Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Stort behov, mange tilbud – men for få studenter
NHOs kompetansebarometer viser en betydelig mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse i næringslivet, og utfordringen er særlig stor i Nordland. Regjeringens utsynsmelding peker på det samme. Behovet er stort og mye udekket i store deler av landet. Konkurransen om utdannet arbeidskraft gjør utfordringen for Helgeland større.
Det mangler ingeniører på Helgeland. Mangelen har vært der i en årrekke, og blir kritisk når Freyr nå har startet rekrutteringen til sin virksomhet. UITs ingeniørutdanning i Mo i Rana har imidlertid ikke trukket mer enn en håndfull søkere hvert av de årene tilbudet har eksistert. Statens finansiering av 90 studieplasser til UIT i Mo i Rana bidrar således lite til dekning av ingeniørmangelen.
Det mangler sykepleiere på Helgeland. Desperasjonen har ført til at det framskaffes finansiering for at VID skal kunne gi et midlertidig utdanningstilbud av sykepleiere i Sandnessjøen, halvannen times kjøring unna Nord universitets faste tilbud av det samme. I de siste opptakene har verken VID eller Nord universitetet klart å fylle studieplassene på Helgeland. Det var flere kvalifiserte søkere totalt da Nord universitet var alene om tilbudet.
Det mangler personer med IT-kompetanse på Helgeland. UIT starter ny bachelor i informatikk i Mo i Rana, uten å trekke særlig mange søkere. Nord universitets bachelor i økonomi, digitalisering og forretningsutvikling i samme by rangeres som et av landets beste studier i Studiebarometeret, men har plass til flere studenter.
Utviklingsprosjekt Nesna legger fram forslag om en rekke nye studietilbud i tillegg til lærer- og barnehagelærerutdanningen. Det er ønske om havbruksutdanning på Nesna. I Sandnessjøen vil de ha masterutdanning i barnevern. Høgskolen i Innlandet har fått penger til et nytt studium i ledelse og innovasjon på Ytre Helgeland, muligens fordi folk fra Ytre Helgeland ikke ser seg tjent med å studere ledelse og innovasjon i Rana?
Alle ønskene om utdanningstilbud er lett å forstå, for mangelen på utdannet arbeidskraft er stort på flere områder. Det er sammenheng mellom hvor ungdom studerer og hvor de jobber og bor etter studiene. 72% av de som tar utdanning ved Nord universitet og UiT, blir igjen i landsdelen etter endt utdanning. Men er det slik at flere tilbud fører til mer kvalifisert arbeidskraft? En vesentlig faktor mangler i debatten: Hvordan skal vi skaffe studenter til utdanningene?
Rekruttere studenter
Det å rekruttere studenter er viktig for å få kompetente medarbeidere til regionens arbeidsliv. Men det er ingen enkel oppgave.
Det mangler unge mennesker på Helgeland. I dag reiser helgelandsungdommer ofte ut for å ta høyere utdanning, mens ungdommer fra andre steder sjelden tar sin utdanning på Helgeland. Strategien har så langt vært å etablere flere utdanningstilbud på Helgeland. Men strategien har i stor grad feilet.
Å rekruttere studenter handler om attraktivitet: Om attraktive studier, om attraktive jobber, og om attraktive studiesteder og studentmiljøer. Helgeland har jobbene og studiene, mens det å skape studentmiljøer og nærområder studentene vil bo og studere i, ikke har vært på agendaen. Ungdom søker seg til studiesteder der de kan møte andre studenter, der de kan benytte kulturtilbud og møtes på sosiale arenaer. Der de kan dyrke andre aktiviteter i tillegg til å være student. Bortsett fra prestisjestudier som medisin og rettsvitenskap, er det en økende tendens til at studentene velger studiested før de velger studium. Hvordan kan vi skape et attraktivt studentmiljø også på Helgeland?
En felles strategi for økt attraktivitet
Utdanningstilbudet på Helgeland er større enn svært mange andre steder. Det er derimot behov for en kraftsamling om rekruttering av studenter til utdanningstilbud på Helgeland. Hvis de gode kreftene som i dag jobber på hver sin kant for å få flere utdanningstilbud, kan samles for et felles løft om rekruttering til høyere utdanning på Helgeland, kan vi kanskje få til noe?
Et felles løft bør ha et bredt perspektiv. Vi foreslår at det utvikles en felles strategi for rekruttering til høyere utdanning på Helgeland, en strategi som samler aktører og regioner. Her bør en samle seg om innsats for å rekruttere aktuelle studenter, ikke bare ferdig utdannede kandidater, til arbeidslivet på Helgeland. En slik strategi kan omfatte tiltak som bidrar til synliggjøring av Helgeland som en attraktiv utdanningsregion og tiltak som gjør studiespesialisering og høyere utdanning mer attraktivt for regionens egen ungdom.
Et viktig grep for å øke attraktiviteten er å samle studentene på Helgeland i færre studiemiljøer. Bare slik kan man få til miljøer der studenter møter andre studenter, steder med sosiale arenaer og andre aktiviteter som studenter etterspør.
I erkjennelsen av at mangelen på kompetansearbeidskraft er betydelig i hele landet, bør strategien også rette seg internasjonalt. Kompetansebehovet kan neppe dekkes uten internasjonal arbeidskraft. Internasjonale studenter som studerer i regionen, har større sannsynlighet for å bli igjen, de har en utdanning som er mer tilpasset regionens behov, og de lærer språk og forståelse av det norske samfunnet mens de studerer. Regjeringen har nylig innført studieavgift for internasjonale studenter utenfor EU, noe som vil medføre langt færre internasjonale søkere til studier i Nordland, og dermed færre ferdige kandidater. Det vil derfor være viktig å få på plass en stipendordning for internasjonale studenter som vil studere på Helgeland. Det bør i tillegg arbeides med rekrutteringskampanje internasjonalt, for eksempel slik at vi viser fram studiemuligheter og jobbmuligheter i en samlet kampanje.
Vi mangler et felles løft på Helgeland
Kan vi få til en samling om å lage attraktive studiemiljøer på Helgeland? Vi trenger en strategi som kan bidra til synliggjøring av Helgeland som en attraktiv utdanningsregion. Vi trenger å samle alle gode krefter for et felles rekrutteringsløft.
Er dere med?
Gry Agnete Alsos, dekan Handelshøgskolen Nord universitet
Bjørn Olsen, professor Handelshøgskolen Nord universitet
Les også:
200 millioner til utdanninger i distriktene. – Vet at mange kommuner i Nord-Norge sliter med å få tak i nok folk
Mangler 1.160 fagfolk – lyser ut 179 faste jobber
