[AVISA NORDLAND] – Faren min brukte seks-sju timer på å komme seg hjem fordi ingen av de sju bilene han forsøkte å haike med, lot han sitte på, forteller en oppbrakt og skuffet datter, Gøril Laugsand (22), til Avisa Nordland.

Faren, Atle Martin Lund, reiste 29. desember tilbake til Steigen etter å ha vært på juleferie i Vadsø.

– Etter å ha gått og ventet i Bodø i cirka seks timer, tok han om ettermiddagen buss til Leinesfjord der han hadde bilen sin parkert. Da han kom dit rundt 21.00-tiden, viste det seg at bilen var gått tom for strøm. Det samme var mobiltelefonen hans. Pappa pakket da all bagasjen inn i bilen og begynte å gå den cirka 15 kilometer lange veien til Gylseth der han bor, med håp om å få haik underveis. Sju biler passerte ham, men ingen stoppet for å ta han på. Først like etter 04.00 om natten kom han hjem, utslitt, stiv og støl, forteller datteren.

Gjør vondt

Hun er veldig skuffet over at ingen bilister stoppet for å ta på faren.

– Det synes jeg var utrolig dårlig gjort. Jeg ser ingen gode grunner for å kjøre rett forbi et eldre menneske som går alene i mørket og prøver på å få haik. Det kan tyde på at det kanskje ikke er så lett å bli tatt vare på dersom du ikke selv er fra kommunen. Faren min har bodd i Steigen i mer enn ti år og trenger den hjelpen han kan få, også om det dreier seg om en biltur som kanskje bare tar ti minutter. For hans del tar det mange timer ettersom han har en protesefot rett under kneet. Det kan også gjøre vondt å gå lengre strekninger med protese. I slike situasjoner bør man stille opp for andre mennesker, selv om man ikke kjenner dem, mener Gøril Laugsand.

Ble etterlyst

Den vanskelige hjemreisen til faren, skapte også mye engstelse for resten av familien.

– Fordi både bilen og telefonen var gått tom for strøm, slik at pappa kom svært sent hjem, var det ingen av oss som fikk tak i ham på telefon. Han må sikkert ha sovnet av med det samme han kom hjem om natta, utslitt som han var. Han tok i alle fall ikke kontakt med oss da. Vi var veldig bekymret og valgte til slutt å kontakte politiet for å etterlyse han. Da det ble klart at pappa hadde kommet seg hjem for egen hjelp, gikk bekymringen over til sinne på grunn av at ingen hadde tatt seg bryet med å hjelpe ham, sier datteren Gøril Laugsand.