På Helgeland mener jeg vi minst har to strekninger som burde hatt gjennomsnittmåling, det er Korgfjelltunnelen og Toventunnelen

ANSVAR: Nullvisjonen forutsetter at trafikantene skal ta ansvar for egen adferd, gjennom å være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd, skriver Kjell-Idar Juvik.

ANSVAR: Nullvisjonen forutsetter at trafikantene skal ta ansvar for egen adferd, gjennom å være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd, skriver Kjell-Idar Juvik.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kjell-Idar Juvik skriver i Helgetanker om behovet for flere veistrekninger med gjennomsnittsmåling, et tiltak som faktisk får ned antallet trafikkdrepte.

DEL

HelgetankerDenne uka la Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og syv storbykommuner fram Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2018–2021.

Her foreslås konkrete tiltak for å nå målet om Nullvisjonen – en visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge.

Nullvisjonen forutsetter at trafikantene skal ta ansvar for egen adferd, gjennom å være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd.

Dette står i en grell kontrast til fartsoverskridelsen vi nettopp har lest om på Helgeland og gjennom Korgfjelltunnelen der en ung sjåfør har kjørt i hastigheter rundt 250–270 km/t og i tillegg har lagt ut skrytefilmer av dette. Tenk konsekvensen om noe hadde skjedd i denne farten. Og det er nettopp fart som er den største enkeltårsaken til dødsulykker.

Tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper, basert på dødsulykker i perioden 2005-2016, viser at:

For høy fart har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 42 prosent av dødsulykkene.

Rus har vært en sannsynlig medvirkende faktor i minst 21 prosent av dødsulykkene.

40 prosent av de drepte i bil brukte ikke bilbelte eller var feilsikret.

Uoppmerksomhet er blitt en økende risikofaktor i veitrafikken og hovedgrunnen til dette er den teknologiske utviklingen innenfor informasjon-, kommunikasjon- og underholdningsenheter. Samtidig har den teknologiske utviklingen gitt oss ny teknologi i bilene som er positivt for trafikksikkerheten.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjort beregninger som viser at dersom alle førere fulgte fartsgrensene, kjørte uten påvirkning av rus og brukte bilbelte, ville tallet på drepte vært redusert med 47 prosent og antall hardt skadde med 41 prosent.

Etter at det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet for alvor kom i gang rundt 1970 har det vært en klar reduksjon i tallet på omkomne i veitrafikken.

Antall drepte er redusert fra 560 i 1970 til 135 i 2016. Foreløpige tall viser at det var 107 drepte i veitrafikkulykker i 2017, av disse var 8 i Nordland. Dette er det laveste antall drepte i veitrafikken på 70 år. I 2016 var tallet for hardt skadde 656. Endelig tall for 2017 er ikke klart.

Dette til tross for at trafikkarbeidet (antall kjørte km per år) er mer enn tre ganger høyere enn i 1970. Det viser med all mulig tydelighet at et målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater.

I tillegg til at det har vært utført et langsiktig og systematisk arbeid for bedre trafikantadferd og sikrere veier, og den teknologiske utviklingen bidratt til at vi har fått en langt sikrere kjøretøypark.

Men det er viktig å fortsette dette målrettede arbeidet med å nå nullvisjonsmålet, en trafikkdrept er en for mye, derfor er nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet med sine konkrete tiltak viktig å følge opp.

Et av tiltakene som foreslås i tiltaksplanen og som er brukt med godt resultat de siste årene er streknings-ATK (fotobokser med gjennomsnittsmåling).

Transportøkonomisk institutt evaluerte i 2014 noen av strekningen som hadde fått installert streknings-ATK og konkluderte med at antall drepte og hardt skadde var halvert.

I forrige stortingsperiode vedtok Stortinget etter forslag fra Arbeiderpartiet at man skal ta i bruk disse på hardt ulykkesutsatte strekninger og lange tunneler etter faglige råd, noe som dessverre dagens regjering med samferdselsminister Solvik Olsen har vært tilbakeholden til i hele forrige stortingsperiode. Nå viderefører de dette også i denne perioden om man tolker regjeringsplattformen mellom Høyre, FRP og Venstre riktig, der sier de at det er et mål å begrense bruken av streknings-ATK. Mener de virkelig dette når det kan dokumenteres at dette redder liv.

På Helgeland mener jeg vi minst har to slike strekninger som burde hatt streknings-ATK installert, det er Korgfjelltunnelen og Toventunnelen, dette har jeg tidligere foreslått både som ordfører og som stortingsrepresentant, ikke for å ta flest mulig som kjører for fort, men for å hindre katastrofale ulykker. Men dessverre har ikke dette fått gjennomslag så langt.

Så får vi se om regjering er villig til å se på nytt på dette for disse strekningene, som er et av flere tiltak for å unngå slike villmanns kjøringer som vi har opplevd flere ganger siden tunnelene sto ferdige.

Som foreldre er det viktig at vi er bevist på dette med fart og bilkjøring for våre ungdommer, risikoen for å bli drept eller hardt skadd (per kjørte km) er om lag tre ganger høyere for bilførere i alderen 18–24 år sammenlignet med bilførere i alderen 25–64 år. Og det er 18 og 19-åringer som skiller seg ut med særlig høy risiko.

Alle gode tiltak som kan være med på å nå nullvisjonsmålet må vi ta i bruk. Et hvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år.

Ha en god og trygg helg enten du skal ut i trafikken eller ut på tur.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags