Gå til sidens hovedinnhold

Dobbeltmoral i Nord

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rektor og styreleder ved Nord universitet advarer mot reetablering av lærerutdanning på Nesna, og mener at veksten på Helgeland krever mer penger til forskning og utdannelse.[1]Det siste er sant. Jeg tviler likevel på at Helgelands fremtid er knyttet til dagens Nord universitet.

Påstandene om at Nord har “satt kurs mot en kraftfull satsing på Campus Helgeland”, og at “Campus Helgeland har mer enn 1000 studenter” lyder hule. Spesielt med tanke på at Database for høyere utdanning viser at det høsten 2016 var registrert 1230 studenter i regionen. I årene som følger frem til 2020 var tallene henholdsvis 1275, 1090, 1105 og 820. Tallene for høsten 2021 er ikke lagt ut enda, men tallene for vårsemestrene viser en nedgang fra 975 i 2020 til 755 i 2021. I fusjonssamtalene for seks år siden var målet 2000 (!).

Årsaken til feilvalgene og løftebruddene fra Nord er at akademisk prestisje i Bodø og Levanger blir favorisert. Til nå har omsorg for Helgeland ikke vært påfallende, noe et enstemmig fylkesting og våre 18 kommuner har minnet om mange ganger. Det blir ikke bedre av at den faglige ledelsen har vært så svak at doktorgrad og universitetsstatus nå er truet. Er det naturlig å belønne slik dømmekraft med enda mer skattepenger?

Kronikken prøver å gjøre Høgskolen i Nesna usynlig: “I år startet det første kullet med barnehagelærerstudenter her”. Problemet er at det som nå utgjør Nord universitet har hatt fast tilbud om barnehage-/førskolelærerutdanning på Helgeland i ca. 50 år! Det ser også ut som om at universitetet har startet “en ny grunnskolelærerutdanning”. Igjen: Det har nå vært lærerutdanning for grunnskolen i over 100 år på Helgeland.

På toppen av alt skriver de at universitetet ønsker å ta et grep som gjør at “arbeidskraften ikke blir fløyet inn og ut”. Har de glemt at de har fjernet universitetets fagmiljø innen lærerutdanningene, kunst- og kultur, idrett, og musikk? De nødvendige fagmiljøene for å undervise på Campus Helgeland har universitetet faktisk selv planlagt å fly inn ved behov, stikk i strid med NOKUTs anbefaling.

Det er spesielt å være vitne til at Nords ledelse insinuerer løftebrudd hos politikere. Dersom Nord faktisk har hatt et ønske om økt satsing på Helgeland, burde de selv vært tro mot inngått fusjonsavtale med tidligere Høgskolen i Nesna. Fusjonsavtalen la til rette for økt satsing på både lærerutdanningene og næringslivet på Helgeland. Ved å bygge ned tilbudene på Nesna og forsøke å bygge opp deler av dette på Campus Helgeland, er det nå fysisk svært begrenset kapasitet til nye studietilbud ved Campus Helgeland. Det er grunn til å tro at dette vil gå ut over mulighetene til å utvikle nye studietilbud i regionen.

Styreleder og rektor påstår at Nord universitet “jobber videre med en faglig satsing på digitalisering”. En kan jo da spørre seg hvorfor Nords fagtilbud og fagmiljø innen IT på i Rana nær sagt er radert ut i løpet av de siste 6 årene? Nordland og Helgeland er kraftig underrepresentert i alle deler av høyere utdanning, spesielt innen ingeniørfag og økonomisk og administrative fag. Behovet for satsing i Rana er overmodent, men i 2021 blir det mye vanskeligere å tilby økt kompetanse i digitalisering enn 2016. Nå har nemlig fagmiljøet i IT, opprette av Nesna, gått over til UiTs nye teknologisatsing på Helgeland. De siste årene har de tidligere høgskolene i Narvik, Harstad og Alta sammen med resten av UiT nå passert NTNU i internasjonale rangeringer. Dette stiller også spørsmål ved behovet for Nord universitet utenom Bodø. For å utvikle resten av Nordland trenger vi å se til andre løsninger.

Raymond Lillevik,
lektor

[1] Nord universitet, Campus Helgeland | Nord universitet: Satsing på Campus Helgeland er et offensivt grep (ranablad.no)

Kommentarer til denne saken