Passer på hverandre: Ragnhild Johansen, Judith Ødegård og Åge Kristiansen.

Ragnhild bor på privat eldrehjem: – De som er dårlig til beins pleier å trene her på altanen. «Då fær di att og fram» med rullatorene her forbi vinduene

Publisert
DEL

Utenfor vinduene til Ragnhild, går det daglig noen «att og fram» med rullatorene sine.

– Jeg var 80 år da jeg flyttet hit, sier Ragnhild Johansen. Det er snart syv år siden nå. Ragnhild er en av mange fra Dalsgrenda som finner trygghet og selskap i å bo på eldresenteret.

På nedsiden av huset er det bygget en lang altan som strekker seg langs hele husets lengde, og hvor beboerne kan trimme under tak ved behov.

Les også: Bygde privat eldresenter og driver det på doning. - Det er alltid noen som rundt og passer på at folk står opp

– De som er dårlig til beins pleier å trene her på altanen. «Då fær di att og fram» med rullatorene her forbi vinduene, forklarer Ragnhild og peker.

På veggen inn til gangen, henger en rekke portrettbilder av noen av de 10 barnebarna og 12 oldebarna, pluss flere bonusbarnebarn og -oldebarn. Hun har 40 stykker i sin nærmeste familie, og det var nettopp familien som bidro til bestemmelsen om å flytte.

– Jeg bodde på bakken og ungene begynte å bli redde for meg. Jeg har ikke angret en dag. Det er aller tiders å bo her, forteller Ragnhild som syns valget var enkelt etter at hun fikk blodpropp i en fot.

– Og så er vi trygge, vi også. Vi vet at de ser etter hverandre, smetter datteren Astrid Kristiansen inn.

Musikalsk besøk

Fire ganger i året kommer distriktsmusikerne i KammeRana på besøk og spiller for beboerne. Ragnhild syns de musikalske besøkene er så trivelige at hun leter fram nettbrettet for å vise fram bilder fra forrige gang.

– Det er altså så artig, at.

– Men uten eldresenteret, hva hadde du gjort da?

– Jeg hadde nok selvfølgelig vært hjemme ennå, men da ville jo ungene vært redde for meg. Jeg var 80 da jeg flytta, så det var passelig.

En av grunnene til at det er så lettvint på heimen, er at hun alltid har noen å ringe og be om hjelp. Vedkommende står inne på kjøkkenet nå. Åge Kristiansen anser seg selv som «en slags vaktmester» selv om verken han eller noen andre har tatt ut en krone i lønn. Han doner, hjelper til, skifter lyspærer og strør sand. Ikke minst er han behjelpelig for svigermor Ragnhild, men også for de andre som bor der.

– Er det mye å holde styr på?

– Det er nå bare noe småtterier, jeg er jo ikke egentlig vaktmester, sier han unnskyldende.

– Han kan alt mulig, avfeier Ragnhilds venninne og nabo, Judith Ødegård, som akkurat kom inn altandøra.

– Jeg holder dem nå med egg, de fulingene her. For jeg har 14 høner som legger ett egg hver dag, sier Åge.

Har huset ennå

Judith kom flyttende hit for 11 år siden etter at hun ble enke.

– Jeg er i huset om somrene, så det har jeg som et slags fritidshus, men om vinteren vil jeg ha folk omkring meg hele tiden. Det er kjekt å ha det sånn, forteller hun.

– Jeg ser hvor mye eldre de blir på vinteren, og så livner de til igjen på våren, sier Åge.

– Syns du vi taper oss om vinteren? spør Judith og Ragnhild og bryter ut i latter.

Artikkeltags