Gå til sidens hovedinnhold

Etter et halvår med pandemi er det lett å glemme at vi hadde store utfordringer før koronaen traff oss

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste månedene har jeg brukt mye tid på å utvikle politikk for de neste årene. Partiprogrammet som Jonas presenterte i dag er Arbeiderpartiets plan for hvordan vi vil utvikle Norge. Vi vet at de store oppgavene løser vi best sammen. Arbeiderpartiet vil sikre arbeid til alle og bygge velferdsstaten sterkere over hele landet. Vi skal nå klimamålene og gå til kamp mot de økende forskjellene.

Etter et halvår med pandemi er det lett å glemme at vi hadde store utfordringer før koronaen traff oss. Klimakrisen må løses. Ulikhetene øker år for år, og stadig flere står utenfor arbeidslivet. Vi har alle sett at de sterke, felles velferdstjenestene er det som har sørget for at det har gått langt bedre for oss enn med land som USA og Storbritannia. En sterk offentlig helsetjeneste og noe så enkelt som at folk ikke mister inntekten eller jobben om de må holde seg hjemme på grunn av sykdom, bidrar til at dødstallene er lave, at få er innlagt på sykehus og at skolene og barnehagene er åpne.

Tiåret vi er begynt på vil medføre store endringer. Vårt svar er mer fellesskap.

Jeg har flere ganger besøkt de ansatte og tillitsvalgte ved Aker Solutions i Sandnessjøen. Der sto 40 familier i fare for å miste inntekt, og et lokalsamfunn sto i fare for å miste viktige arbeidsplasser. Linda Sandholm Nybakk er tillitsvalgt, men fikk en liten gutt for syv uker siden. Til tross for det har jeg hatt henne på tråden hver uke. Hun har bedt om hjelp, gitt innspill til oljepakka og vist en innsats på vegne av kollegaene sine som har imponert meg stort. Og det har hun gjort med den nyfødte, kledelig ikledd ei Liverpool-trøye, på armen. Fagbevegelsen altså!

Vi er rike på naturressurser i dette landet. Rein kraft, fisk, mineraler, hav skog og jord - og vi har verdens beste arbeidsfolk. Men tenk hva vi får til om staten bidrar mer? Om felleskapet trår til med kapital, støtter ny teknologi og bruker eierskap og offentlige innkjøp til å skape arbeidsplasser og kutte utslipp? Som utvikler industrien og bygger ny verdiskaping på skuldrene til den gamle? Som med havvindprosjektet, Træna vest, som Aker Solutions, Westcon Helgeland og bedriftene i Mo Industripark er perfekt posisjonert for å levere til? Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for krav som førte til at arbeidsplassene i Sandnessjøen ble redda. Det hadde vi ikke fått til om vi ikke hadde lytta til tillitsvalgte som Linda. Det er You´ll never walk alone i praksis.

Den kanskje viktigste grunnen til at jeg jobber knallhardt for å få til et regjeringsskifte er at størrelsen på lommeboka eller adressen til folk for ofte avgjør hvor god hjelp de får fra helsevesenet. Et av de møtene som har gjort sterkt inntrykk på meg var da jeg besøkte personellet ved luftambulansen i Tromsø forrige vinter. Det var krise i tjenesten, forsvarets helikoptre måtte settes inn, og hele landet fikk se konsekvensen av at helseforetaket og høyreregjeringen vektla pris fremfor kvalitet. Der fortalte en av pilotene hvordan han var redd for sikkerheten, hvordan krevende klimatiske forhold ble enda mer utfordrende og hvordan de gikk glipp av livsviktige minutter fordi verktøyet ikke virket som det skulle.

Alle som har sett 113 på NRK har sett hvor mye kompetanse og høyteknologisk utstyr som finnes i en ambulanse. Men den må jo nå frem, og den må komme i tide. Da jeg var ordfører i Lurøy, kom det forslag fra sykehuset om å sentralisere ambulansene og å flytte sykebilene fra Nesna og Konsvikosen nærmere Mo i Rana, og gjøre to om til en. Alle forstår at det tar lengre tid for folk med reisevei å komme til sykehus enn de som bor på Selfors, men trenger den tiden å øke? Vi fikk stoppet forslaget den gangen, men dersom vi skal fortsette å privatisere sykehustjenester, så blir det mindre til det vi alle skal ha felles, fordi noen skal tjene penger på å ta ut de enkle og mest lukrative delene av virksomhetene.

Som tidligere høyrestatsråd Viktor Normann skrev i boken «Ikke for å konkurrere» er oppdraget til en bedrift noe annet. Bedrifter skal tjene penger, bygge konkurransefortrinn og merkevare. Når Ap i Oslo har tatt over sykehjemmene i Oslo, så har det ført til en lønnsøkning på mellom 50 000 og 70 000 kroner for de ansatte. «Englene i hvitt» ble sikkert rørt av applaus. Men de fortjener faktisk også en anstendig lønn, ikke konkurranse som går ut på å få tak i arbeidskraften deres billigst mulig. Det er rett og slett urettferdig.

En annen ting som kan bli svært urettferdig er det grønne skiftet. Omstilling blir alltid urettferdig om ingen passer på at alle får muligheten til klare seg med trygghet for arbeid og inntekt. At alle er med. Når deler av det politiske Norge var villig til å sette 50 000 arbeidsfolk på gata fordi de jobba i leverandørindustrien, så viste de både manglende solidaritet med arbeidsfolk, men også manglende forståelse for hva vårt viktigste bidrag til klimakrisen skal være:

På samme måte som Linda og kollegaene hennes skal levere til havvind utenfor Træna skal norsk industri utvikles til å bli grønnere. Arbeidsfolkene på Langsetvågen har i mange år vist at deres kompetanse er like verdifull for grønn industri som for oljeindustrien. Og Mo Industripark er allerede grønn industri i verdensklasse. Men vi bygger ikke ny industri på skuldrene av den nåværende om vi etterlater den med brukket rygg. Og det blir ikke grønn omstilling med rød bunnlinje. Vi skal og vi må nå utslippsmålene i Paris-avtalen, og etterpå må vi videre. Men det fremste bidraget vårt skal være klimavennlige produkter og teknologi. Vi må leve av å redde klima. På den måten sikrer vi jobben til Linda. Vi sikrer pensjonen hennes fordi vi erstatter fallende oljeinntekter og vi sikrer fremtiden til gutten hennes fordi vi utvikler ny teknologi som løser klimakrisen.

Valget neste år er et retningsvalg: Skal vi satse på at felleskapet vårt skal løse de store oppgavene? Eller skal vi la det bli 12 år hvor skattekutt til rikfolk er løsningen på alle utfordringer, og der fjerning av formueskatten gir oss 50 mrd mindre å rutte med og tjuefem tusen nye nullskatteytere?

Bjørnar Skjæran,
Nestleder i Arbeiderpartiet

Kommentarer til denne saken