Eiere er ikke informert, salgsprisen er angivelig lav og interesserte kjøpere har ikke fått gi endelig bud når arvesølvet vårt nå er satt i spill. Det er spesielt

MIP Mo industripark fra luften. Flyfoto.

MIP Mo industripark fra luften. Flyfoto. Foto:

På mange måter er Mo Industripark en del av vårt felleseie, selv om tida for offentlig eierskap av «Jernverket» for lengst er over. MIP er en del av byens identitet. Da må Helgeland Sparebank og de andre som velger å selge dette ut av regionen, finne seg i at kritiske røster hever seg, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen.

DEL

Ukeslutt Eiere er ikke informert. Salgsprisen er angivelig lav. Interesserte kjøpere har ikke fått gi endelig bud. Industriledere er bekymret. Viktig infrastruktur og verdier kommer over på nye hender i selskaper som styres av mennesker som aldri tidligere har vist interesse for Rana og den industritradisjonen de med ett lovpriser. Det er i bunn og grunn mye det kan stilles spørsmål ved rundt Helgeland Sparebank (HSB) sitt salg av aksjeposten i Helgeland Invest (HI).

Banken har bestemt seg for å kvitte seg med eierandelen sin i investeringsselskapet, hvor de med sine 48,3 prosent har vært den største eieren. I tillegg til Helgeland Sparebank selger Helgeland Kraft, Torghatten ASA, RWH AS og Sparebankstiftelsen Helgeland også aksjene de har hatt i Helgeland Invest. Med det kommer mer enn to tredeler av aksjene i investeringsselskapet, som med en bokført egenkapital på over 450 millioner kroner er et av Nord-Norges største, over på hendene til Gjelsten Holding AS.

Hanne Nordgaard, som er administrerende direktør i Helgeland Sparebank, forklarer bakgrunnen for salget med kapitalkravene til bankene. Et krav som er mer enn doblet de siste ti årene. At HSB velger å selge seg ut av Helgeland Invest for å møte disse kravene, er forståelig. Det som er mer vanskelig å forstå, er Nordgaards og HSBs valg om å selge Helgeland Invest ut av Helgeland. I alle henseender fronter HSB et budskap om at de er banken for Helgeland. Over de siste årene har de sågar ved enhver gitt anledning omtalt seg selv som «Lokalbanken». Med stor «L» må vite.

– Vi er en forkjemper for lokalt eierskap i vår egen og våre kunders bedrifter, sier Nordgaard.

Et slikt utsagn passer jo godt med imaget som «Lokalbanken», men det blir dessverre et godt stykke mellom liv og lære når HSB velger å selge Helgeland Invest til eksterne investorer. Og dermed også selger store deler av Mo Industripark ut av regionen.

Dette stiller seg i et særdeles underlig lys, når det kommer fram at regionale investorer var villige til å kjøpe investeringsselskapet. Bodøværingen Tord Ueland Kolstad har overfor oss bekreftet at han gjennom sitt selskap T. Kolstad Eiendom AS var med i budrunden. Også at de på et tidspunkt ikke fikk være med lenger.

Kolstad forteller at han prøvde å ta kontakt med Nordgaard for å signalisere at de fortsatt var interesserte, og at de ikke var langt unna prisen som til slutt ble avtalt med Gjelsten Holding. Dessuten at de kunne økt sitt tilbud om de hadde fått muligheten.

– Hvis man kan betale mer, er det dumt ikke å by høyere før fristen går ut, var svaret fra Nordgaard.

Å kunne høyne eget bud, fordrer i det minste at man blir informert om at andre har lagt inn høyere bud, skulle jeg tro. Med vissheten om at aksjeposten kunne blitt solgt til en høyere pris, og muligens til en regional investor, må være med en viss bismak salget til Gjelsten Holding nå gjennomføres. Vanlige folk, som for eksempel en sjefredaktør, vil i alle fall tenke at det ikke er uvesentlig å følge opp kjøpere som allerede har meldt seg, for å forsikre seg om at en får det markedet virkelig er villig til å betale.

