Vogntog skled av veien i Bustneslia i natt.

Bustneslia stengt for trafikk.

Vogntoget står på tvers i starten på bakken og sperrer begge felt.

Så er vi i gang igjen. Nær sagt som vanlig. Det ovenstående er et knippe nylige nyhetsmeldinger. Og allerede før vi tenner det første adventslyset, er det bare å konstatere at dette kommer til å bli en lang, trøblete og farlig vintersesong for alle som ferdes over Bustneslia. At dette er et årvisst fenomen, er for å si det ytterst forsiktig, ei dårlig trøst.

Og det verste er at dette kommer til å fortsette i årevis. For nå backer fylkesrådet i Nordland ut, og forlater sine prioriteringer og løfter om å gjøre noe med denne problematiske veistrekninga.

Sammenligna med de som kjører over Bustneslia og sitter med hjertet i halsen, skrekkslagne ved tanken på hva som kan møte dem rundt neste sving, må det føles svært så trygt å sitte på fylkeshuset i Bodø.

Der må det også være mer bekvemt å sitte, enn i førerhuset på et vogntog med verdifull lakselast, som ikke kommer seg fram som planlagt.

Hvert døgn passerer det 2.200 kjøretøy over Bustneslia, og en betydelig andel av disse er vogntog og andre tyngre kjøretøy. De fleste av disse kommer seg selvsagt greit fram, og de representerer ingen trafikkfare. Likevel er det mange som utgjør en betydelig fare. Dårlig skodde vogntog kommer seg ikke opp bakkene, eller enda verre de kommer skliende på tvers på tur nedover. Ingen, heller ikke fylkesråder ønsker å være i den bilen som får en trailerhenger inn i fronten. Likevel tilsidesettes altså den helt klare prioriteringa av denne veistrekninga.

Det er hevet over enhver tvil at Bustneslia er en flaskehals. Det vet, og innser, alle. Og så langt har i alle fall jeg oppfattet at det har vært et seriøst ønske om å få gjort noe med dette. Nå er jeg imidlertid ikke like sikker lenger.

Over lang, lang tid har kommunale politikere i Nordland, regionråd og folkevalgte på fylkestinget vært enige om at Bustneslia skal prioriteres.

Statens vegvesen har gjort utredninger om hva som kan gjøres på strekninga, og blant annet lagt på bordet forskjellige tunnelløsninger. Fylket har konkludert med at det lengste tunnelalternativet, med en prislapp på rundt 800 millioner kroner, er det beste. Denne konklusjonen har det vært bred enighet om. Til nå. For her om dagen, omtrent samtidig med sesongstart for trøbbelet på veistrekninga, kom kontrabeskjeden.

Det er ikke satt av så mye som ei krone til Bustneslia. Fylket må prioritere andre ting denne perioden.

– Det er bruer i fylket som må prioriteres. Samlet vil de koste nærmere en milliard kroner, og derfor kan vi ikke prioritere Bustneslia denne gang, var beskjeden fra Svein Eggesvik (Sp), fylkesråd for samferdsel.

Det må være lov å stille spørsmål ved hva i all verden vi skal med prioriteringer, om de ikke skal følges.

Ikke til å undres over at reaksjonene på at Bustneslia blir ofret til fordel for bruer, er sterke.

– Fylket snakker om nye utredninger. Det virker som om de har all verdens tid, men tid er det vi har minst av. Dette holder ikke, sier Ingvild Skogvold, daglig leder i Ranaregionen Næringsforening.

– Det har vært snakket, snakket og snakket om Bustneslia, men nå er det på tide man gjør noe med det, sier Daniel Bjarmann-Simonsen, direktør i NHO Nordland.

– Kommuner, Indre Helgeland regionråd og næringslivet har vært tydelige på at den beste løsningen vil være en lang tunnel. Det er det eneste som kan få bort den verste flaskehalsen for næringstransport og private i regionen, sier ranaordfører Geir Waage (A).

– Jeg blir ikke forbanna, jeg blir bare trist. Trist for alle yrkessjåfører, trist for alle pendlere, ja trist for alle som må bruke denne strekninga på vinteren, sier Robert Jakobsen, markedsansvarlig i Meyership.

For egen regning kan jeg legge til at om Jakobsen hadde blitt forbanna, hadde det ikke vært noe å si på det. Jeg tror nemlig det er svært mange som er rimelig forbanna på det som nå utspiller seg.

For ikke bare velger fylkesrådet ikke lenger å prioritere tunnelprosjektet i Bustneslia. Det skal nå se på «alternative løsninger», som i praksis vil innebære å skrote tunnelplanen fullstendig. Rådet vil gå for ei løsning der veien fortsatt ligger opp i dagen, men med mindre stigninger. Denne alternative løsninga håper fylkesråd Eggesvik å få inn i regional transportplan (RTP) i juni. Altså etter enda en sesong med trøbbel og frykt i Bustneslia. Det er bare å konstatere at mens vogntog og andre står i ro kø i Bustneslia, så går det heller ikke akkurat unna på fylket.

Fylkesråd Eggesvik sa nylig at fylket ser på muligheten for å implementere en barmarksstrategi for Bustneslia. Dette innebærer mer brøyting, samt salting av veibanen. Det er å håpe at den muligheten vil bli sett på i hurtigtogsfart. Behovet for å få gjort noe med Bustneslia er prekært. Det er nok å henvise til hva sesongens tre første dager med snøfall har medført av trøbbel.

For nå er vi i gang igjen.