widar Aakre fra Rana og Åsmund Granås fra Brønnøysund. Det er med respekt å melde ingen som har påstått at Rana skulle ha ønsket å kjøpe seg en styreplass i Helgeland Museum. Uttalelsen fra valgkomité-medlemmet fra Vefsn er rett og slett uverdig.

Det er heller ingen som har hevdet eller misforstått at Rana har monopol på styremedlemmer i styret i Helgeland Museum år etter år. Når Rana har vært representert i styret, formoder vi det er fordi dyktige mennesker har valgt å stille seg til rådighet. Og når de har fått fornya tillit, så er det fordi de har levert. År etter år.

Severinsen kan like det eller ikke, det er uansett et faktum at Rana bidrar mest til Helgeland Museum med sine drøye 2,3 millioner kroner i fjor. Noe som altså er godt over én million kroner mer enn neste kommune på lista. At største eier både kan og bør ha en viss innflytelse over avgjørelser som tas på styrenivå er helt vanlig praksis. Men altså ikke lenger i Helgeland Museum. Sittende styreleder Gunnhild Myrbakk valgte å trekke sitt kandidatur etter at en delt valgkomité gikk inn for å vrake henne. Myrbakk, som er fra Rana, hadde takket ja til gjenvalg og sittet som styreleder de fem siste åra, så det bør ikke overraske at både vi i Rana Blad og andre stiller spørsmål ved beveggrunnene til valgkomiteen.

Det er nemlig vanskelig å finne saklig grunnlag som skulle støtte opp om det valgkomiteen landet på. Severinsen og Granås, som utgjør flertallet i valgkomiteen, mener det prinsipielt er en idé å bre styrevervene i de ulike kommunene. Et opplegg hvor styreverv nærmest skulle gå på omgang mellom kommunene, må i beste fall kunne sies å være ei lite framoverlent tilnærming fra en valgkomité som er satt til å finne de beste kandidatene til viktige verv. Uavhengig av hvor de kommer fra.

Å vende samarbeidsøynene sine nordover, kan fort bli et mye bedre alternativ for Rana

Lurøy-ordfører Håkon Lund peker på at styret nå har fått en betydelig tyngde fra Sør-Helgeland. Når han i rådsmøtet også påpekte at det var spesielt at en valgkomité bestående av tre stykker la fram i delt innstilling, er det lett å følge ham på det. Vi kan legge til at innstillinga er delt etter ei geografisk linje. Det er dessverre ikke så spesielt. Denne geografiske skillelinja har vi sett tydelig både i flyplass- og sykehussaken over lang tid. Og den som ikke ser sammenhengen mellom disse to sakene og det som har skjedd med styresammensetninga i Helgeland Museum, må være rimelig blind.

Hvor smart strategien fra sør, om ikke å spille å lag med Rana, er i det lange løp gjenstår å se. Å vende samarbeidsøynene sine nordover, kan fort bli et mye bedre alternativ for Rana. Det nemlig ei grense for hvor lenge det er interessant å bli satt på sidelinja av dårlige lagkamerater fra sør.

Marit Ulriksen, sjefredaktør Rana Blad

Kommentarer til denne saken