HI-aksjonær Bjørn Glistrup påpeker at selskapet er rene pengemaskinen.

– Helgeland Invest tjener penger og de spyttes tilbake i lokale bedrifter. Gjelsten må le godt. Han har fått minimum 50 prosent rabatt, mener Glistrup.

Nordgaard forklarer og forsvarer salget med at det ligger et langsiktig perspektiv bak Gjelsten Holding sitt kjøp av bankens aksjer i Helgeland Invest. Da ser hun nok noe annet enn det mange av oss andre ser.

– Denne investeringen er en spennende mulighet til å bidra med vår industrielle kompetanse knyttet til den videre utviklingen av Helgeland Invest og investeringene som ligger i selskapet, sa Bjørn Rune Gjelsten da det ble kjent at Gjelsten Holdning kjøper bankens eierandel i Helgeland Invest.

Vel, den investeringen og muligheten er altså ikke mer spennende enn at Gjelsten Holding før aksjene er kjøpt, vil selge dem videre.

Gjelsten Holding har, som en del av transaksjonen, inngått en opsjonsavtale med Asset Buyout Partners (ABP) som gir dem rett til å erverve aksjene i Mo Industripark AS og Helgelandsbase Holding AS. I løpet av ett år. Det vitner vel strengt tatt ikke om at Gjelsten Holding AS har interesse av noe langsiktig engasjement i Rana og på Helgeland.

Så er det da heller ikke i utgangspunktet Gjelsten Holding AS som har vist interesse for å få hånd om bankens eierandel i Helgeland Invest. Det er ABP som er interessert i å kjøpe Helgeland Invest, men på grunn av dårlig timing kommer Gjelsten Holding inn i deres sted. Og ikke overraskende er ABP mest interessert i posisjonene i Helgelandsbase og Mo Industripark. Og det er nettopp faren for at Mo Industripark kan komme i spill, som bekymrer Momek-eier Wiggo Dalmo.

Arvesølvet vårt, Mo Industripark, bør ikke selges til eksterne investorer, men ivaretas av aktører som sikrer langsiktig fokus på å utvikle industri og samfunn i Mo i Rana, sier han til oss.

Dalmo er ingen hvem som helst. Dette er usedvanlig klar tale fra en industrileder som gjennom flere tiår har bygd opp Momek Group, som nå teller nesten 450 ansatte. Momek er også en av de største leietakerne i Mo Industripark, så det er forståelig at Dalmo er opptatt av viktige rammevilkår i industriparken. Kommer den infrastrukturen i spill, kan det by på utfordringer for bedriftene og tusenvis av arbeidsplasser der.

Det er ikke uten grunn av Dalmo omtaler industriparken som arvesølvet vårt. MIP er tuftet på Norsk Jernverk og den meget vellykka omstillingsprosessen. På mange måter er MIP en del av vårt felleseie, selv om tida for offentlig eierskap av «Jernverket» for lengst er over. MIP er en del av byens identitet. Da må både HSB og de andre som nå velger å selge dette ut av regionen, finne seg i at kritiske røster hever seg.

Dalmo og Momek har, i motsetning til Nordgaard og HSB, tro på et lokalt eller regionalt eierskap.

– Det hadde vært fullt mulig å få til, og er noe som jeg håper kan bli den endelige løsningen, sier Momek-eieren.

MIP har lenge vært på lokale/regionale hender. Det kan den viktige industriparken fortsatt bli, til tross for Gjelsten og ABP sin inntreden. I dag eier nemlig Celsa Armeringsstål AS og Øijord Aanes AS over 50 prosent av MIP. Disse to selskapene, kan med aksjeloven i hånd, tre inn i budet til Gjesten/ABP og kanskje gjøre forkjøpsretten sin gjeldende. Et spennende scenario, spør du meg.

Det er ikke sikkert det er Gjelsten som blir den som ler best til sist.

Marit Ulriksen,
sjefredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken