Kommunestyret behandlet tirsdag to plansaker som gjør meg bekymret for om kommunestyrets flertall er seg bevisst sitt ansvar for gjennom planlegging å styre byutviklingen på en måte som tar hensyn til og ivaretar byens historie og særpreg, samtidig som de legger til rette for vekst og utvikling.

Den nye reguleringsplanen for hjørnetomta ovenfor Vallagården tillater slik jeg ser det en etasje for mye. Med en etasje mindre kan nybygg gis takløsning som harmonerer med Vallagården og nabobygg i Thomas von Westens gt, og slik tilpasses eksisterende bygningsmiljø i Mobekken som denne tomta er en del av. Kanskje blir det da ikke mer enn 8-9 boenheter isteden for 12 på denne tidligere eneboligtomta, noe som likevel er en betydelig fortetting. Jeg tror at utbygger vil ha til smør på kaka, også med en slik mer stedtilpasset utbygging.

Det virker som om kommunestyrets flertall har kapitulert, og overlater til eiendomsutviklere og utbyggingsinteresser å bestemme hvor og hvor stort det skal bygges nytt, uten at det ligger noe helhetlig perspektiv til grunn. Økonomien i det enkelte byggeprosjektet slik byggherren fremstiller det bestemmer utnyttelsesgrad og byggehøyder, og ikke tilpasning og samspill mellom ny og gammel bebyggelse. Enhver prosjektutvikler ønsker seg større byggehøyde og utnyttelsesgrad enn forrige utbygger fikk. I Rana er det nå gode vilkår for den type profittmaksimering av utbyggingsprosjekt.

I stedet for en nedskalering av prosjektet skal nybygget planlegges med tilpasninger mot nabobygg på begge sider. Det er skissert inntrukne fasader og en salig blanding av flate og skrå takflater. Illustrasjonene som følger plansaken viser klart at det åpnes for bebyggelse som ikke er stedtilpasset. Dette møtes i kommunestyret med argument om at det bare er 60 m til Helma hotell som er mye større og høyere. Hvis en slik tilnærming skal legges til grunn for regulering når byen vår skal vokse er det all grunn til å være bekymret.

Det andre vedtaket i kommunestyret var åpning for å utarbeide og behandle en ny reguleringsplan hvor vernet av Vallagården oppheves. Forslaget synes å være initiert av et benkeforslag i MPR utvalget, bare få år etter at gjeldende reguleringsplan med verneformål ble vedtatt i kommunestyret. Dette blir en stor og kompleks plansak som mange bør ha mening om. Her vil jeg bare minne om Losjesaken som etter 25 år kanskje er glemt av mange. Innledningsvis har sak om ny regulering av Vallagården mange likhetstrekk. Gårdeier ønsket å bygge nytt. Losjebygget ble beskrevet som råttent og ikke mulig å ta vare på innenfor realistisk økonomisk ramme. Kommunestyret konkluderte da med å ikke ville verne Losjen.

Hvis noen ville flytte og bevare bygget kunne de få et tilskudd fra kommunen. Losjen passet ikke lenger inn der den hadde stått i 100 år. Det var fylkeskonservatoren som forhindret lovlig riving av Losjen gjennom midlertidig fredning. Den straffedømte rivingen ble iverksatt da det gikk i retning av at Losjen ville bli fredet av riksantikvaren som et godt bevaringsverdig bygg. Kanskje blir det sånn at fordi Helma vil bygge 20 etasjer i nabolaget så passer heller ikke store Vallagården der den har stått siden Mo i Rana var en liten by. Mo i Rana har lite å skryte av med hensyn til gjennom vedtak og oppfølgende praksis å ta vare på sine kulturminner. Vallagården blir en ny sjanse.

Sverre Å. Selfors